Bokelskere.no

Dette er en historisk roman om arabernes og jødenes stamfar, Abraham. Vi følger ham fra hans unge år, da han gjør opprør mot den grusomme kong Nimrod, og til han ender opp i Kanaan.
En liten, men interessant og spennende bok, i hvert fall første del. Ble litt sært for min del utover i historien.

Ideen om å skrive en slags klagesang om kloden vår som lider fordi vi ikke tar den på alvor er god.
Hovedpersonen er en gammel mann, en forfatter som ikke har fått skrevet noe på veldig lang tid. Men nå som verden er i ferd med gå under skal han skrive, men om hva fortelles det ingenting om.
Mange mennesker har forsvunnet og det er lite og ingen mat å oppdrive. De få som er igjen må gå til en nedlagt skole for å få utdelt noe merkelig kjøtt og vann som blir delt ut av frivillige. Han opplever ingen trusler til tross for den "dramatiske" situasjonen, kun at han ikke må se de yngre menneskene i øynene.
Moren er død og han rakk ikke frem i tide,dette grubler han på nå etter 32 år.
De sekvensene og et par andre som gjelder trærne er forsåvidt helt grei,men ikke nok til å redde helhetsinntrykket. For som en dystopi fungerer ikke boken for det virker mer som det er en bok om en aldrende mann som er i ferd med å bli dement,det kan kanskje forklare de mange gjentagelsene som er gjennom hele boken. Og kanskje er det slik det er fatt, at alt bare foregår inne i hodet hans? Jeg heller mer til den konklusjonen, men da skulle jeg ønske at det var flere ytre hendelser som forledet meg til å tro at det faktisk hadde skjedd noe katastrofalt.

Språket blir innimellom altfor svulstig og på grensen til å være oppkonstruert,noe som også er med å trekke ned.

Denne ble jeg skuffet over for jeg vet at forfatteren kan mye bedre enn dette.

Sterk og medrivende roman om hvordan det å leve med en psykisk syk mor i barndommen kan påvirke hvordan du lever livet ditt som voksen.
Forfatter Marianne Teie har fra før av skrevet to diktsamlinger før hun bestemte seg for å skrive en roman, det gjorde hun rett i for denne var veldig bra.

Boken anbefales på det sterkeste!

Les gjerne hele omtalen min her.

Samia skal starte på nytt. På videregående kjenner hun ingen. De vet ikke at hun egentlig er nørd. At hun ikke hverken kan eller vil klemme. For hjemme har hun en mamma som klemmer for mye. Som ofte sover sammen med henne. Som har bygd hele livet sitt rundt Samia. Som kveler Samia med all kjærligheten sin. En kjærlighet som er usunn og uutholdelig.

Neda har gjort det igjen!
Man sitter hele tiden med en klump i magen, og ønsker Samias mor dit pepper’n gror. Så vanskelig det er for Samia å ha et normalt ungdomsliv, når mamma hele tiden teller timene til hun kommer hjem fra skolen. Når hun ikke takler at Samia får nye venner, og vil dra på konserter og fester. Hvordan kan dette ende godt…

Irga er 15 år. Hun er gravid, og rømmer hjemmefra. På ski fra Finland til Sovjetunionen. Året er 1937. Elskeren hennes har lovet gull og grønne skoger hos kommunistene. Irga blir skuffet. Hun havner på et tog til en Gulag-leir i stedet. Heldigvis møter hun Elna fra marifolket. De to blir søstre, men de har hemmeligheter de ikke vil dele.

I 2015 kommer Verna til Lavra i Russland. Hit har Vernas far, Henrik, bedt henne om å komme. Han rekker å dø før hun kommer. Nå er det opp til henne å finne ut av familiehemmelighetene, men marifolket er vant til å tie med det de vet.

Russland og Finlands nære historie, rulles opp. Det er råskap, kjærlighet, sorg, makt, og maktesløshet. Historien som fortelles er full av mørke og brutalitet, men det finnes lyspunkter, selv om de ikke alltid er lette å få øye på.

Herlig med bøker som gir en en god latter innimellom og som attpåtil er godt skrevet.
Jeg bør nok finne meg noe tilsvarende for den jeg leser nå er tøff. Det er "Krig og terpentin" av Stefan Hertmans. Utrolig godt skrevet om 1.verdenskrig hvor han har omarbeidet sin bestefars dagbøker og nedtegnelser både fra barndommen og i skyttergravene i Belgia.
Har lastet ned/lånt Sara Lidman "Tjärdalen" som er hennes debutroman men tror ikke den egner seg som "buffersone" altså.Skal bort på bibben senere i dag og levere bøker så får se om jeg finner en god lettvekter!
Ha en kjempefin helg, helst uten for mye regn/vind/glatt føre. Helst bare sol!

Tusen takk for en inspirerende liste!

Jeg lot meg «provosere» av at ingen bokelskere har registrert Polarstjernetrilogien av Väinö Linna og stupte ned i husets bokhyller. Der fant jeg «Högt blant Saarijärvis moar» og «Upp trälar». Så vidt jeg kan forstå, er dette bind 1 og 2 i nevnte trilogi. Tredje bind skal være «Söner av ett folk». Stemmer dette?
Gemalen leste disse for omtrent femti år siden, men husker ingenting av dem.

