Bokelskere.no

Bjerkli skriver godt slik hun også har gjort det i de to andre bøkene i denne trilogien. Alle bøkene har på en eller annen måte handlet om barn som ikke har det godt.Det har vært kidnapping, overgrep og omsorgssvikt men også konevold for å nevne noe. Disse sekvensene har gjennom alle bøkene vært vonde å lese om, men ikke nok til å holde interessen på topp gjennom alle tre bøkene.
I denne siste ble det i likhet med den forrige boken altfor langt mellom hver gang det skjedde noe spennende i det hele tatt og når det endelig skjer noe så skjer det så mye at det mister helt troverdighet i mine øyne. Det blir for usannsynlig til at jeg kjøper det og det ødelegger for helthetsinntrykket mitt. Noe som var synd for i perioder, som for eksempel å skrive om ulike følelsesregistre,der er forfatteren god.

Felix er 17 år. Han har flyttet tilbake til Oslo fra Stavanger. På den nye skolen blir han nesten umiddelbart forelsket i Nicolai. Felix vet ikke hvilke følelser Nicolai har for ham - om han også er homo. Heterofile vet ikke hvor heldige de er. Han føler at det må være mye lettere for dem å prøve seg fram enn det er for ham. Nicolai sender dessuten ut motstridende signaler, og Felix går hele tiden rundt med hjertet i halsen og klump i magen.

Sår, rørende og viktig ungdomsbok om vennskap, utenforskap, homofili, og den første skikkelige forelskelsen.

Tredje bok i trilogien om Agathe.

Oslo, slutten av 60-tallet, og Agathe har blitt 18 år. Hun vil slutte på Hartvig Nissen, og starte på Forsøksgymnaset. Det er ingen voksne som hindrer henne, og hun får nye venner. De engasjerer seg i Vietnamkrigen, går på kafé, pub og har FNL-merke på jakka. Agathe fjerner seg mer og mer fra familien, men klarer ikke å gi opp håpet om å få vite hvem faren hennes er.

Dette universet er en glede å oppholde seg i. Brekke skriver godt om det å være ungdom, snart voksen. En dramatisk og konkluderende avslutning av en medrivende trilogi.

Nei, det var ikke meg men jeg har den på ønskelista mi sannsynligvis havnet den der da den ble anbefalt! Takk for at du minnet meg på den.
Ja, koselig med bokminner og begge var store lesehester, særlig min tante...hun hadde alltid stabler med bøker på alle ledige flater og bokhyllene tøt over.

Jeg er godt fornøyd med leste bøker hittils og har nesten lest flere enn i hele fjoråret.
Forrige helgetråd nevnte Ingunn S at hun leste Isaac B. Singer og da tenkte jeg: tro om ikke jeg har noen av ham i min arvede bokhylle og ja! Der fant jeg "Sjosja" og er godt igang med den.Da jeg åpnet den falt et gammelt håndtegnet til/fra-kort ut, altså en bok min tante ga min mor i 1980. Begge to er gått bort for mange år siden.
Så nå har jeg fått meg enda en forfatter jeg vil lese alt av.
Ha en alle tiders helg denne 1.sommerferiehelgen

Forfatteren skriver godt og det er partier som er både spennende og medrivende. Dessverre er det en del som trekker ned, blant annet et veldig langt parti som fremstår nærmest som en ren transportetappe frem mot slutten.

Sara er femte års medisinstudent ved NTNU i Trondheim. Hun deler hybel med fysikk-studentene Are og Niklas, og historie-studenten Filip. Nå har hun og Filip gått med på å være forsøkskaniner for Are og Niklas. De har nemlig bygget en slags tidsmaskin, som til nå kun har blitt prøvd på en hamster. Nå er det menneskenes tur. Planen er at de skal 100 år tilbake i tid - til 1920. De har derfor kledd seg deretter for å gli inn i 1920-tallets Trondheim. Are blir igjen for å styre tidsmaskinen så de kommer hjem igjen.
Eventyret skal vise seg å by på større utfordringer enn de så for seg. Noe går galt, og de havner i riktig by, men i feil år - nærmere bestemt 1530. Denne perioden er mye farligere for studentene, og hvordan skal de klare seg når det viser seg å bli vanskelig å returnere som planlagt?

Veldig interessant og lærerik bok om hvordan byen jeg bor i var på den tiden. At de tidsreisende er unge voksne, gjør boka mer leseverdig for min del også.
Dette er første bok i trilogien "Oset ved elva Nid".

