Blir dette stemningsfulle diktet, Et lys i mørketida av Trygve Hoff mitt juledikt i år? Jeg leter gjennom gamle tråder, men er ikke helt i mål. Har du eller andre forslag til et fint dikt å sende med julekortene?
Du har hjulpet meg ut av "dikt-kniper" før, gretemor :-)
Forfatteren pleier å skrive såkalt "kosekrim" men har denne gangen skrevet en feelgoodbok med en ny hovedperson som lignet veldig på den hovedpersonen fra krimbøkene og handlingen er lagt til samme sted.
Forsåvidt en søt og småromantisk historie på lik linje med de mange romantiske julefilmene som går på tv om dagene og jeg må innrømme at jeg flirte et par ganger underveis under lyttingen men ganske snart ble jeg mest oppgitt av alle metaforene som kom på løpende bånd. Det er så mange metaforer at handlingen nesten drukner i dem og det kan virke som det er om å gjøre å vise leseren hvor mange metaforer man kan klare å flette inn i en roman på knappe 250 sider og resultatet blir slett ikke morsomt slik jeg mistenker meningen var.
Helt grei tidtrøyte om du ikke henger deg opp i utstrakt bruk av metaforer.
Året er 2012, måneden er oktober. Foreldrene til Liv og Mia er på ferie i Mexico. Mia er 18, og vil på fest, men hun har lovet foreldrene å passe på den 3 år yngre søsteren. Allikevel drar hun på fest, kommer hjem med kjæresten, og regner med at Liv ligger og sover. Senere på natten, oppdager Mia at søsteren er borte. Etter leting og flere telefonsamtaler, er hun nødt til å kontakte politiet. Foreldrene til Liv og Mia kommer hjem dagen etter, og da de går manngard, finner de Liv drept og voldtatt. 18 år gamle Vegar Johnsen blir dømt for ugjerningen.
Mia tar grytidlig morgenbad med påfølgende badstu, og i badstua blir hun kontakten av en ukjent kvinne. Hun var et av vitnene i drapssaken 7 år tidligere. Nå kommer hun med hittil ukjente opplysninger i saken, som omhandler Mias ektemann, Jonas. Mia begynner å få sine tvil om Vegar egentlig drepte og voldtok Liv. Hun kontakter Helene Paus, som er forfatter av kjente drapssaker. Helene mistet datteren i krybbedød, og hun vil ikke lenger skrive, men hun blir trigget av papirene hun får av Mia. Etterforskningen av drapet på Liv virker mangelfull med de nye opplysningene, og hun bestemmer seg for å grave videre.
Lettlest og medrivende thriller i trauste omgivelser i Horten.
Thomas Brander er en verdenskjent dirigent, men karrieren er på hell. Etter at han overlevde et terrorangrep på en flyplass, har han trappet ned til kun de mest nødvendige oppdragene. Han har også en metoo-beskyldning hengende over seg. Det er på tide å finne ut om livet kan bestå av mer enn musikk. Brander bestemmer seg for å slå seg ned i Ravais. Stedet ligger i den finske skjærgården, tett på grensen til Sverige. Han bygger et hus som på folkemunne kalles Palasset. Kan Brander passe inn i dette samfunnet?
Historiene til de andre beboerne blir også fortalt, og disse gir ytterligere dimensjon til boken, og man blir berørt. Det er en broket forsamling, men vennskapet og samholdet er unikt, og Brander får et nytt syn på livet.
Godt språk, medrivende og interessant historie.
Boka vant nylig Svenska Yles litteraturpris.
Ha, ha, jeg har forskuttert "seieren" og kjøpt boken. Er spent på den og gleder meg til å komme i gang. Takk for enda en mønstergyldig valgomgang, Kjell.
Du setter fingrene på et viktig problem i bokverdenen. Jeg forundrer meg ofte over hvordan enkelte bøker hauses opp, uten at det nødvendigvis borger for kvalitet, mens gode bøker forbigås i stillhet. En fin tråd, takk!
Jeg husker ikke hvordan Montedidio av Erri de Luca om i mitt hus. Antakelig har jeg, litt tilfeldig, rasket den med meg fra et eller annet salg, og så har den blitt liggende. Jeg tok den frem i sommer og fikk en gledelig overraskelse. En rørende og velskrevet fortelling fra et av Napolis fattigkvarter. På under to hundre sider skaper forfatteren et levende bilde av sine personer, deres slit og sorger, håp og gleder; mennesker vi blir glad i.
En bok som absolutt kvalifiserer til «en perle utenfor allfarvei», som du etterlyser.
«Som svaler kom de» har jeg allerede på ønskelisten. Håper som deg på mange gode tips.
