Bokelskere.no

Dette var en fin samling noveller hvor alle personene på en eller annen måte følte seg ensomme og som ønsket å være en del av et fellesskap og strakk seg etter dette. Noen av novellene var såre mens andre igjen ikke gjorde så veldig inntrykk, så sånn sett en noe ujevn samling dette. De har alle det til felles at de foregår i Minnesota,USA.

I dag har jeg skrevet litt om "Dikt og songar i utval" av Robert Burns. Han regnes som Skottlands nasjonalpoet og er mannen bak den kjente visen "Auld lang syne". Boken gir et godt innblikk i forfatterskapet og Burns selv. Boken anbefales!

Les gjerne hele omtalen min her

Brand er hovedperson i dette dramatiske diktet, og han er hard både mot seg selv og sine nærmeste. Troen er sterk, kanskje for sterk til tider.
Mitt første møte med Brand, og jeg tror nok jeg hadde likt det hele bedre hvis det hadde vært skrevet som et skuespill. Ramlet fort av diktet og rimingen.

Godt nytt år!
Jeg har fått lest mye fler enn før, hele 93 bøker...ikke forstår jeg hvordan jeg har fått tid til det men mange har vært på rundt 250 sider. Mange gode, særlig er det de japanske bøkene som står mitt hjerte nær.
Jeg har vært hos søsteren min i Malmö hele jula, det har vært ekstra hyggelig for i fjor var jeg der ikke.
Jeg fikk ordnet meg et lånekort på Malmös stadsbibliotek og kan nå låne e-bøker derfra!
Søsteren min holdt på å lese "Presidentens hatt" av Antoine Laurain så den har jeg nå lastet ned og begynt på.
God lesehelg til dere og også et godt leseår!!!!

Dør ikke Paolo, den eldste sønnen, ung?

I kapittel 7, Fyrstens død, reflekterer fyrst Fabrizio:
"Hvorfor ville aldri Gud la noen få lov til å dø med sitt eget ansikt? For slik går det med alle, en dør med en maske for ansiktet; også de unge; også den soldaten med det tilsølte ansiktet; også Paolo, da han ble løftet opp fra fortauet med et fortrukket og krenket ansikt, mens folk løp gjennom støvet etter hesten som hadde kastet ham av." (Side 196, Den norske bokklubbens utgave)

Caroline, kalt Callie, vokser opp i Skottland. Hun er foreldreløs, men tanten hennes har tatt seg av henne så lenge Callie kan huske. Da sannheten om Callies fortid kommer for en dag, endres forholdet til tanten dramatisk. 18 år gammel rømmer Callie med kjæresten til Egypt. Det blir ikke så romantisk som hun ble forespeilet, og sviktet og gravid, reiser Callie hjem til England. Der føder hun sønnen, Desmond. Like etter er 2. verdenskrig et faktum, og Callie verves som agent. Vel hjemme igjen, er sønnen sporløst forsvunnet.

I Australia tidlig på 2000-tallet, blir Melissa foreldreløs da faren dør. Blant tingene han etterlot henne, finner hun et postkort stilet til en viss Desmond. Kortet er fra 30-tallet, og Melissa bestemmer seg for å finne avsenderen.

Lettlest, klassisk historie med to parallelle fortellinger.

Sentralt i historien er den verdenskjente Santa Lucia fra Sicilia. I år 304 e. Kr. blir hun henrettet for sin tro. Forfatteren fører leseren gjennom Europa og 2000 år med historie. På veien møter vi mange mennesker som har hatt kontakt med Lucias kiste, og den har virkelig vært på en rundtur av de sjeldne.

Interessant, lærerik og spennende historie.
Godt skrevet, og leseren får også innblikk i Larssens leting etter helgenens reise etter døden.

Ja, si det 🤔 Er veldig usikker, for det virker jo egentlig å være to jenter. Hva tror du?

Jacob Flanders dør i 1. verdenskrig, som ung gutt. Før det følger vi ham, og et utall andre personer fra barndommen og til døden i Flandern.
Perspektivene er mange, og Jacob er som en skygge i det hele.
Boka er et oppgjør mot heroiseringen av den store krigen. For de unge mennenes død er meningsløs.

Boka sies å være et av symbolene på gjennombruddet til den engelskspråklige modernismen.
Selv synes jeg det er litt for mye av det gode. Det er vanskelig å se den røde tråden, selv om jeg liker språket.

Hjertelig takk for interessante tips! Jeg har lagt dem til listen.

Dette er historien om Aleppo, fra sent 1800-tall og fram til vår tid. Sentralt i fortellingen, er kameratene Zakaria og Hanna, og deres familie og venner.
I 1907 overlever de to storflommen i landsbyen de bor i, for de er, som vanlig, og forlyster seg i lystslottet de har bygd. Selv om de begge er gift og har barn, er de utro så ofte de kan.
Historien går også tilbake i tid, til da Hanna ble foreldreløs, og fram i tid til munketilværelsen hans.

