Elodie er en uhyre begavet cellist, men i midten av tenårene rammer fascistregimet til Mussolini familien hennes. Hun dras inn i motstandsbevegelsen i Verona, hvor hennes musikktalent og enestående hukommelse skal redde liv.
I 1943 går Elodie i land i Portofino med falske identitetspapirer. Hun er livredd, men en ukjent mann redder henne ut av den tyske soldatens klør.
Angelo redder et menneske hver uke. Han er hjemsøkt av samvittighetsnag og skyld, men øyner håp med Elodie i huset.

Interessant om fascistregimet og motstandsbevegelsen i Italia.

Jeg ville satt pris på om du la inn et spoilervarsel når du røper så mye av hvordan historien ender. Etter at jeg leste innlegget ditt, cirka halvveis i boken, mistet teksten noe av den drivende nerven i den. Det ødela dessverre noe av leseopplevelsen for meg.

Ellers er jeg enig i din vurdering av boken.

Juni drar ut til huset på øya der hun vokste opp. Både moren og besteforeldrene er døde, og huset tilhører henne nå. Det er mye å rydde opp i, og blant diverse papirer, finner Juni et bilde av mormoren og en tysk soldat. Et brev med tysk poststempel, skrevet av mormoren, gjør mysteriet komplett. Juni bestemmer seg for å ta opp jakten på fortiden, noe som fører henne til Tyskland, og en ukjent krigshistorie.
Lettlest, interessant og god bok.

Stedet er New York der vennegjengen Malcolm, Jude, JB og Willem prøver å gjøre karriere.
De er som oftest blakke, og definitivt rotløse.
Etter som årene går, blir relasjonene dypere, men vennskapet blir stadig satt på prøve. Limet i vennskapet er gåten Jude.
Det er i store trekk Judes historie som har "hovedrollen" i boka. Hans historie er grusom, og boka er såpass sterk at jeg måtte lese den i etapper.
Leser mer enn gjerne mer fra denne forfatteren!

Kristendommen - naken og avkledd

Det sier sitt om kirkens makt i Portugal at José Saramago måtte bo i eksil, på Lanzarote, etter utgivelsen av Jesusevangeliet. Og det for bare omkring 25 år siden (boken kom i 1991).

Er det fordi Saramago forteller Jesus’ historie som en blanding av en realistisk historie og et fabulerende eventyr? At han tar sitt materiale fra Bibelen, uten å behandle det med den ærbødighet som sømmer seg en «hellig» skrift?

Jesusevangeliet er i partier en krevende bok. Jeg har opplagt gått glipp av en del poeng fordi jeg er lite bevandret i testamentene, spesielt det gamle. I omtalen fra Bokdatabasen heter et at forfatteren gir «de grunnleggende spørsmål om synd og soning og om offerets dypeste betydning en helt ny vinkling». Tja, jeg må innrømme at jeg er usikker på om jeg har fått med meg denne vinklingen. Jeg er til og med usikker på om dette har vært forfatterens intensjon.

For meg fremstår Jesusevangeliet som en bok som «kler av» kristendommen. Ikke med en uttalt kritikk, men som en tekst som tar Bibelens ord bokstavelig og viser oss innholdet i all sin gru. «Jeg ror dere i land,» sier Jesus, han har både gud og djevelen i båten, «så alle endelig kan få se Gud og Djevelen i egen person, hvor godt de kommer ut av det med hverandre, hvor like de er» (s. 337). Det er ikke vanskelig å forstå Jesus’ reaksjon når vi hører hvilke planer Gud har for ham, hvilke motiver han har. Og hvor utallige mange mennesker som skal lide den mest pinefulle død for at Gud, ved hjelp av Jesus, skal utvide sitt rike og legge under seg «all verdens folkeslag». Jesus vil ikke være med på dette, selv om han loves både «makten og æren» - riktignok etter sin død. Men, «Du er blitt utvalgt, så du har ikke noe valg,» sier Gud, «har du da enda ikke fattet at du er i min makt» (s. 336). Jesus er dødsdømt.

Boken inneholder vakre partier, som utlegningen av Juleevangeliet. Forholdet mellom den 15 år gamle Maria og ektemannen, snekkeren Josef, «alminnelig dyktig i faget». Marias, og kvinnenes, underlegne og samtidig sterke posisjon. Det er ikke til å unngå å få en godhet for disse to.