I går hørte jeg om radioprogrammet Åpen bok. Tenk, det har gått meg hus forbi! Har det eksistert i 2 år eller noe slikt? Fredager kl 11 på P2. I går lyttet jeg meg gjennom to sendinger mens jeg strikket selvfølgelig. Faren med slike programmer er jo at leselisten fylles enda raskere på...
Det jeg leser nå er noveller av Ian McEwan: "Første kjærlighet siste olje" Han skriver veldig bra.
Viestads Roma-middag er interessant og så har jeg begynt på Helle Helle: "Hvis du vil". Hørte de første kapitlene opplest så da måtte jeg jo låne den med meg hjem for å lese videre.
Sitter nå med morrakaffen og hører det regner ute. Blir nok innedag med lesning, mere radio og strikketøyet.
God søndag!
For tre tiår siden, forlot Johanna ektemannen for en annen mann. Hun flyttet til USA, og fikk barn. Familien slo etterhvert hånden av henne. De "kunstnergreiene" hennes, som hun valgte foran jussen, ble tungen på vektskålen. Moren og søsteren Ruth, sendte brev med diverse oppdateringer, og Johannas sønn fikk gaver. Faren, advokaten. ga ikke lyd fra seg. Så ble Johannas far syk, men Johanna ble i USA. Hun dukket heller ikke opp i begravelsen, og etter det opphørte all kontakt med moren og Ruth.
Så får Johanna en forespørsel om å holde utstilling i hjembyen. Hun leier ut huset, og setter seg på flyet til Norge. Mens hun jobber med det nye prosjektet, tenker hun mye på moren. Er hun frisk? Er hun avhengig av hjelp fra Ruth og hennes familie? Lever hun? Johanna skaper sine egne fantasier om hva moren bedriver tiden med. Hun prøver også å ringe henne, men moren tar ikke telefonen. Har hun blokkert Johannas nummer, eller er det Ruth som har ordnet det?
Også denne gangen står mor-datter-forhold i sentrum. Hjorth skriver godt, og boka er lettlest. Synes kanskje det er litt vel gjentagende handling i starten. Tok seg opp ettehvert.
John Durbeyfield blir ganske høy på pæra etter en prat med presten. Det viser seg nemlig at John stammer fra dUberville-familien, som var rik og framgangsrik i svunne tider. Vel hjemme hos sin tallrike familie, fabler han om denne nyheten, og hva den kan bety for dem.
Tess er eldst i søskenflokken, og hun føler enorm skyld etter at familiens hest blir drept. Det var den som sikret dem inntekt, og nå står familien nesten på bar bakke. John får nyss i at det finnes en d
Uberville ikke langt unna, og både han og Tess`mor presser på for at Tess skal oppsøke familien. Kanskje de kan hjelpe dem i den vanskelige situasjonen de har havnet i. Turen til de ukjente slektningene, som består av mor og sønn, ender med at Tess får jobb som hønsepasser. Etter 4-5 måneder kommer hun hjem igjen, og føder en sønn. Han dør bare noen uker gammel, og Tess trekker seg tilbake fra all sosial omgang.
Så kommer moren med en god nyhet. Tess er ønsket som budeie hos en av morens slektninger. Der trives Tess godt, og hun treffer igjen prestesønnen Angel. De forelsker seg, gifter seg mot familiens vilje, men da Tess forteller om den døde sønnen, blir hun forlatt. Da Angel tar til fornuft, er det for sent...
En klassiker som også er filmatisert en rekke ganger. Ganske ny utgave, men det viktorianske preget er beholdt. Likevel er den grei å lese. Vil man dypdykke, finnes det noter bak i boka.
Selv tusen takk og velkommen! Alltid fint med nye deltakere.
Morsomt at du har fulgt med oss. Som du kanskje har lagt merke til, er ikke alle de samme med i hver runde; det er absolutt rom for å stå over.
Akkurat nå driver vi å stemmer frem neste bok. Valgtråden ligger her.
Det høres spennende! Kanskje "noen" finner den under juletreet i år :-)
Tusen takk for svaret.
Det er historiebok om bestanddelene i et måltid som feks brød, salt, olje, vin, pasta...alt med utgangspungt fra Roma og én oppskrift på pasta carbonara. Han sitter å betrakter det romerske livet på en restaurant med navn La Carbonara midt i Roma.
Andreas Viestads kokebøker har vi hatt stor glede og nytte av her i huset. Gode oppskrifter med fine og appetittvekkende historier knyttet til seg! Nå er mitt spørsmål, er "En middag i Roma" en historiebok, en kokebok eller en kombinasjon av begge? Eller sagt på en annen måte, inneholder denne verdenshistorien også Viestads oppskrifter?
