Bokelskere.no

Har du lest "Å leve et liv, ikke vinne en krig" av Anna Kåver?
(kom på den siden omslaget er det samme, bare oransje sommerfugl).

Å kunne forsone seg med livet, akseptere det som det er, og gjøre det beste ut av det - er det en evne vi er i ferd med å miste? En viktig årsak til psykososiale problemer som så mange strever med? I dag finnes det knapt grenser for hva vi skal/kan gjøre eller kjøpe for å bli vellykkede og lykkelige. Satt på spissen er livet for mange et jag for å tilfredsstille alle sine behov - til enhver tid.

Anna Kåver skriver varmt og innsiktsfullt om å godta seg selv og sitt eget liv. En bok til ettertanke og visdom.

Jeg er lite sportinteressert, så det blir ikke det jeg kommer til velge som lesestoff i sommer. Knut Hamsun Abroad, International Reception av Peter Fjagesund har jeg nettopp bestilt og vil lese når jeg får den for hånden. Noen bøker av Anna Kåver er også under bestilling som jeg vil fordype meg i. Deretter blir det litt biografi og krim.
Akkurat nå leser jeg Pumasommer av Merete Junker. Deretter blir det Den usynlige broen - begge er bøker fra biblioteket.

Jeg må si meg uenig med deg. Jeg, som strengt tatt er "allergisk" mot såkalte selvhjelpsbøker, likte Å lese et liv, ikke vinne en krig svært godt. Nå har jeg riktignok lest boken ganske raskt og så gitt den bort, og det er en stund siden. Men det som sitter igjen hos meg, er at Anna Kåver setter fokus på noe sentralt i vår tid – en evig higen etter at alt skal bli bedre, alt skal være perfekt, alle behov skal til enhver tid være dekket osv. Sånn er ikke livet.

Du sier at Kåver bruker ordet aksept feil, at det hun egentlig skriver om er ”å erkjenne tingene som de er”. Er ikke det nettopp å akseptere. Å stikke fingeren i jorden, se at dette er mitt utgangspunkt og mine forutsetninger - og så gjøre det beste ut av det. Det betyr selvfølgelig ikke at vi ikke skal strekke oss, gjøre det vi gjør så bra som mulig, utvikle oss og anstrenge oss. Men med et realistisk utgangspunkt - og mål. Dette mener jeg er kjernen i Kåvers bok, hennes kloke og oppmuntrende ord til oss.

Da jeg leste boken, kom jeg i tanker om noen ord av Frans av Assisi, også brukt av den amerikanske psykoterapeuten og forfatteren Virginia Satir:

Gud, gi meg sjelefred til å godta de tingene jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de tingene jeg kan endre, og visdom til å se forskjellen.

Jeg er "allergisk" mot såkalte selvhjelpsbøker og har ikke lest noen av de nevnte.
Likevel vil jeg anbefale èn Å leve et liv, ikke vinne en krig av Anna Kåver

Jeg siterer hva jeg selv har skrevet om boken:

"Å kunne forsone seg med livet, akseptere det som det er, og gjøre det beste ut av det - er det en evne vi er i ferd med å miste? En viktig årsak til psykososiale problemer som så mange strever med? I dag finnes det knapt grenser for hva vi skal/kan gjøre eller kjøpe for å bli vellykkede og lykkelige. Satt på spissen er livet for mange et jag for å tilfredsstille alle sine behov - til enhver tid.
Anna Kåver skriver varmt og innsiktsfullt om å godta seg selv og sitt eget liv. En bok til ettertanke og visdom."

Et godt motstykke til alle disse bøkene som vil ha oss til å bli flinkere til et eller annet.
Prisverdig at Bergen bibliotek prøver å rydde opp.

Å leve et liv, ikke vinne en krig!
Vel, med det navnet så hadde jeg kjempe forventninger til denne boka. Jeg håpte på at den kunne hjelpe meg til å få det litt bedre, streve litt mindre. Optimistisk.
Så enkelt var det nok ikke, nei.
Fra kapittel 5, der man bli introdusert for hvordan man skal kunne akseptere, og ut syns jeg forfatteren bare gjentar og gjentar og gjentar seg selv til det kjedsommelige. Måten å akseptere på som blir beskrevet i boka er egentlig bare en videreutviklet versjon av mindfulnessen sin puste-meditasjon.
Føler dessuten at ordet aksept er et feil ord utfra det forfatteren skriver om. Jeg opplever at hun skriver om å erkjenne at ting er som de er.
Derimot så syns jeg forfatteren har funnet endel fine og forklarende bilder og metaforer på ting! Disse liker jeg godt!
Navnet fenger nok dessverre mye mer enn innholdet i boka....

Ikke mitt førstevalg når det kommer til lesestoff, men jeg gjør som jeg får beskjed om. De konkrete øvelsene bak i boka er greie nok om ikke akkurat nyskapende. Ellers er teksten overylt av bilder og store ord, alt for skravlete i formen for meg.

Jeg leser aldri/veldig, veldig sjelden selvutviklingsbøker. Grunnen til det er at jeg synes alt for ofte de kommer med enkle løsninger. Denne boken er ikke noe unntak. Når man sammenligner hvordan man takler og aksepterer dårlig vær med hvordan man aksepterer dyptliggende problemer, så melder jeg bare pass. Boka har noen øvelser i slutten av boka, men heller ikke det er særlig nytt. Det beste ved boka var bruk av Tove Janssons sitat fra Snusmumrikkens vårvise på side 30.