Hun er oppvokst på Grønland, men forstår og snakker dansk godt. Nå er verden åpen for henne. Hun har kommet inn på universitetet i Århus; på antropologi-studiet. Hun vil gjerne forlate hjemmet, men ikke kjæresten, men de skal jo ses til jul.
I Århus klarer hun ikke å finne roen. Grønland ligger fire timer bak Danmark, og når kjæresten er våken, klarer hun ikke å sove. Forelesningene forstår hun ikke, og eksamen nærmer seg uten at forståelsen har økt. Sosialt sliter hun med å skjønne ord og uttrykk, i tillegg til sarkasme. De driver ikke med det hjemme. Der snakker de så rett fra levra som det går, og det fungerer dårlig i Danmark.

Nok en rå og brutal bok fra forfatteren, der bakteppet er den skyhøye selvmordsraten på Grønland. Også i denne boken starter hvert kapittel med et selvmord.

God, annerledes, og veldig leseverdig. Boka er nominert til Nordisk Råds litteraturpris, og jeg håper at den vinner.

Velskrevet spenningsroman om både konevold og barnekidnapping. Til tider hjerteskjærende lesing og grusomt å tenke på at mye av dette faktisk skjer i virkeligheten. Spennende selv om jeg ganske tidlig gjettet på hvem som stod bak. Deler av slutten syntes jeg ikke innfrir på samme måte som resten av boken og trekker dermed noe ned. Når det er sagt så er dette en veldig bra debut.

Det er 2020, og verden er annerledes grunnet pandemi. I Brighton er en familie i full oppløsning. 16 år gamle Sacha har Greta Thunberg som sitt forbilde, noe lillebroren, Robert, prøver å torpedere så godt han kan. Han har endret adferd så radikalt, at både moren og Sacha er rådville. Faren, som bor i leiligheten ved siden av med sin nye kjæreste, Ashley, er påfallende fraværende til å bo så nærme. Han har sine egne problemer; Ashley har mistet taleevnen. Hun prøver fortvilt å snakke, men får ikke fram et knyst.

Dette er siste bok i årstidskvartetten, der temaet er familie. Kan man være familie uten å kjenne hverandre, og har man egentlig noe felles annet enn å være i slekt?

Nok en godt skrevet bok med bra driv, og interessante betraktninger.

En utrolig flott fremstilling om hennes families krigshistorie. Siden den er tegnet blir den ekstra nær og gripende.
Dette står blandt annet bak på boka:"I Heimat dokumenterer hun sin egen reise tilbake, der hun langsomt avdekker hva familien hennes faktisk gjorde under krigen. Heimat er en kraftfull, vakkert illustrert og lyrisk fortalt grafisk memoar - en meditasjon over søkenen etter kulturell identitet, over betydningen av historie og følelsen av å høre hjemme. Det er en bok som gjør et varig inntrykk på leseren.
En klar 6 fra meg og inn blandt favorittene mine.

Oda skal på utveksling til USA. Hun ser for seg en überkul familie i California, surfing etc. Virkeligheten blir noe helt annet. Vertsfamilien består av en alenemor med 2 barn, og de bor i Oklahoma. Ikke akkurat verdens navle viser det seg.
Oda har også store forventninger til alle vennene hun skal få; helst første skoledag. Heller ikke dette slår til. Verts-søsknene overlater henne til seg selv, og Oda føler seg både rar og ensom. Heldigvis går det seg til etterhvert, men Oda må innse at USA ikke akkurat er sånn hun har sett for seg. Noe er gjenkjennbart, mens andre ting er totalt annerledes, og til tider ganske frustrerende. Hun skjønner fort at å diskutere klimaendringer og politikk er dødfødt. Når Oda forteller om velferdssamfunnet Norge, får hun null respons. De tror rett og slett ikke på henne.

En lettlest og veldig interessant ungdomsbok om det å være norsk i USA for et år. I tillegg til det å være ungdom generelt. En god leseropplevelse.

murstein men verd hver side og en hyllest til Irland

På en lekeplass i Linköping, blir en tenåringsjente funnet naken med tydelige skader. Den antatte gjerningsmannen har også rengjort henne med klorin. Jenta husker ingenting av hendelsen. En annen tenåringsjente meldes savnet. Hun skulle angivelig være sammen med kjæresten mens foreldrene var i Paris. I følge ham, treftes de ikke overhode i det tidsrommet.

