Bokelskere.no

Boken begynte bra men etter hvert ble det altfor mange gjentagelser, så mange at det gikk over til å bli kjedelig og med flere lengre perioder med lite/rolig/ kjedelig handling med tanke på at dette er en thriller så må jeg si at den ikke helt innfridde forventningene. Boken kunne med stor fordel vært kuttet kraftig ned på for mye av det som skjer midtveis tilfører ikke historien noe særlig.

En fortvilet person prøver å rane en bank, men banken er kontantfri. Vedkommende rømmer inn i nærmeste oppgang da det trues med politiet. En dør står åpen, og raneren havner midt i en boligvisning. Der inne finnes en broket forsamling - en høygravid kvinne, to eldre IKEA-misbrukere, en inkompetent megler, en tverr millionær, og en mann med kaninhode. Gislene frigis, men da politiet entrer leiligheten er den tom, men blodig. Det veksles mellom hendelsene i leiligheten og avhør av vitnene hos politiet.

Jeg digger Backman, men synes boka er rotete. Det er så mange digresjoner at man blir svimmel. De dysfunksjonelle avhørene gjør meg irritert. Det blir rett og slett for mye av det gode.
Boka skal diskuteres i Bokklubb med Marte og Malin neste uke, så jeg kommer til å fullføre, men hadde nok ikke gjort det hvis ikke så var tilfelle.

FANTASTISKE ØYEHAUG!
Novellesamlingen "Vonde blomar" av Gunnhild Øyehaug er noe av det rareste og mest fantastiske jeg har lest på lenge!
Samlingen inneholder 25 noveller og tittelnovellen viser til "Det vondes blomar" av Charles Baudelaire.
Her finner vi en gammel kvinne som ligger på sykehjem og får besøk av en løve på rommet. Her finnes noveller som protesterer på andre noveller i samlingen fordi de sluttet ikke slik denne ville. Her er det døde kvinner som bestiller flybilletter og en som mister en del av hjernen sin mens hun sitter på toalettet.
Om tre venner som treffer hverandre igjen etter mange år og er strandet ute i villmarken og mest sannsynlig har blitt karakterer i hverandres bøker.
ABSURD javisst. Det er bare fornavnet.
Her er det bare å la all logikk seile sin egen sjø og bli med på ferden for det er et helt unikt og merkelig univers Øyehaug har skapt. På en eller annen måte så gav de fleste novellene mening selv om jeg ikke skal påstå at jeg fikk taket på absolutt alle.
Det er ingen tvil om at Øyehaug kan skrive og hun er en unik litterær stemme.
Jeg pleier egentlig å skrive om hver novelle når jeg skriver om novellesamlinger men her er det best å bare skli inn i universet uten å vite for mye på forhånd.

ANBEFALES!

Jeg sliter jeg også, men det er vel neppe noen trøst for deg 😊

Kanskje det henger sammen med at jeg føler meg litt lurt. I omtalen heter det:
«Med utgangspunkt i sine konkrete erfaringer, reflekterer han rundt natur og kultur, livets veivalg og verdier. Hans bok er blitt en klassiker for livsfilosofer, sivilisasjonskritikere og naturelskere.»

Med alle forbehold, jeg har bare lest vel førti sider, men jeg føler meg som sagt litt lurt og skuffet. Jeg opplever at Thoreau generaliserer og moraliserer og romantiserer et «primitivt» liv. En tredve år gammel mann uten forpliktelser som forteller oss hvordan vi skal leve livet vårt.

Jeg leser fortrøstningsfullt videre i håp om at refleksjonene av allmenn interesse kommer etter hvert. Håper du henger med videre, Hilda. Lykke til, til oss begge!

Dette var en velskreven debut om et heller betent mor & datterforhold. For hva skjer når man utleverer seg selv og ikke minst de nærmeste ved å gjøre dem til karakterer i en roman og er det nok å sette ordet «roman» på fremsiden og tenke at nå er alt greit? Nå kan vi skrive hva vi vil? Hvor går grensen mellom virkelighet og fiksjon? Dette og flere spørsmål tar Høegh opp i denne boken.

Man har kanskje lest romaner hvor det voksne barnet utleverer foreldre i den såkalte virkelighetslitteraturen. Danske Pernille Høegh har i denne romanen tatt oss med til motparten for hvordan opplever foreldrene og i dette tilfelle moren å bli utlevert av sin datter på denne måten?