Så poetisk forfatteren lar oss skjønne at noe spesielt skal skje den morgenen Jesus blir unnfanget: «Josef så opp på himmelen, og ble forferdet. Ennå er ikke solen kommet opp, ingen steder på hele himmelhvelvingen finnes de mest utvaskede tegn til morgengryets røde skjær, ikke det minste penselstrøk av rosenrødt eller halvmodne kirsebær, ingenting, annet enn fra horisont til horisont, alt det som murene rundt gården lot ham se, over hele det vidstrakte taket av lave skyer, som var som små flatklemte nøster, helt like, et skjær av fiolett som så smått ble sitrende og skimrende på den kanten hvor solen skal komme, der blir det nå bare mørkere og mørkere, til det glir i ett med det som på den andre kanten finnes av natt. Ikke i hele sitt liv hadde Josef sett en himmel som dette.» (s. 20).

Marias bebudelse. Den forunderlige tiggeren som sier til Maria, før hun har rukket å fortelle ektemannen at hun er gravid: «Kvinne, du bærer en sønn i ditt skjød». Tiggeren sier han er en engel (erkeengelen Gabriel i Lukas’ evangelium?). Men som det senere skal komme frem, han sier ikke at han er en Herrens engel, og «det ikke lar seg gjøre å skjelne en Herres engel fra en Satans engel». Så hvem er denne mannen/engelen egentlig? Det mangler ikke på uløste mysterier i boken.

Og heller ikke på Saramagos umiskjennelige humor. Jeg nevner bare et eksempel fra historien da Jesus mettet flere tusen mennesker med to fisk og ett brød. «Det man vet med sikkerhet, er at det hadde samlet seg mellom fire og fem tusen menn på stedet, og da har vi ikke regnet med kvinner og barn, og alle disse menneskene oppdaget, på et gitt tidspunkt at de ikke hadde noe å spise. Hvordan kan det ha seg at et folk som er så påpasselige, så vant til å reise og utruste seg med niste, også når de hadde tenkt seg herfra og til det hinsidige, plutselig stod der uten en brødskalk eller noe å spise ved siden av, det er det i dag ingen som greier å forklare.» (s. 326).

Og den vakre kjærlighetshistorien mellom Jesus og skjøgen Maria fra Magdala.

Her er det lag på lag. Terningkast 6.

En verdig vinner! ¨Så mye flott.

Dylans protest mot krigstjenesten i form av en kjærlighetssang. Vi er fortsatt i Vietnamkrigens tidlige fase.

Så vakkert fremført av Joan Baez, som en sang om kjærlighet og ekteskap.

Én tekst, to budskap.

In a many dark hour
I've been thinkin' about this
That Jesus Christ
Was betrayed by a kiss
But I can't think for you
You'll have to decide
Whether Judas Iscariot
Had God on his side.

Nest siste vers i With God on our side. Skrevet tidlig under Vietnamkrigen, 1964, på LP'en The Times They Are A'changing.

Leningrad vinteren 1942. Byen er under tysk beleiring, og det er portforbud og nød. 17 år gamle Lev er alene i byen etter at moren og søsteren har reist. Lev bor med vennene sine i Kirov-gården, og da de ser en tysk fallskjermjeger som daler mot bakken. Tyskeren er død. Vennegjengen bryter portforbudet for å se om det er noe å finne av verdi i tyskerens lommer. Lev blir, som den eneste av gjengen, arrestert. Straffen er døden.
Dagen etter er han fremdeles i live sammen med cellekameraten Kolja. De blir ført til obersten som lover dem friheten hvis de finner 12 egg til datterens bryllupskake. De har 5 døgn på å fullføre oppdraget, men i Leningrad rår nøden og egg er umulig å finne....
Boken er basert på historien til forfatterens bestefar.
Interessant og rå historie.

Gratulerer til Margfolket! Selv om jeg håpet i det lengste på Jesusevangeliet, stemte jeg på Margfolket i første runde. Ville gjerne ha vært med på den, men rekker dessverre ikke å skaffe den før avreise.

Lykke til med felleslesingen! Kanskje jeg rekker å henge meg på mot slutten.
Noe av min motivasjon for å være med i leseklubben er jo nettopp å få lest bøker jeg ellers ikke ville ha lest :-)

Tusen takk til dere alle for mange gode forslag! Denne feien kan det ikke bli bom!
I tillegg har jeg fått et solid tilskudd til ønskelisten.

Tao - Atle Næss står i hyllene mine :-)
Har lest Den tvilende Thomas og likte den godt. Noterer titlene du foreslår.

Tusen takk for en grundig og overbevisende anbefaling!
Jeg tror også Naustet må få plass i feriekofferten, den også :-)

Og jeg som ikke har fått lest Fosse! Enda så mange anbefalinger jeg har fått, og så lenge jeg har hatt han på ønskelisten. Oppdaget forresten at jeg har Naustet i bokhyllene, noen av dere som kjenner den?

Vinner har prisen, rykker han i hvert fall opp på leselisten min. Men det er jeg neppe alene om :-))

koselig fasmilieroman-slektsroman- noe for gode kvelder foran peisen-- og spennende attpå til