Bokelskere.no

God lørdags morgen!
C.J.Sansom har jeg lest "Oppløsning" av og hedde vel tenkt å lese de neste i den serien men...
Jeg er nå godt i gang med Paula Fox etter Monica Carlsen nevnte det var hennes yndlingsforfatter i forrige lesehelg-tråd. Var på biblioteket og der hadde de kun én av henne:" Guden for mareritt" Kom i 2018 og er ikke vært åpnet før jeg tok den ut av hylla!!!! Jeg liker den utrolig godt, veldig god bok. Nok en forfatter jeg vil lese alt av.
Ha en flott helg!

Kjære Eirik,
Først og fremst – gratulerer så mye med bokutgivelsene din! Både med dine egne dikt og med gjendiktingen av T. S. Eliot. Det er litt av en bragd å komme igjennom nåløyet i forlagsverdenen, og du skal ha all ære. Legg gjerne inn en lenke til boken din; den høres spennende.

Jeg har også vært lenge her på bokelskere og husker deg godt.
Jeg vet ikke om det ligger en implisitt kritikk eller et savn i ditt siste avsnitt, der du skriver om hva bokelskere betød for deg, i fortid. Mens du nå bare bruker nettstedet til å registrere og huske bøker. I så fall kjenner jeg på noe av det samme, selv om jeg fortsatt er delvis aktiv. Men når jeg av og til ser tilbake, var det noen fantastiske diskusjoner vi hadde. Jeg savner de lange diskusjonstrådene med interessante og lærerike synspunkter, med uenigheter og utfylling av hverandres argumenter. Så berikende og morsomt!

Nok en gang – lykke til med boklansering og salg!
Og kom gjerne innom oss igjen med dine synspunkter og sitater.

Beste hilsener,
Lillevi

Tara vokser opp i en streng, mormonsk familie. Hun er yngst av 7 søsken. Familien er totalt avskjermet fra samfunnet. Barna går ikke på skole, men forbereder seg på endetiden. I senga har de en fluktveske. De har ikke omgang med andre, og arbeidet på gården er til tider livsfarlig. Sykehuset blir så og si aldri brukt; urter og hjemmelagde oljer er familiens medisin.
Tara er vitebegjærlig, og har lyst til å studere som broren, Tyler. Faren nekter, og lojaliteten hindrer henne i å flytte.
Til slutt er begeret fullt, og 17 år gammel går Tara for første gang inn i et klasserom. Hun kan en del matte, men hun er totalt historieløs. Holocaust er blant tingene hun er uvitende om. Tara lurer veldig på hvorfor hun aldri fikk skikkelig utdannelse. Hvordan kunne faren tro at den minimale undervisningen de fikk hjemme skulle holde ute i den virkelige verden?
Taras higen etter viten, bringer henne til både Harvard og Cambridge, samtidig som veien hjem blir stadig lengre.

Fascinerende og rystende lesning. At man i USA har rett til å undervise barna selv uten å framlegge beviser, er så ødeleggende. Tara slet også med personlig hygiene og huslige kunnskaper. Hjemme stinket det overalt, så det å bo sammen med andre som hadde vokst opp på normalt vis, eller som frafalne, ble utfordrende. Anbefales!

Richard er på nok en backpackertur. Den første natten i Bangkok, sover han dårlig. Veggene er tynne, og han hører både elskov og dødsralling i løpet av natten. Daffy, som den etterhvert døde mannen heter, snakket om en fantastisk strand. Han etterlater Richard et kart, og sammen med kjæresteparet i naborommet, Francoise og Étienne, prøver han å finne veien til dette urørte paradiset.
Etter noe strev kommer de tre seg helskinnet til stedet markert med X på kartet. Her finnes allerede et velfungerende samfunn med flere fargerike personligheter. De tre glir greit inn i felleskapet der alle har sine oppgaver; fiske, snekre, hagestell og matlaging.
På motsatt side av øya, driver noen thailendere en hasjplantasje, og de passer godt på, og er ganske aggressive.
Det er utrolig idyllisk, men kan det vare? Richard hjemsøkes av Daffy, og han er forelsket i Francoise, noe som ikke gjør tilværelsen lettere.