Det er litt forvirrende med alle navnene og den hyppige hoppingen i tid, som gjerne skjer fra en setning til en annen. Enkelte partier er veldig interessante og lærerike, men måten boken er skrevet på, trekker ned for min del.

Det er en fordel å kjenne litt til Italias historie for å fullt utbytte av boken, fra Italia besto av en rekke små kongedømmer til det ble samlet til dagens republikk. Det var altså Giuseppe Garibaldi (rødskjortene) som sto i spissen for samlingen, og bokens handling er lagt til tiden da Garibaldi inntok Sicilia (1860).

Se gjerne her og her.

Jeg leser nå boken for annen gang og synes jeg får et enda bedre utbytte når jeg nå har bedre oversikt over den historiske perioden vi er i. Jeg får en dypere forståelse for personenes reaksjoner og følelser, som jeg oppfatter at er det du etterlyser.

Håper dette kan være til nytte :-)

Moro, kjempefint at flere leser ham.
Jeg ble ferdig sent i går kveld, klarte ikke legge den fra meg. Den havnet dermed inn på favorittlisten min.

Så artig! Jeg leser også Paradis av Gurnah. Jeg er kommet til siste del og dette har vært en flott leseopplevelse, helt forståelig at han ble tildelt nobelprisen. Jeg kommer nok til å lese alle som er oversatt til norsk.
Jeg leser kun den...men siden jeg høyst sannsynlig blir ferdig i morgen har jeg sett at jeg har Giuseppe Tomasi di Lampedusa "Leoparden" blandt de arvede bøkene mine og da blir det vel den som åpnes når Paradis lukkes. Hehe, lang og innviklet setning!
God helg til deg Readninggirl20, Steinar Sæther og alle andre bokentusiaster.

Kjæresteparet Eli og Sara, kjører nordover mot Finnmark. I onkelens gamle hus skal de bo. Eli har fått jobb på en fiskebåt. Sara skal fotografere i det fine vinterlyset. Når Eli er ute med båten, er Sara alene med tankene sine, og de er ikke alltid av det gode slaget. Hun vet at hun vil og må være der Eli er, men er det kjærlighet? Vennene hennes har vært skeptiske til forholdet deres, og det kan man forstå. Det virker usunt og vanskelig. Bakgrunnen til de to kvinnene blir også belyst, og det er mye mørke.

Godt skrevet, og uhyggen ligger og ulmer under overflaten.

Ronja, 10, og Melissa, 17, vokser opp på Tøyen i Oslo. Faren er stort sett arbeidsledig, for han klarer ikke å holde på jobbene han får. I stedet går han på Stargate; nabolagspuben. Ronja skulle ønske at hun kunne stoppe alle ølkraner i verden, men selv om hun bare er 10 år, skjønner hun at det ikke går.
Da faren får jobb som juletreselger, får Ronja nytt håp, og lenge går det bra. Så må han på Stargate igjen, og Melissa tar ansvar. Hun tar over jobben hans, og også Ronja hjelper til.

En sår julefortelling fra vår egen tid. Om barn som må bli voksne før tiden. Om solidaritet og fulle folk.
Man leser hele tiden med en klump i magen, men lyspunktene finnes, heldigvis.

Politietterforsker Fabian Risk, har flyttet tilbake til Helsingborg med familien. Barndomsbyen har forandret utseende til det bedre, men noe er fremdeles det samme. Som skolen han gikk på. Der politiet nå har funnet sløydlæreren brutalt drept. Hendene er kappet av, og ved siden av liket, ligger et gammelt klassebilde. Fabian Risk er også med på det bildet, men bare offerets ansikt er krysset over med tusj. Snart viser det seg at drapsmannen har flere ofre i kikkerten.

En skikkelig sidevender som ikke er for sarte sjeler!

Med "Storm i et vannglass-nøkler til Nathalie Sarrautes forfatterskap" får man en god og grundig innføring til noen av verkene til denne franske forfatteren som jeg ikke hadde hørt om før jeg tidligere i høst nærmest snublet over en av romanene hennes. Hun er en av frankrikes mest særegne stemmer i det 20.århundre og er en av de fremste representantene for den franske nyromanen.
Et "must" for alle som ikke er vel bevandret i Sarrautes forfatterskap.

Les gjerne hele omtalen min her.

Onkel Aziz sto å så på menneskene som gikk forbi; et humoristisk og bittert smil gled over ansiktet hans. Da opptoget nesten var ute av syne, snudde han seg mot Khalil og Yusuf. Et kort øyeblikk, mer som en gestus enn en handling, kikket han over skulderen mot døren dypt der inne i hagen, som om han hadde hørt noen rope.

Fra 'Paradis' av Abdulrazak Gurnah