Les gjerne hele omtalen min her.

Mani har tatt master i økonomi ved BI. Han trodde det skulle bli «piece of cake» å få seg jobb. Helst vil han til det private næringsliv. Det er der de store pengene er, men han ender opp i Oppvekstdepartementet. Dårligere betalt og lavere status. Han lyver om lønnen til kjæresten, Meena. De har planer om å gifte seg når Meena har gjort ferdig studiene.
På jobben får Mani føle på de kulturelle forskjellene. Han kommer fra Haugenstua, og tror at det beste stedet å spise i Oslo er Theatercaféen. At å bo på Skillebekk er bedre enn å bo i Gamlebyen. At å dra på ferie til Dubai trumfer Sør-Amerika.
Så kommer juli 2011, og alt snus på hodet.

Litt trå start, og det meste som foregår i departementet er langdrygt. Liker best det som skjer utenom Manis jobb. Boka er godt skrevet, og verdt å få med seg. Mulig andre som er mer interessert i byråkratiet liker den delen bedre enn meg.

Jeg har det på samme måte som Marit (se lenger ned i tråden)! En krevende bok å få en god forståelse av. Med det tempoet som jeg holder, er jeg garantert ikke er i mål 27. september. I hvert fall ikke hvis jeg skal gå inn i denne teksten for fullt alvor.
Kjell, vil du vurdere å utvide leseperioden med en uke.

Tiltredes og takk!

En utrolig sterk og ikke minst provoserende beretning om behandlingen man får etter å ha blitt utsatt for overgrep. Det blir forventet at man skal tie om det man har blitt utsatt for.

Det stormer rundt boken om dagene for det er krefter som vil at boken skal bli trukket tilbake, jeg håper for all del at den ikke blir det for dette er en utrolig viktig bok. Så for all del, les den!

Les gjerne hele omtalen min her.

12 år gamle Edward og familien skal flytte fra New York til Los Angeles. De skal fly, og flyet er fullt. Moren til Edward sitter på business class for å jobbe, mens Edward, broren og faren er henvist til økonomiklasse. Det som ikke skal skje skjer. Flyet styrter. Edward er eneste overlevende, selv om han selvsagt er hardt skadet. Tanten og onkelen adopterer ham, men Edward har det vanskelig. Han sliter med å finne seg til rette sammen med morens søster og onkelen. Følelsene har han stengt av for å overleve, og å spise blir en kamp. Kan han noensinne blir såkalt normal igjen? Hvordan skal han klare å leve, og ikke bare overleve? En dag oppdager han noe som muligens kan lede ham på riktig vei.

En sidevender hvor historien veksler mellom Edwards tanker, og de forskjellige passasjerene på flyet. Veldig engasjerende.

Boken er forfatterens selvbiografi, og ble forbudt noen år i hjemlandet Irland.

Da Brendan er 16 år, har han ankommet Liverpool fra Dublin for å sprenge et kaianlegg for IRA. Han blir arrestert før han rekker å utføre attentatet. I 2 måneder satt han i varetekt i Waltonfengselet. Det var harde bud med lite mat og vold, men også vennskap. Etter at han fikk dommen, 3 år på Borstal, var han et kort opphold på en anstalt, hvor han hadde det ganske bra. Så mye mat han orket, og greie voktere. Heldigvis havnet han sammen med flere av vennene sine på Borstal. Ettehvert viste det seg at det ikke var så stor forskjell på engelske, skotske og irske ungdommer. Det var muligens grunnen til at boka ble forbudt i Irland en periode.

Variert språk med diverse dialekter som guttene bruker. Interessant og fengende.

Leses i Elidas 1001lesesirkel i september der vi skal lese mannlig forfatter.