Lettlest, underholdende med underliggende uhygge.
Boka er filmatisert med Leonardo di Caprio.

Jeg tror ikke jeg leser den likevel.

:-)))

PS: Det var da utrolig mange som hadde noe å si om denne boken. Og jeg har ikke hørt om den en gang, før nå ....

Hva innebærer det egentlig å gi en stjerne, markere «Godt sagt», til en bokomtale? Jeg vil tro mange tolker det som en støtte innholdet i omtalen. Du gir en stjerne fordi du er enig i at boken er god – eller dårlig, eller fordi omtalen inspirerer deg til å lese boken.

Jeg har ikke lest «Det åttende livet» og kan således ikke ta stilling til den. Ikke er omtalen spesielt inspirerende heller, snarere tvert imot. Men omtalen din, Ellen er en balansert og velbegrunnet motvekt mot alle de rosende ordene denne boken har fått. Den gir dermed et bredere bilde av boken, og det synes jeg er godt sagt!

Ingen grunn til å skamme seg (jf. første linje i omtalen din) :-)

Malorie er en ung dame da verden forandres katastrofalt. Over hele verden ser mennesker noe som gjør dem til mordere.
Da hun har mistet alt, bortsett fra barnet i magen, søker hun ly i et hus med andre overlevende.

Fire år senere, har Malorie blitt mor til en jente og en gutt. De bor alene i huset, men så bestemmer Malorie at de skal dra. Ved elva har hun funnet en robåt, og hun har oppdratt barna godt. De lystrer henne uten å mukke, og hørselen deres er mye bedre enn Malories. Hun skal ro, barna skal lytte, for de må ha bind for øynene når de er utendørs. Malorie vet om et sted hvor de kan være trygge, men å komme dit, blir både dramatisk og livsfarlig.

Spennende og «creepy». Boken er filmatisert, «Bird box», men tror jeg hopper over den!

Jeg hørte historien om verdens to første kvinnelige skipsredere, Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen for lenge siden og tenkt at dette måtte være godt stoff. Så er det litt av et sammentreff at det kommer to bøker om disse kvinnene omtrent på samme tid.

Ut fra anmeldelsene er jeg ikke i tvil om hvilken jeg vil prioritere. Det må bli Arne Vestøs Brummenæs & Torgersen. Jeg foretrekker dessuten sakprosaen, fremfor en roman som dikter seg inn i følelseslivet til to kvinner som faktisk har levd.

Takk for din omtale Marie, som også underbygger mitt valg.

Det er november og tåka er tjukk som ertesuppe i Londons gater. Advokatfirmaet Prentice, Prentice & Vaughn, får uventet besøk. En mørkhudet mann i grønn fez som kaller seg Abu fra Isfahan, presenterer seg. Han snakker dårlig engelsk; bedre fransk. Han må ha hjelp av Hugh Prentice, hvis ikke kommer visstnok noen til å dø.
Hugh er sent ute til en avtale med den kjente forsvarsadvokaten, Patrick Butler. Han ber kollegaen, Jim Vaughn, om å underholde den mystiske gjesten så lenge. Før Hugh kommer seg av gårde, ligger Abu knivstukket foran peisen, og det er kun de tre til stede.
Hugh ber Jim om å ringe politet, mens han selv henter hjelp hos Butler. Herfra går det unna i jakten på morderen.

Underholdende, noe gammeldags, britisk krim.

I en leilighet i tredje etasje, blir to kvinner funnet brutalt drept. Både dører og vinduer er låst og lukket fra innsiden, så hvordan kom morderen seg ut? Dette grunner detektiven Auguste Dupin på, og da politiet arresterer en mann for mordene, må han ta affære.
Lettlest og underholdende liten bok.