Korede og Ayoola er søstre, men slett ikke like. Ayoola er liten, og en stor skjønnhet. Korede er høy og kantete. Ayoola er vant til å få det som hun vil, og har akkurat drept sin tredje kjæreste. Korede er den som må rydde opp, og vaske etter blodbadene, for Ayoola bruker kniv. Det kan ikke falle Korede inn å melde søsteren til politiet, for blod er tross alt tykkere enn vann.
Korede er forelsket i Tade, en av legene på sykehuset der hun jobber. Da Ayoola plutselig dukker opp, og Tade viser interesse for søsteren, blir Korede desperat. Før hun vet ordet av det, kan han også ende opp i en blodpøl!
Annerledes og sprø krim fra Lagos. Lettlest og underholdende.
En tidligere klassekamerat av Lars Lukassen, blir funnet død på en sti. Liket har ingen ytre skader. Lars er politi, og har fått midlertidig ansvar for politistasjonen i Hønefoss. Saken blir langtfra enkel, og Lars har også en del å streve med på privaten. Datteren, Annie, gråter når det er hans tur til å levere henne på skolen. Hva som plager henne, nekter hun å si noe om. Skolen har fått en vanskelig personalsak å ta tak i, og det trengs en vikar. Johanna Brekke får jobben, og Lars blir umiddelbart tiltrukket av henne, selv om han absolutt ikke er klar for noe forhold. Det viser seg at Johanna skjuler en hemmelighet.
Samtidig får politiet bekymringsmeldinger fra foreldre som forteller at en mystisk person oppsøker barna deres, og forteller uhyggelige eventyr fra virkeligheten.
Det tok noen sider å få tak på historien, men etterhvert gikk det unna. Allikevel ble det litt mye irritasjon med de halvkvedede visene til eventyrfortelleren.
Den boka leste jeg også bibliotekets tips om...ble også nysgjerrig så jeg har satt den på leselista min.
Jeg har akkurat hentet Andreas Viestad: "En middag i Roma" på bibben som jeg skal ta fatt på. Verdenshistorie i et måltid som er undertittelen. Mat er spennende og historie er spennende så denne kombinasjonen blir fullklaff håper jeg.
Uka har vært litt strevsom på den måten at jeg har snekkere her fra 7-15. Gjør seg heldigvis ferdige til tirsdag...blir litt husvill av slikt!
God helg!
"Den smale vei til det dype nord" av Richard Flanagan.
Dorrigo Evans er en smart gutt. Han vokser opp i små kår på landsbygda i Tasmania, men han får skolegang, og ender til slutt opp som kirurg. Broren hans, Tom, kjempet i første verdenskrig, og da den neste store krigen er et faktum, blir Dorrigo utkommandert til saniteten. Han er forlovet med Ella, men da han får perm og møter Amy, faller han pladask.
Da Dorrigo kommer hjem fra krigen, etter å ha sittet i en japansk fangeleir, er han forandret for alltid. Han gjør allikevel de rette valgene; gifter seg med kvinnen han ikke elsker, og starter på et liv han skjemmes over. Dorrigo har fått heltestatus landet over, men selv føler han ingenting. Det er som om han fremdeles er fengslet. Han vet at han har noe godt i seg, men antagelig mest vondt og ondt. Hvordan er det egentlig mulig?
Vinner av Man Booker prisen i 2014. Godt språk, og selv om den hopper en del i tid, er det lett å følge. Interessant og lærerik om blant annet krigføringen i Asia og livet "down under".
Fylleangsten hadde tatt skikkelig tak,og spilte harpe på nervestrengene.
I 1953 arrangeres et flykappløp fra Nederland til New Zealand. Ombord på et ombygget lastefly, befinner Ada, Esther og Marjorie seg. De er alle tre på vei til sine forlovede på den andre siden av jorden. Kappløpet kom som sendt fra himmelen, da ingen av de tre hadde særlig med penger mellom hendene. Kravet for å være med, var å stille opp til intervjuer og fotoseanser. Det var også menn med på flyet, blant annet den sjarmerende Frank de Rooy. Han faller for Ada, men hun er gravid, gift, og veldig religiøs. Allikevel blir hun dratt mot Frank. Også Marjorie og Esther blir fascinert av Frank, noe som besegler skjebnene til firkløveret for alltid.
Femti år senere møtes Ada, Marjorie og Esther igjen - i Franks begravelse. Oppgjørets time har kommet, men bør alltid sannheten komme for en dag?
Lettlest, fascinerende og medrivende. Ikke ofte jeg leser om New Zealand heller.