Lillevi som svar til Jostein Røyset :
08:25, 11. desember 2013* Diskusjon: Øst for Eden 2 - felleslesing
Absolutt!
Det slo meg at eksperten som instruerte Adam og sønnene, like gjerne kunne ha vært hentet fra vår tid - fra dataalderens og pc'enes barndom, da vi (i hvert fall jeg) sto rådvill og forsøksvis nikkende i pc-butikken, fullstendig prisgitt jyplingen bak disken som (i egne øyne i det minste) kunne "alt om data'".
En skattkiste for språkelskere
Jeg elsker ordbøker, og Norsk etymologisk ordbok av Yann de Caprona seilte elegant inn på favorittplass!
En omfangsrik ordbok som forteller om mer enn 12 000 norske ord – deres avstamning, opprinnelse, slektskapsforhold og betydning. Å studere ordenes historie, deres opprinnelse og vandringer gjennom tid og land, er i seg selv artig og inspirerende. Det gir en dypere forståelse for ordenes betydning, og er til stor nytte for alle som beflitter seg på å skrive presist og korrekt. Det er en myte at norsk er et fattig språk. Innflytteren Caprona hjelper oss å se rikdommen i språket vårt!
Her finnes mange godbiter. Jeg tar med et par som bør ha spesiell interesse for bokelskere: bok: samling trykte ark som er innbundet (…) fra norrønt bök-: trolig beslektet med det norske plantenavnet bøk siden germanerne skrev orakelstaver på trestykker av for eksempel bøk.(…) På flere språk stammer ordet ”bok” og andre samlinger av skrifter fra det materialet man skrev på.” Vi får så flere eksempler på uttrykk for ”bok” ut fra det materialet som er brukt i fremstillingen.
”lese: forstå skrift, studere osv. Av norrønt lesa ”plukke, samle; lese”, avledet av germansk lesan- ”samle, lese”. Betydningsutvidelsen fra ”plukke, samle” til ”lese” (det vil si ”samle bokstaver til et ord”) skyldes påvirkning fra latin legere ”plukke, samle, lese”. (…) Dette finner vi også i litauisk - lèsti ”hakke, plukke, samle opp (med nebbet).
Flere ord følges av utdypende historisk informasjon. Under for eksempel ”lese” får vi vite at den gamle indoeuropeiske kulturen opprinnelig var en muntlig kultur. Indoeuropeerne ble kjent med skriftspråket gjennom kontakter med folk fra Midtøsten, men beholdt sin skepsis mot det skriftlige i flere hundre år.
Boken er organisert etter hovedtemaene: mennesker, naturen, dyrelivet, hverdagen, samfunnet, noen yrker og fag, språket. Jeg forstår forfatteren begrunnelse for denne inndelingen, samtidig gjør den det litt tungvint å slå opp. På den annen side inneholder boken et fullstendig stikkordregister som er til god hjelp.
Caprona serverer ikke bombastiske påstander. Han drøfter gjerne flere mulige betydninger av et ord, og flere mulige utviklingsveier. Dette styrker bokens troverdighet og gjør den enda mer spennende. Den er, så langt jeg kan bedømme, et grundig og gjennomarbeidet verk. Caprona arbeidet med boken i syv år, hvorav ett med korrekturen. En imponerende bragd!
Det hører med til historien at de Caprona ikke kom til Norge før i 1985. Hans mor er svensk, hans far fransk-amerikansk, og han vokste opp i Italia. Han snakker flytende fransk, italiensk, engelsk, svensk og norsk, og har studert latin og nygresk - en mann med et usedvanlig godt språkøre og evne til systematisk arbeid.
En liten morsomhet til slutt: ”troll av norrønt troll av omdiskutert opprinnelse, kanskje beslektet med middelaldertysk trol(le) ”uhyre, spøkelse, troll, grov person”. Så er trollene kanskje ikke er så urnorske som vi liker å tro!
En skattkiste og et must for enhver som er interessert i språk!
Lillevi som svar til Øystein L :
15:40, 9. desember 2013* Diskusjon: Engelske ord i norsk språk, eller kanskje omvendt
I anledning denne diskusjonen vil jeg slå et slag for Norsk etymologisk ordbok av Yann de Caprona. En koloss av en ordbok som forteller historien mer enn 12 000 norske ord – deres avstamning, opprinnelse, slektskapsforhold og betydningshistorie. Å studere ordenes opprinnelse og vandring gjennom tid og land, er ikke bare artig i seg selv, det gir også en dypere forståelse for ordenes betydning.