Linköping er hjemsøkt av en ulidelig varme, og i utkanten av byen har en skogbrann pågått i dagevis. Malin og kollegaen Zeke, har så og si ingen spor i de to sakene, og de vet heller ikke om det er en forbindelse mellom dem. Kommer de til bunns i de to mysteriene, eller blir de også lagt i bunken for uoppklarte saker?

Forholdsvis medrivende, men synes Malins tankespinn virker forstyrrende, og unødige. Til slutt ødela alt utenomsnakket leseropplevelsen en god del, dessverre.

Så flott at du stepper inn Monica Carlsen! Helgen mangler litt synes jeg uten denne herlige tråden, hehe...og bøkene du leser blir jeg alltid nysgjerrig på, en inspirasjonskilde. :)
Jeg holder enda på med Nora Krug "Heimat" den liker jeg veldig godt, har fått mer og mer sansen for tegnete "romaner". Så fant jeg den lille surrealistiske "Knakk"av Daniil Kharms på biblioteket og den er utrolig artig.
Ha en god søndag til alle dere som er ivrige lesere av bøker og denne tråden!

Snart skal Ingrid og Jan feire sølvbryllup. Ingrid er egentlig drittlei det meste - lærerjobben, folk på trikken, de voksne sønnene som ikke løfter en finger hjemme, og hun lurer på hva som egentlig er meningen med det hele. Helst vil hun bare få være i fred, men det stilles krav til henne både her og der. Jan har dessuten fått ny jobb, og er lite hjemme, men er full av energi når han først er til stede. Så møter Jan Hanne på byen. Hun er en kollega, er 15 år yngre, men Jan har ikke "sett" henne før nå. Det ene fører til det andre, og snart må noen ta tak før alt går over styr, men hvem av dem orker?

Godt skrevet med snert, og satire. Interessant, og til tider gjenkjennende om gnisninger både hjemme og ute.

Det som er så fascinerende med denne kvartetten er hvordan Smith klarer å mikse sammen fortid/nåtid,både fiktive og virkelige hendelser med fiktive karakterer og virkelige personer. Måten hun fletter det hele sammen på slik at det blir til en helhet som både gir mening og som fungerer så godt sammen er intet mindre enn imponerende.
Ali Smith avslutter the seasonal quartet med denne romanen og hun avslutter som hun begynte, med stil for dette er mesterlig utført!

Les gjerne hele omtalen min her.

Andre bok om Agathe, som bare vil ha en vanlig familie, og å få vite hvem faren hennes er.

Agathe har blitt 16 år, og skal starte på Hartvig Nissen. Hun har kommet inn på musikklinja, og vet at hun burde være lykkelig, men skolestarten blir ikke som hun hadde tenkt seg. Kusinen i Frankrike, Madeleine, har smittet henne med melankolien sin. Selv om hun er forlovet, er ikke Madeleine lykkelig. Agathe skjønner det ikke. Hun vil skynde seg å bli voksen, så hun kanskje kan forstå både kusinen og moren. Musikermoren til Agathe bor i København med elskeren sin. Madeleine mener at Agathe må få seg kjæreste, men starten på Agathes kjærlighetsliv, blir litt for mye av det gode.
I stedet kaster Agathe seg ut i politiske diskusjoner, og hovedstadens uteliv. Kanskje hun kan forstå både venninnene og moren bedre når hun nå får litt mer erfaring.
Og hva med vennen, Leon/Knut? Kan Agathe hjelpe ham og familien til å bli det de en gang var?

Nok en medrivende bok fra Toril Brekke. Hun skriver godt, og gjenkjennende om ungdomslivet og familieforviklinger.

Det er en vanskelig bok å fortelle om, fordi den er så fragmentert. Den skifter stil, man er ikke alltid sikker på hvem fortelleren er. Essensen er likevel klar; liv i eksil. Fra et krigsherjet Jugoslavia til Berlin, som er Europas sentrum.
Historiene som fortelles er kvinnehistorier, og det er veldig mye interessant her. Gode beskrivelser, men den røde tråden, som visstnok skal komme, får jeg ikke helt taket på.
Boka leses i Elidas 1001-lesesirkel, der vi i juni skal lese forfattere fra Europa. Ugresic er opprinnelig fra Kroatia, men lever i eksil i Nederland.