Bokelskere.no

Jeg er som deg, Kjell opptatt av disse små snuttene som handler om å skrive, fortelle og lytte. Markerer dem i min egen bok, og ser at de nesten danner en egen liten fortelling i fortellingen. Enda en dimensjon ved fasettromanen?

Fascinerende, tankevekkende og originalt. Som de sitatene du nevner, og for eksempel dette:

«Jeg fyller ark etter ark. Uten å bry meg om en rekkefølge. Men ofte føler jeg at tankene hekter seg inn i hverandre likevel – smitter hverandre med betydninger jeg ikke har forutsett.» (side 78)

Tredje, og siste bok om Niels Oxen.

Mot alle odds har Oxen overlevd havariet fra forrige bok. På en bortgjemt øy i den svenske skjærgården, blir han pleiet godt, av en pensjonert lege. Det er en rolig tid, men Oxen vet at han snart må ut i krigen igjen. Alle regner med at han er død, men hvis han, Margrethe Franck og Axel Mossman skal få de normale livene sine tilbake, må de knuse Danehof. Men, jakten blir farlig og vanskelig, når ingen av dem har det nettverket som trengs.

Denne er litt mer omstendelig enn de to foregående bøkene, og det er litt synd. Driven i de to første bøkene er borte, selv om det selvsagt er noe action.

Godt poeng!

Noen tanker etter å ha lest første del: «Yazd» t.o.m. side 73

Slik åpner Tor Åge Bringsværd «Når du minst venter det»:

Alle som lengter hjem, lurer seg selv. For det finnes ikke noe annet hjem enn din egen kropp, den du alltid sleper med deg.
Slik er vi i slekt med snegler og skilpadder.
Bare at våre skall er så utrolig mye skjørere.

Etter å ha lest jeg-personen Pietros opptegnelser fra byen Yazd blir det tydeligere for meg hvorfor. Pietro forteller om sitt liv i nøkterne ordelag. Et hardt liv. Fortellinger i fortid og nåtid – uten selvmedlidenhet, med refleksjoner og en underfundig humor. Og med en undertone av sårhet, ensomhet og lengsel.

Spesielt følgende passasje synes jeg er betegnende for Pietros skjøre skall.
Pietro forteller sin venn Siamak om alle sine reiser og eventyr. Siamak sier,

Du rakk vel aldri å slå rot?
Røtter er for trær.
Siamak ser på meg. Det mener du ikke, sier han langsomt.

Det er slike samtaler jeg helst unngår. Min metode har alltid vært:
Hold ikke den samme tanken for lenge. Del den opp og la det komme noe annet innimellom.
(side 68)

Andre bok om politietterforsker Alexandra Cupidi.

En nordafrikansk mann med ukjent identitet, blir funnet død i en kum full av kumøkk. Bonden, som eier gården, påstår at lokket har vært forsvarlig lukket. Det må være mord; ingen ulykke.
En middelaldrende dame blir funnet død i en av de mange kanalene på marsklandet. De finner etterhvert ut hvem hun er, men Cupidi aner ugler i mosen.
Samtidig sliter Cupidi med å tilpasse seg sosialt, og en grinete tenåringsdatter, gjør ikke akkurat privatlivet enkelt.

Nok en vellykket bok fra Shaw. God krim for hvermansen.

Det høres absolutt interessant. Hvis du vil "følge meg" her på bokelskere.no, kan vi snakkes nærmere via private meldinger. Det er (dessverre) den eneste muligheten vi har for å sende private meldinger.

Jeg leser «Innhaugfolket» for første gang nå, mest fordi jeg, som deg, er interessert i dagliglivet på 1800-tallet. Bøkene er populære og godt likt av mange; jeg er ikke blant de mest begeistrete. Lange partier er for søtladne og forutsigbare for min smak, selv det også er interessante og velskrevne partier. Jeg skal fullføre, men bøkene havner ikke blant dem jeg ønsker å lese flere ganger.

Hei igjen Kari og takk for svaret! Nå ble jeg virkelig nysgjerrig på dette prosjektet ditt med å lese om kvinner som ligger på Vår Frelsers gravlund. Jeg ser du har det travelt, men vil du si litt om hvilke kvinner - og bøker - det dreier seg om. Og den typen omvisninger du hadde, går de fortsatt?