Sicilia første del av 1700-tallet:
Marianna er nest yngste datter i en stor søskenflokk. Hun er døvstum, noe de fleste voksne tar for latskap og dumhet. Hennes far, hertugen, mener at en skremmende hendelse kan få henne helbredet, men hun får mareritt i stedet.
Som døvstum er hun lite attraktiv på ekteskapsmarkedet, men faren vet råd. Som trettenåring blir hun giftet bort til onkelen, morens bror. Han kunne vært faren hennes med tanke på alderen. De får åtte barn, hvorav fem vokser opp. Ekteskapet er uten kjærlighet og lidenskap, men Marianna trøster seg med bøker.
Grunnet handikappet sitt, utelukkes hun ofte fra sosiale sammenhenger, og da barna flyttet ut og ektemannen dør, åpnes en ny verden for hertuginnen. Hun er bare førti år, og kanskje kan livet hennes endelig starte.

Mye interessant, og altfor mye er fremdeles relevant i dagens samfunn. Boka vant litteraturprisen Premio Campiello, og den er også filmatisert.
Dessverre ble jeg ikke berørt, unntatt da hemmeligheten vedrørende døvstumheten ble avslørt. Mye pjatt og ganske kjedelig å høre om hva adelen «foretok» seg, dvs ingenting…

Fredrik Fasting Torgersen (1934–2015) har fått sitt navn uløselig knyttet til en av vår tids mest omtalte drapssaker. I 1958 ble Fasting Torgersen dømt til livsvarig fengsel og ti års sikring for drapet på en 16 år gammel jente i Oslo. Han hevdet hele livet sin uskyld og kjempet med sine støttespillere for å få saken gjenopptatt, uten å vinne frem.

At Fasting Torgersen var en følsom og treffsikker poet og fotograf var inntil nylig ukjent for meg. Rent tilfeldig ble jeg oppmerksom på hans «Hvis himmelen, Dikt og fotografier fra Oslos skyggesider på 70-tallet». Det var noe ved disse diktene om umiddelbart grep meg. En dobbelt bunn. En brodd. Noe som gjorde at diktene «satte seg fast», og jeg straks bestilte boken fra forlaget SpreDet. Jeg synes det er vanskelig å finne dekkende ord for akkurat hva som fascinerer meg så sterkt med boken. Er det overraskelsesmomentene flettet inn i alvoret? Ironien?

Fasting Torgersen står på de svakes side. Uten å bli sentimental eller bitter lar han domstolene, fengselsvesenet og presteskapet få gjennomgå med sin skarpe penn. Et eksempel:

Vil du blir riktig gammel
så kom i fengsel
for der er årene
lange som evigheter –
tenk over det

(Jeg skulle ønske dikteren hadde strøket den siste, unødvendige setningen; diktet vekker ettertanke uten at leseren blir bedt om det. Som alle diktene og fotografiene.)

Eller dette, dessverre fortsatt aktuelt:

Gamlehjemmet
er på mange måter
en himmelrakett –
oldingene er på plass
som astronauter –
fra vinduene
speider de etter
det siste gløtt
av menneskelighet.

Fotografiene, i svart-hvitt, slo meg ved første øyekast som dystre. Det er de da også, men i portrettene som i diktene er det noe mer – følsomhet, styrke, medmenneskelighet.

Et tankekors – når jeg nå, i 2021, leser min egen tekst, åpner selv denne bokomtalen med «Torgersen-saken». Det sier sitt om hvor sterkt denne mannen og hans liv er blitt knyttet til en uløst drapssak fra 1957.

Det er sommer og familien Winther tilbringer late dager på sommerstedet Rosenlyst. Rose og familien er på besøk fra England, og Cecilia blomstrer med barn og barnebarn rundt seg.
I Trondhjem får Fredrik uventet besøk. Enkefru Hartman er tilbake i byen, og dermed brytes idyllen for familien Winther.

Nok en gang er det duket for drama, og det er mer spennende for familien enn noensinne. Lettbent underholdning.