Mitt kjennskap til Linna begrenser seg til «Ukjent soldat», som vi leste i Kjells lesesirkel i 1914. Den var rystende god, grusom og varm på samme tid. Linna fortjener absolutt en plass på din eksklusive liste, Marit.

Av de 32 titlene på listen, har jeg lest vel halvparten (flere skal leses, takk for tips). Jeg støtter i hovedsak forslagene. Men hva har «Vi de druknede» (Carsten Jensen), «Historien» (Elsa Morante) og «Balansekunst» (Rohinton Mistry) på denne listen å gjøre? Gode bøker - absolutt, men i toppsjiktet??

Når det gjelder portugiseren og nobelprisvinneren José Saramago, hadde jeg nok satt Det året Ricardo Reiss døde eller En flåte av stein på førsteplass. Så mye humor i de ellers alvorstunge teamene. Men for all del, jeg kan også gå for «Klosterkrønike», en nydelig kjærlighetshistorie i en historisk kontekst. Og så begynte jeg å tenke på «Dødens uteblivelse», «Kain» med flere.

Av Remarques bøker er det vanskelig å trekke frem én. «Intet nytt fra Vestfronten», «Tider som fulgte» og «Tre kamerater» er alle ypperlige bøker – som henger sammen i denne rekkefølgen. Jeg holder fortsatt en knapp på «Tider som fulgte».
Men dette er jo dine personlige favoritter.

Det hadde vært morsomt om du, eller andre, ville arrangere avstemningen:

Bokelskeres beste bok de siste 125 år

Nattens brød - på førsteplass hos meg!
(Jeg har tenkt :-))

Boka bak den berømte filmen, kalt "Ondskapens hotell" på norsk.
Så filmen for første gang i fjor, og det var muligens noen tiår for sent. Ikke veldig skremmende, og rimelig oppskrytt, bortsett fra Jack Nicholsons innsats.

Boka derimot, er meget interessant og velskrevet. Her kommer man godt inn i psyken til karakterene, og historien får mer kjøtt på beinet enn det filmen klarer å formidle.

Familien Torrance, bestående av Jack, Wendy og 5 år gamle Danny, skal altså tilbringe vinteren på Overlook hotell. Jack skal fungere som vaktmester på det stengte hotellet. Hver vinter blir det isolert. Brøytebilen klarer ikke de bratte bakkene. Danny har mareritt om stedet før de ankommer, og Wendy har også betenkeligheter. Jack er optimistisk, og nå får han endelig tid og ro til å skrive ferdig manuset sitt, men ingenting blir som han har tenkt.
Man kommer inn i hodet på alle tre, og Dannys observasjoner, drømmer og syn, er noe av det beste. Humor og gru i uskjønn forening...

berre lekker!!!!

Jeg har kommet i gang med "Nathalie Sarraute-prosjektet" mitt og har lest debutboken hennes som inneholder 24 kortprosatekster hvor det utspiller seg mye dramatikk men også mye hverdagsrealisme.
I omtalen min skriver jeg blant annet dette:
"For hun var ikke så opptatt av å skrive frem en ytre handling slik de fleste av oss er vant med når vi leser skjønnlitteratur men i stedet fokuserte hun på hvordan «karakterene» reagerte på en eller annen form for ytre påvirkning. Det sies at hun var påvirket av den såkalte stream of consciousness og det var hun nok men jeg har nesten lyst til å si at hun tok stream of consciousness til et helt nytt nivå når hun gjennom hele sitt forfatterskap jaktet på tropismebevegelsene som vi alle mennsker har i oss. Disse ørsmå sinnsbevegelsene som blir utløst av en ytre stimuli, det kan være en lyd, en lukt, eller en annen person som plutselig befinner seg i vårt nærvær. Disse nærmest udefinerbare bevegelser som glir ved grensen til bevissheten vår og er opphavet til ordene, handlingene og følelsene våre. Og alt dette utgjør den usynlige veven i alt mellommenneskelig samspill for å stjele litt av bokens baksidetekst."

Tropismer er uten tvil en meget spesiell bok skrevet av en forfatter som uten tvil hadde en særegen stemme.
Jeg anbefaler boken på det sterkeste!

Les gjerne hele omtalen min her.

Thomas og Jenny vokste opp uten mor. Faren, Jacques, fikk foreldreretten, og den misbrukte han støtt og stadig. Han var voldelig, alkoholisert, og kriminell. Nå er han død. Han ble funnet på cella, der han sonet nok en dom. For hva vet ikke søsknene. De er voksne nå, og Thomas har lagt alt det traumatiske bak seg. Faren har han ikke hatt kontakt med siden tenårene.
Thomas er samboer med Patricia, har egen bolig, og driver butikk med bestevennen.
Jenny er alenemor, og sliter tydelig. Thomas har et veldig ambivalent forhold til søsteren. Grunnet dødsfallet blir kontakten dem imellom intensivert. Thomas er lettet over at faren er død, men føler likevel at livet hans rakner. Patricia vil ha barn med ham, men Thomas nekter. Jacques’ venner trenger seg også inn i livet hans. Hemmeligheten han holder skjult for Jenny og Patricia tærer også på psyken. Han står på randen av kollaps.