Siden boken tar for seg norske ord, handler den ikke direkte om det du etterspør, Øystein, nemlig norske ords vandring ut i verden. Men noen finner vi da, for eksempel ”ski: redskap til å skli på snø med. Norsk ord som er blitt internasjonalt under ulike stavemåter som walisisk sgi, italiensk sei og spansk esquí.” (Ja, jeg ser at du også nevner ski.)
Om ordet troll skriver de Caprona: ”Av norrønt troll av omdiskutert opprinnelse, kanskje beslektet med middelaldertysk trol(le) ”uhyre, spøkelse, troll, grov person”. Så kanskje trollene ikke er så urnorske som vi liker å tro!
En skattekiste og et must for enhver som er interessert i språk!
Oi, oi, takk skal du ha! (er korrigert)
Vi skal kanskje ikke legge for mye i det ....
Bind 2 av Øst for Eden er neste bok ut i vår felleslesing av John Steinbeck.
Leseperioden er fra fredag 6.12 til fredag 27.12., altså tredje juledag.
Som flere har påpekt, bind 1 og 2 må ses som en helhet. Først nå, når vi etter hvert har lest hele verket, får vi et skikkelig grunnlag for å vurdere det. I tråden for bind 1 er det flere momenter vi gjerne kan gå videre på. Her er mangt å gripe fatt i, for eksempel:
- tittelen
- det kvinnesynet som formidles
- bokens sentrale motiv: ”den gamle brødrekonflikten mellom Kain og Abel, som er en del av den bibelske urhistorien”. (Bjørg referer Nils-Petter Enstad)
- Adams og Cathys rolle i/ansvar for brødrekonflikten
- hva vil Steinbeck med dette verket
- og ikke minst – hva betyr avslutningen
Dette er bare løse tanker fra meg. Alle synspunkter er velkomne!
• Bokelsker-siden for Øst for Eden 2, med sitater og etter hvert kanskje også bokomtaler og øvrige diskusjonstråder
• Samletråden for felleslesingen, dette er stedet å komme med generelle betraktninger om Steinbecks forfatterskap
God lesing!
Lillevi som svar til Kaia Svaan :
17:53, 2. desember 2013* Diskusjon: Kaia Svaan om Ni liv historien om Jan Baalsrud av David Howarth av David Howarth
Det er sånt en blir bokelsker av! All ære til mor og mormor. Takk for at du lot oss få ta del i dette trivelige sommerminnet, Kaia.
Det ble denne - Wild Spain, The Animals, Plants and Landscapes av Teresa Farino! Gaven er overlevert i de rette omgivelser. Stor suksess! En nydelig bok med informativ og interessant tekst og ubeskrivelig flotte fotografier. Dette er en bok jeg trygt anbefaler til alle som er interessert i Spanias mangfoldige dyreliv, planteliv og vakre landskaper.
Fotografiene står til en klar 6-er. Hele teksten har jeg ennå ikke lest; den må derfor foreløpig forbli uten terningkast.
Tusen takk for tipset, annelinguea
Lillevi som svar til Hedvig :
13:28, 28. november 2013 Diskusjon: Kan dere hjelpe med et desember-dikt?
Jeg har valgt Årsskifte av Kolbein Falkeid til mine julekort i år. Kanskje det også kan passe for damene dine. Lykke til, Hedvig!
ÅRSSKIFTE
Nå gløtter tiden
på timeglasset:
- Et sandkorn faller.
- Et år forsvinner.
Vi står tilbake
og raker sammen
en liten gravhaug
av gamle minner.
Vi raker sammen
og ser tilbake.
Tilbakeblikket -
hvor tungt det veier!
Så kaller tiden
fra svingen forut,
og vi må vandre
med hva vi eier.
:-)
Skulle ikke du sitte ved skrivebordet og skrive ....
Lillevi siterer Øst for Eden av John Steinbeck (side 133)
02:25, 24. november 2013 Ingen har det som favoritt.
Kanskje samtalens kunst nettopp er å få andre til å utfolde seg.
Lillevi siterer Øst for Eden av John Steinbeck (side 22)
17:36, 22. november 2013* Ingen har det som favoritt.
Jeg tror menneskesinnet i sine dypeste og mørkeste skikt har en egen måte å hanskes med problemer, forkaste dem eller løse dem. Denne prosessen setter stundom krefter i sving som mennnesket selv ikke vet at det har.
En trøst å høre at jeg ikke er alene om skuffelsen. Jeg har riktignok ikke lest Øst for Eden tidligere, men forventningene var høye. Jeg klarer heller ikke å sette helt ord på hva det er som svikter, synes du gjør det ganske bra, gretemor.
Jeg har så vidt begynt på bind 2, og håper at Bjørg har rett; at dette bindet er bedre.
God helg!
Lillevi som svar til MiaMaria :
23:34, 19. november 2013* Diskusjon: Kjærlighetens dag! Romantisk bok?