Tre mennesker leter etter svar:
Karen, 17 år, fra Edinburgh, George Gunn, politietterforsker, og en mann som ikke vet hvem han er.
Karen lengter etter faren, som angivelig tok livet sitt da Karen var 15. Hun får seg ikke til å tro at det er sant, og bestemmer seg til slutt for å finne svaret på gåten.
Gunn etterforsker et drap på en uidentifisert mann. Han ble funnet ihjelslått i et lite kapell på en øde øy utenfor Isle of Harris.
Mannen uten identitet, kjemper desperat for å finne ut av hvem han er. Han leier tydeligvis et hus på Harris, men hva han egentlig gjør der, vet han ikke. I lommeboken finnes kun kontanter, ingen identifikasjonspapirer.
Klarer de tre å løse gåtene sine?

God krim som passer for de fleste. Nok en gang er den full av nydelige beskrivelser av Hebridenes natur.

I «Magret» gir Anne Karin Elstad en levende og troverdig beskrivelse av konfirmasjonen i en trøndersk fjellbygd tidlig på 1800-tallet. Vi får et godt bilde av hvor betydningsfullt og omfattende dette ritualet er, både for konfirmantene selv og deres familier og slekt.

«Magret» er nummer to av Elstads bøker om folket på Innhaug. Konfirmasjonen er omhandlet i del 2.

Takk :-)

Der skulle jeg gjerne ha vært! Høres svært interessant.
Tankevekkende det du sier om hvordan en oppleser kan farge bokens karakterer. Her virker det som oppleseren og forfatteren ikke er helt på bølgelengde.

Enger sa vel ikke noe om de "mystiske" pillene Olivia, ved Appleton House, tok i vitenskapens tjeneste (se innlegget mitt lenger oppe i tråden)?

Elodie mistet moren, i en tragisk ulykke, da hun var liten pike. Det hun husker best av moren, er eventyret hun fortalte, gang på gang. Et stort hus ved en elv, med en spesiell værhane. Da Elodie, som voksen, finner en gammel skissebok i jobben som antikvar, blir hun satt ut. Den ene skissen er en tro kopi av huset i morens eventyr! Sammen med boken, ligger et bilde av en dame, som Elodie blir fascinert av. Kan hun ha tilknytning til eventyrhuset?

150 år før, nærmere bestemt sommeren 1862, samles en gruppe kunstnere på Birchwood Manor. Mannen som leder de unge menneskene, er Edward Radlcliffe, som eier huset. Det hele ender tragisk med mord, tyveri og en savnet person. Livet til Edward blir lagt i grus på kort tid.

Gjennom historien, høres en kvinnelig fortellerstemme. Hun vet alt om det som skjedde den fatale sommeren. Hun er klokkemakerens datter, Birdie Bell.

Hvordan kan den gamle historien ha noen sammenheng med Elodies familie?

Synes den var altfor lang, rotete og uoversiktlig. Så mange aktører at jeg ikke så forbindelsene før de bet meg i leggen... Ideen var muligens god, men utførelsen holdt ikke mål. Den dårligste fra Mortons penn, for min del.

Fine oppklaringer Torill!

Jeg har tjuvstartet – og dette avsnittet på side 30 kan kanskje også kaste lys over betegnelsen fragmentroman:

«Alt henger sammen, men ingenting gir mening. Derfor vil jeg (Pietro) skrive litt hver dag, og håpe at jeg med pennen kan skjære løs stykker og biter – og kanskje sette dem sammen igjen på en mer forståelig måte.»

Boken er i hus - og jeg gleder meg til å gå i gang!

"Når du minst venter det" er kalt en "fragmentroman", et nytt begrep for meg. Begrepet i seg selv gir noen indikasjoner, men det hadde vært interessant med flere synspunkter på hva det egentlig innebærer. Det blir kanskje tydeligere etter hvert som vi leser. Noen som har noen tanker rundt dette?

I den nyeste romanen viser Helle Helle sin fantastiske og unike måte å formidle på. Dette er en nydelig og trist roman om et mor/ datter- forhold og hvor moren er alvorlig syk og døende, men dette vil ingen av dem snakke om og så ligger sorgen der hele tiden under overflaten.

Hele omtalen min finner du her.