Underholdende og krast om familie, venner, barndom, forlatthet, og om å godta hvem man er.

Denne tråden er rene gefundenes Fressen. Så mange ypperlige bøker; gamle kjenninger og nye fristelser. Å kåre den beste, er, som flere har sagt, både umulig og meningsløst.

Mitt første innlegg var spontant og norsk tenkt. Går vi utover landegrensene dukker flere favoritter opp: portugisiske José Saramago (med Det året Ricardo Reiss døde, En flåte av stein, Kain og Dødens uteblivelse som noen av høydepunktene), finske Tove Jansson (Trollvinter, Farlig midtsommer, Billedhuggerens datter for å nevne noen), tyske Erich Maria Remaque (Der weg zurück, Drei kameraden), amerikanske John Steinbeck (Alle tiders torsdag, Om mus og menn, Vredens druer), islandske William Heinessen, De fortapte spillemenn, Sara Lidman, Pär Lagerkvist - og så videre. Og selvfølgelig Harper Lees gripende «Drep ikke en sangfugl».

Tilbake i Norge ruver Johan Falkberget og Sigrid Undset. Også Britt Karin Larsen er en god kandidat med sine historiske romaner fra Finnskogen.

Veldig morsomt og inspirerende å snuse rundt blant egne og andres gamle favoritter!

Sara Lidman klassiske debut från 1953.
Denna förtätade och välskrivna roman handler om en by i Västerbotten, der en man bränner en tjärdal. Men den ger hanom aldrig den väntade lönen...

"En bok som förändrade den svenska litteraturen" Dagens nyheter 2003

"En debut av sällsynt glans" Ven Nyberg i SvD

Torsdagsmordklubben leste jeg i fjor og den var en fornøyelig og morsom kosekrim. Har jo kommet en oppfølger også som jeg nok kommer til å lese...

Tre leste bøker på meg, den siste leste jeg ut i dag tidlig og det var: "Selma Lagerlöfs dagbok 1873",den har jeg virkelig storkost meg med. Hun startet på den på toget til Stockholm hvor hun skulle bo hos tanten og onkelen i 5 måneder for å få behandling/gymnastikk. 14 år gammel.
Leste den på svensk.
Senere i dag har jeg "Ved sjøen" av Abdulrazak Gurnah liggende, den har jeg stått på venteliste på bibben helt siden prisutdelingen og nå ble det min tur. Gleder meg til å ta fatt på den.
Noe snø har det kommet her, i går ble den temmelig kram og i natt har det frosset på så sannsynligvis er det glatt!
Kos dere med hyggelige helgesysler, deriblant lesning!

Dette er forhistorien til den første boka i serien om Holger Munch og Mia Krüger.

I slutten av mai 1993, ble to gutter funnet drept i Sverige. De lå på et jorde i Fagerhult. Den ene gutten var naken, den andre hadde truse på. Mellom dem lå en hare. De var 11 år.

I april 2001 blir to nye elleveåringer funnet drept på samme måte som åtte år tidligere. Denne gangen er det en rødrev som ligger mellom ofrene. Stedet er Finstad, Lørenskog.

Det blir en omfattende etterforskning, og Mia Krügers første sak. Løsningene kommer som perler på en snor, helt til de innser at gjerningsmannen har ledet dem på villspor. Så forsvinner to nye elleveåringer, og tiden begynner å renne ut.

Nok en sidevender fra Bjørks penn.

To av de allerede nevnte forfatterne på topp hos meg også.
Johan Falkbergets «Nattens brød» med «Christianus Sextus» på en god andreplass.
Sigrid Undset: «Kristin Lavransdatter». En her inne, lurer på om det var deg Ellen, sa en gang at «Olav Audunssønn i Hestviken» var nesten enda bedre. Nå har jeg begynt på den – og må si den lover svært godt.

Vi har forresten hatt en fin felleslesing av Nattens brød.

Kvikt lest men en herlig memoar om en elsket hund skrevet med humor og varme men det er klart: man må ha et hjerte for hunder for å fryde seg over denne boken for den er tynn!

Fortelleren av denne historien, er 11 år gamle Reuben. Han vokser opp med storebroren, Davy, lillesøsteren, Swede, og faren. Moren forlot dem for mange år siden. Faren, Jeremiah, er sterkt troende, og har noen evner som er utenom det vanlige. Familien er ganske sammensveiset, og da ulykken rammer dem, står de sammen. Davy er på rømmen fra loven, og sammen med søsteren og faren, tar Reuben opp jakten. Reisen blir et eventyr på både godt og vondt.

En medrivende historie fra Amerika på 60-tallet. Det er mye natur, sterke personligheter, western, menneskeskjebner, og bibelhistorier. Starten likte jeg godt, men synes boka taper seg raskt. Digresjonene er for mange og lange, og jeg ramlet av.