Lidenskap - Tatt av vinden damper av lidenskapelig kjærlighet!
Du gir svaret selv: "det er gjennomføringen som er problemet", og i et annet innlegg: "jeg er ekspert på å legge bort ting". Du bruker en mengde ord til å fabulere omkring dette, komme med unnskyldninger for deg selv og invitere bokelskere til å ta del i alt dette (ingen kritikk, for all del, bare mine observasjoner).
Vil du skrive, så gjør det. Er svaret ja, er det en ting som gjelder - selvdisiplin. Sett deg ved skrivebordet og skriv. Hver dag. Ett skrevet avsnitt, i beste fall en hel side, er langt mer enn blanke ark. Legg bort alle "hvis", "hva skjer nå", "er dette bra nok", osv, og jobb! Ja, jeg vet, det er lettere sagt enn gjort. Men når jeg svarer deg såpass direkte og (kanskje) brutalt, har det med to ting å gjøre:
Jeg vet hva du snakker om, tro meg.
Og
Jeg er blant dem som liker dine små epistler her på bokelskere. Du kjenner sikkert uttrykket: "ti prosent talent, nitti prosent hardt arbeid". Jeg tror du har noe, de ti prosentene talent (?), som du kan utvikle til noe langt mer. Skal du lykkes med det, ligger nøkkelen i hardt arbeid.
Jeg ønsker deg all mulig lykke til, Jengeno, og ser frem til den dagen jeg har dine ord mellom stive permer.
Lillevi siterer Øst for Eden av John Steinbeck (side 182)
20:14, 19. november 2013 Ingen har det som favoritt.
Ingen spørsmål er pinlige eller støtende unntagen de som røper nedlatenhet.
Lillevi som svar til Jostein Røyset :
18:09, 18. november 2013 Diskusjon: Øst for Eden 1 - felleslesing
Jeg må innrømme at etter vel to hundre sider er jeg fortsatt ambivalent til Øst for Eden. Jeg synes bind 1 er svært variabel; noen partier medrivende og gripende, andre for ordrike, nærmest svulstige og langdryge. God underholdning – ja, men noe mer …
Mens det i de sylkorte Om mus og menn, Alle tiders torsdag og Cannery Row var åpenbart (i hvert fall for meg) hvorfor personene måtte handle som de gjorde, forstår jeg dem ikke helt i Øst for Eden. Det til tross for forfatterens forklaringer og symbolbruk. Jeg reagerte spesielt på dette i begynnelsen, for eksempel Charles’ ubendige raseri overfor Adam. Charles er sjalu, jeg leser at det er slik, men klarer ikke å kjenne/leve meg inn i Charles kvaler. Chathys historie derimot, for ikke å snakke om Mr. Edwards, trer mer levende frem for meg. Men jevnt over forblir karakterene for uklare, (sjablongmessige er kanskje å ta vel hardt i…).
Jeg trengte en del sider for å bli grepet av Vredens druer og Vår misnøyes vinter. Men da disse bøkene først hadde tatt tak i meg, opplevde jeg en ganske annen intensitet og nerve i dem. Spesielt i Vredens druer levde jeg med i personenes strev og dilemmaer så det nesten gjorde vondt. Kanskje var det spesielt de dilemmaene personene stilles overfor, jeg opplevde sterkere i de to nevnte titlene. I Øst for Eden lar denne medfølelsen og innlevelsen vente på seg.
Jeg får rett og slett ikke helt tak i hva jeg synes om Øst for Eden. Er det humoren jeg savner? Selvironien? Gullkornene av livsvisdom? Ønsker jeg mer «show it, don’t tell it»?
Eller er det min egen sinnsstemning som ikke harmonerer med denne boken akkurat nå?
Jeg ser at mange av dere har lest boken før og har store forventninger til å lese den igjen. Vil nødig være en gledesdreper. Tvert imot, jeg trenger inspirasjon og oppmuntring!
Lillevi som svar til Jostein Røyset :
19:19, 15. november 2013 Diskusjon: Øst for Eden 1 - felleslesing
Tusen takk, Jostein!
Jeg prøver å følge diskusjonene, men nettilgangen her er svært variabel (vet aldri når jeg har nett eller ikke).
Er godt i gang med Øst for eden, nok en god bok av Steinbeck, men svært forskjellig fra de andre jeg har lest. Nesten vanskelig å tro at det er samme forfatter som har skrevet Alle tiders torsdag, Cannery Row og Om mus og menn. Så langt har ikke den mer ordrike Øst for eden grepet meg på samme måte. Men for all del, det er driv over fortellingen.
Tusen takk for fine tips!
Jeg tar gjerne imot flere:-)
Sist sett
