Bokelskere.no

murstein , men spennende- god intrige og mange karakterer Jeg storkoste meg

Den ble opprinnelig laget som film under navnet Les Enfants i 1985, kanskje det er derfor den kan virke iscenesatt og teatralsk? Men som hun skriver i etterordet er at hun tenkte ofte på disse menneskene hun hadde forlatt og omarbeidet filmen til en roman utgitt i 1990.
Jeg ble veldig grepet av denne lille boken og synes den fortjener en femmer.

Kvelden før slaget ved Waterloo, holder hertuginnen av Richmond et ball i Brüssel. Hele den britiske sosieteten er invitert, men det hele får en tragisk slutt. Flere av de unge mennene faller i slaget mot Napoleon. Den unge, vakre Sophia Trenchard nyter ballet, men på hjemveien gjør hun en oppdagelse hun gjerne skulle vært foruten.
Tjuefem år senere, i den fornemme bydelen Belgravia, avdekkes etterhvert fortidens hemmeligheter.
Lettlest og underholdende. Som å være med i en episode av Downton Abbey.

Siden jeg akkurat hadde fullført Kristin Lavransdatter da jeg leste biografien, dro jeg kjensel på Erlend Nikulaussøn hos Anders Svarstad – både i karaktertrekk og ytre handling. Det er noe med unnfallenheten, en manglende vilje, eller evne, til å ta ansvar som preger dem begge. De er begge betydelig eldre enn Kristin/Sigrid når kjærligheten brått rammer, og begge lever i et forhold/ekteskap, som de nøler med å bryte opp fra. De to mennene har de barn fra før, som Kristin/Sigrid føler ansvar for, tar seg av og får et forhold til.

Jeg synes også jeg finner mye av Sigrid Undset i Kristin Lavransdatter, en styrke og utholdenhet, nærmest stahet, og stolthet. De har en stor omtanke for andre mennesker. Sigrid går så langt at hun selger nobelprisen for å hjelpe. Kristin har lært hjemme hos sine foreldre at ingen fattige skal gå fra hennes gård uten å få mat og hjelp. Og så det religiøse selvfølgelig, som opptar både forfatteren og hennes romanfigur sterkt. De var flere ganger under lesingen av biografien jeg så for meg Kristin Lavransdatter.

Jeg likte Ørjasæters biografi meget godt. (Slapgards har jeg ikke lest, enda …). Interessant også å lese om Undsets samtidige forfattere, Ninni Roll Anker som du nevner, blant flere. Jeg har kun lest én bok av henne, men har flere stående. Ekteparet Ørjasæters biografi noterer jeg meg.

Ang. Blomstergleder – et par Ark-butikker skal fortsatt ha denne boken (se Ark, klikk og hent). Du får bestilt den gjennom Ark. Venter spendt på mitt eksemplar i posten. (Ville ha sendt deg en privat melding om dette, men det lot seg ikke gjøre.)

Jeg leser også Undset for tiden, Kristin Lavransdatter (tredje gang på nesten femti år) og Tordis Ørjasæters biografi Menneskenes hjerter. Sitatet du nevner, er med i biografien, og jeg dvelte ved det jeg også. Tror begge tolkningene kan være riktige, men etter å ha fullført biografien, oppfatter jeg den siste mest i Sigrid Undsets ånd – livet går videre.

Ørjasæters biografi er et imponerende arbeid. Ser at enkelte bokelskere ikke synes det er «spenstig» nok. Meg inspirerer den i hvert fall til å lese mer av både Undset og Ørjasæter.
For første gang har jeg deltatt på en nettauksjon – og ble i kveld den lykkelige eier av Tordis Ørjasæters Blomstergleder hos Kristin Lavransdatter. Den gleder jeg meg virkelig til!

Grønn var min barndoms dal
Fugl blå
Kvinnen og den svarte fuglen
Mitt navn er karmosin

"Svart jente, hvit pike" av Joyce Carol Oates
"Blonde" av Joyce Carol Oates
"De blåeste øyne" av Toni Morrison
"Den sorte tulipan" av Alexander Dumas
"Musikk fra en blå brønn" av Torborg Nederaas

Jeg lot meg friste til å foreslå de som ramlet ned i hodet på meg :-) Fine bøker alle sammen også.

Ja, jeg liker veldig godt din skrivestil, og at du plukker litt fra andre, er bare artig! Gleder meg alt til neste bok! Som jeg sa til Eystein Hanssen engang : jeg måtte legge fra meg boken din en stund for å finne hvilepuls igjen. Sånn var det med din bok og.

Du skriver «Orker ikke Hamsun o.l.»

Jeg tror neppe Kameliadamen av Alexandre Dumas kan regnes til kategorien «Hamsun o.l.» :-))) En lettlest, underholdende og velskrevet roman utgitt i 1852. Den er dessuten ganske kort.
(Hvis du blar nedover på bokens side, ser du at jeg har skrevet mer om den.)

Lykke til med leseutfordringen!

Hovedpersonen, Meursault, lever livet sitt på avstand, som en fremmed. Han jobber, men har ingen ambisjoner, han har en kjæreste, men er likegyldig til giftermål, han dreper uten nag.
Under rettssaken er han tilbaketrukket, og uten følelser. Det er som om ingenting angår ham.

Dette er forfatterens debutbok.
Han fikk Nobelprisen i litteratur i 1957.

Artig at du plukket den beskrivelsen. Inspirert av Terry Hayes :)

Utenfor Istanbul er Cem læregutt for brønnmester Mahmut. De graver en brønn for herr Hayri, som skal bygge en tekstilfabrikk på stedet. Til det trenger han mye vann.
Cem og Mahmut forteller hverandre historier etter arbeidsdagens slutt, og Cem begynner nesten å se på Mahmut som en far.
I den lille byen hvor de jobber, får Cem en dag øye på en vakker kvinne med rødt hår. Han blir som besatt, noe som får skjebnesvangre følger.
Flere år senere vender Cem tilbake til stedet hvor han og Mahmut gravde brønnen, for den sommeren satte sine spor. Han oppdager imidlertid at sannheten er en helt annen enn Cem trodde.

Treg start, tar seg litt opp, men blir for langdryg.

Da er den lagt til ønskelisten. Hjertelig takk!

Jeg venter spent på å høre hva du synes om denne boken (ser den har fått labre terningkast). Jeg hadde ikke lest noe av Tordis Ørjasæter før jeg for noen dager siden begynte på hennes biografi om Sigrid Undset. Synes hun skriver godt! (ser at noen bokelskere synes biografien er for lite «spenstig» …) Ørjasæter er en forfatter jeg gjerne stifter nærmere bekjenskap med, og «I hodet på en gammel dame» er en lokkende tittel (for øvrig et fjollete omslag).

Odd Singsaker er på hyttetur i Femundsmarka med Felicia. Det er vinter og iskaldt. Mobildekning er en saga blott, og da de finner et hengt lik i stua, kommer Singsakers fortid tilbake. Damen som henger i hytta, er nemlig enken etter et drapsoffer i en tidligere sak. Er det selvmord eller drap?
Samtidig med dette, tas leseren med tilbake i tid til den aktuelle saken. En ungjente som kom unna med mordet på faren, er også et mysterium som tvinnes inn i det hele.

Greit driv, men litt lettbent.