Takk for svar Randi.
Det er det som er faren med bøker man får lyst til å lese: om man ikke kaster seg på med en gang er det stor sjangse for at det dukker opp enda fler på ønskelisten som fort skjer med alle de gode omtalene av bøker her inne på bokelskere.no. :)

Kenya ble oversvømmet av briter og andre europeere på slutten av 1800-tallet. Kenyanere er gjestfrie, og tok dem godt imot. Så kom 1. verdenskrig, og mange kenyanere måtte krige for britene. Mens de kjempet i en krig som ikke var deres, beslagla britene eiendommene deres. Da de kom tilbake måtte de jobbe på sin gamle jord, men nå som leilendinger og tjenere. Å eie jord i Kenya, er hevet over annen rikdom. Kenyanerne skjønte at for å få jorden sin tilbake, måtte de sende barna på skole. Utdanning var nøkkelen!

Njoroge vokser opp i en fattig familie med mange søsken og to mødre. Det er en harmonisk familie, selv om faren har to koner. Da Njoroge får begynne på skolen er han overlykkelig. Han har alltid drømt om utdannelse. Moren er stolt over å kunne sende sønnen til skolen; det er ikke alle forunt. Det viser seg at Njoroge er en meget god elev.

En frihetsbevegelse er på vei over Kenya. Nå er det på tide å ta landet tilbake. Njoroges familie involveres i kampene, og så bryter Mau Mau-opprøret ut. Det er på tide å velge side.

Lettlest, interessant og lærerik. Her er det mye jeg ikke visste.
Blir spennende med diskusjon i lesesirkelen til uka.

Ingeborg handler om en eldre mann vi aldri får vite navnet på. Han bor i barndomshjemmet og får dagene til å gå ved å legge kabal, drikke kaffe og løse kryssord mens han venter på den unge hjemmehjelpen som kommer innom èn gang i uken. Han liker aller best når ting går sin vante gang og liker ikke når ting går litt utenom det som er rutinen. Omtrent samtidig som vi blir kjent med ham mottar han et brev fra kirkemyndighetene som i utgangspunktet virker greit nok men som skal utløse en skred av minner for den gamle mannen. For det meste vonde minner helt tilbake til barndommen som var alt annet enn idyllisk.

En nydelig og sår roman om utenforskap og ensomhet. Om det å være pårørende til en med alvorlig psykisk sykdom.

Boken anbefales på det varmeste!

Les gjerne hele omtalen her.

Nå durer jeg snart ut døra for min rundtur til bibben og matbutikk...blir vel ca 10000 skritt det.
Det er 2 bøker jeg skal hente: En barnebok eller alle alders bok:"Tilly og bokvandrern" av Anna James, jeg er svak for gode barnebøker full av sprell og sjarm.
Den andre boka er Hjalmar Söderberg: "Doktor Glas" på svensk. Ble veldig nysgjerrig på den etter å ha lest Randi sitt forslag til lesesirkelbok for oktober.
Boka jeg leser er Elena Ferrante " Eit år med Elena Ferrante, spaltene fra The Guardian i samling" fine små snutter hun skrev hver uke for avisa i 2018
Ha en fin helg, her skal det være ruskevær i morgen er det spådd. Herlig med nye bøker å starte på da!

«Kjæmpehøien».

Handlingen i stykket er lagt til Valland (Normandie). Kristendommen har ennå ikke kommet til Norge.
På en øy med en diger gravhaug, Kjæmpehøien, bor den fagre Blanka og hennes adoptivfar.
Blanka legger blomster ved gravhaugen og en bauta da hun blir overrasket av vikinger. I spissen for dem er kong Gandalf av Norge. Han har kommet for å hevne sin far, som angivelig ligger i gravhaugen. Møtet med de to øyboerne blir ikke helt som vikingene har tenkt seg.

Et ganske annerledes Ibsen-skuespill, selv om det er en sterk kvinneskikkelse involvert. Kun 1 akt, og mye er skrevet på rim. Nok en gang blir det ørlite drama, men det fenger ikke like mye som andre Ibsen har ført i pennen.

Er spent på diskusjonen i The Ibsen Book Club i helga.