DETTE ER EN OPPFØLGER MED GODT DRIV og det var med ganske høye forventinger jeg satte i gang med boken for dette har vært en etterlengtet oppfølger så fallhøyden var rimelig stor. Jeg ble ikke direkte skuffet for dette var en bra bok, både godt skrevet og hadde et godt driv gjennom mesteparten av boken til tross for at det ikke alltid skjer så veldig mye.
Likevel må jeg innse at den ikke nådde helt opp mot debutboken, til det ble jeg tidvis ikke nok berørt verken av Mani som person eller hans historie. Nå er det kanskje urettferdig å sammenligne Mani med Jamal og Mo, men når jeg vet at forfatteren har klart å skape karakterer jeg så til de grader ble involvert i så oppleves det som en aldri så liten «downhill» når så ikke skjer.
Jeg skal ikke påstå at forfatteren har gjort en dårlig jobb når han skapte karakteren men jeg som leser fikk ikke alltid den nødvendige kontakten med ham og dette trekker noe ned på helthetsinntrykket.

Les gjerne omtalen min her.

Et enkelt men forsåvidt greit plott med tema som blant annet metoo og drap, men hele boken ble ødelagt av overforklaringer og sterkt overdreven bruk av metaforer som ødela mye mer enn det gagnet boken. Når det er to til tre metaforer etter hverandre for å beskrive den samme tingen vitner det om at forfatteren ikke har særlig høye tanker om leseren og hva denne får med seg.
Dette er en lettlest såkalt "kosekrim" og noen av bøkene i serien har jeg kost meg skikkelig med, men denne gangen var det kun staheten min som gjorde at jeg orket å høre den ferdig.

Hvert kapittel i boka har en fortellerstemme. Felles for dem er at de her helt eller delvis innfødte - dvs indianere. Det er Edwin som leter etter faren sin, Jacquie Red Feather som er på vannvogna - igjen, Orvil som har lært seg indianerdans i hemmelighet, Opal Viola Victoria Bear Shield - Orviles grandtante og halvsøster til Jacquila, og Blue som arrangerer årets happening - powwow. Powwow er en stor sammenkomst for Amerikas urbefolkning. Der skal det blant annet danses, og noen har også uhederlige hensikter.

Det er i Oakland det hele foregår, og hver stemme er unik. Interessant, annerledes og lærerik. Spenningen steg mot slutten, men synes det hele ble et antiklimaks egentlig.

Boka ble nominert til Pulitzerprisen, og er månedens bok i En slags bokklubb.

Denne gangen har Skåber brukt både egne og andres erfaringer for å beskrive et voksenliv. For hva er det å være voksen? Man skal etter all sannsynlighet ha sluppet taket i det kaoset som eventuelt rådet i ungdomstiden og man skal være rimelig trygg på seg selv eller? Men vet vi hvem vi er og vet vi å sette pris på og glede oss over livet og er vi nysgjerrige nok på det? Dette og andre spørsmål stiller Skåber i denne nydelig illustrerte boken. I løpet av et liv så den tiden man er voksen den tiden som varer lengst og sånn sett kanskje en særs viktig tid? Om ikke mer viktig enn de andre fasene så i hvert fall like viktig.

Boken er delt opp i 33 tekster samt inneholder et fint forord hvor Skåber blant annet beskriver voksenlivet som en dag på stranden. I tillegg finner man små sitater innimellom de ulike fortellingene og selvfølgelig nydelige illustrasjoner fra Aisato. Hun skuffer aldri.

Les gjerne hele omtalen min her.

«Walden - livet i skogene» er en bok jeg har hatt på ønskelisten lenge. Nå er den bestilt (klikk og hent) og jeg har bare halvparten av en lettlest Karin Fossum å fullføre – så jeg er klar, straks. Gleder meg!

Skulle gjerne hatt et innbundet eksemplar, men det ser ut til å være vanskelig å oppdrive.

Bokas forteller vokser opp med en ganske eksentrisk far, som helst går rundt i hvit laboratoriefrakk. Han påstår at hans psykologiske eksperimenter på sønnen, som er rasistiske, vil redde dem økonomisk. Det hele er selvsagt en gedigen bløff. Da faren blir skutt og drept, setter fortelleren igang med sitt eget eksperiment. En eldre nabo, tilbyr seg å bli slaven hans, og derfra går det kun en vei. Fortelleren er svart, og planen hans er å gjeninnføre slaveriet.

Mørk satire som utfordrer leseren. Skal man le eller gråte? Underholdende og annerledes, men ujevn. En del amerikanske referanser som var vanskelig å henge med på.

Boka vant Man Booker Prize, og National Book Critics Circle Award i 2016.