Jeg liker beskrivelsen din, Ellen, selv om jeg ikke er like begeistret som deg.
Ser at enkelte kritiserer boken på grunn av Arvid Jansens irriterende tafatthet. Det er vel hele poenget med boken, skildre en mann som ikke klarer å ta tak i livet sitt. Min kritikk og irritasjon går på at Petterson ikke greier å skape levende personer som vekker leserens (i hvert fall ikke min) medfølelse og engasjement.

Glimtvis, i forholdet mellom datteren, Vigdis og faren blir jeg revet med; skildringene gjør vondt. Siste setning i baksideteksten provoserte meg: «Men den største prøven kommer seinere, da den eldste dattera, Vigdis er den som trenger ham.» Det sterkeste i boken er nettopp hvordan Vigdis trenger, og hungrer etter, nærhet til faren sin gjennom oppveksten. (I forlagets omtale på nettet er setningen erstattet med en mer dekkende.) Å la slutten bli hengende i luften er vel typisk Petterson.

Heller ikke jeg merket noe vendepunkt omtrent halvveis. Nei, godt og stilsikkert språk reddet ikke denne boken for meg. Det er mulig jeg er streng eller har lest for fort, men alt i alt var dette skuffende av en forfatter som Per Petterson.

Kanskje skal jeg vente litt med å trille 4-eren, gjøre som deg å se om inntrykket endrer seg med tid og ettertanke.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, det er "det Norge han fant" som først og fremst interesserer meg også. Bestiller den på biblioteket, finner den ikke for salg.
God ferie!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kan jeg spørre hvor du fikk tak i ditt eksemplar.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Som forfatteren og forskeren Ann Heberlein skriver i En liten bok om ondskap, har vi mennesker allerede forsvart handlingene for oss selv før vi utfører dem. Det er derfor handlingen i det hele tatt settes ut i livet, fordi den har allerede vært innom avveiningen av rett og galt, om dette er noe man bør gjøre eller ikke. Lander man på å gjøre det, er handlingen allerede rettferdiggjort. Da er det krevende å angre, fordi det forlanger at man går tilbake, at man våger å se på motivasjonen og begrunnelsen med andre øyne.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Forfatteren forteller om oppveksten i leiegården i Bronx, og om spaserturene i New York med moren, som voksen på 80-tallet. Da krangler de, samtidig som de mimrer om alle personlighetene i gården. Det er den nygifte damen som brukte branntrappen for å komme forbi den låste inngangsdøren, den rødhårete Nettie, som ble lamslått da hun ble mor, kvinnen som vandret forbi gården til samme tid hver kveld.
Som voksen forteller Vivian hvordan alle disse kvinnene formet henne i immigrantenes New York på 40-tallet.

Gornick skriver med både varme og harme. Får faktisk litt Ferrante-vibber, men kun i første del av boka. Hennes forhold til menn, synes uinteressant og kjedelig sammenlignet med å lese om forholdet til moren.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

koselig feel-good og så jordnær at jeg følte jeg var med i plottet

Godt sagt! (1) Varsle Svar

"Eilert Sundt og Det Norge han fant" har jeg hatt på ønskelisten lenge. Høres svært Interessant. Takk for påminnelsen! Men så var det å få tak i den da. Jeg har sjekket anitkvariat.net og stedene der jeg vanligvis kjøper bøker. Men nei. Noen som kan hjelpe? Ev. selv har boken til salg?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Da har vi jo samme bibliotek!!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

mye gråt og tenners gnissel, men koselig også

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Historien starter på 1700-tallet i nåtidens Ghana. To søstre vokser opp i hver sin landsby, men vet ikke om hverandre. Effia giftes bort til en britisk slavehandler, mens Esi selges som slave og havner i Amerika.
Historien fortsetter med søstrenes etterkommere, som vi følger over to kontinenter gjennom 300 år.
Helt fram til nåtiden, preger arven etter slaveriet generasjonene.

Veldig god og interessant bok, som leses i «En slags bokklubb» i februar.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Du har noe å glede deg til!
Og du vet, ha, ha, du har flere forfattere på samvittigheten når det gjelder meg. Tusen takk, annelingua og lykke til i den nye jobben!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Mitt forslag er Arkitektens læregutt av Elif Shafak.

Dette er en bok som pirrer leselysten! Den har fått gode omtaler her hos oss, og jeg vil tro den er godt egnet for samtaler og diskusjoner.

Jeg sakser fra bokelsker Tines blogg:
"Arkitektens læregutt er en roman og har alle de elementer en roman trenger, spenning, nerve, romantikk og intriger, men som du ser av lenkene jeg har lagt til, så har forfatteren bygget romanen sin på faktiske hendelser og personer. Jeg gikk amok på google etter å ha lest boken og etterordet, og tenker at en tur til Istanbul nå står høyt oppe på ønskelisten."

Et besøk i Istanbul noen år tilbake skjerpet apetitten på denne fascinerende byen. En by jeg mer enn gjerne lærer mer om, og besøker igjen.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

En virkelig god og treffende oppsummering, Ingunn!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Biblioteket mitt arrangerer lesereise, jorden rundt på 12 bøker. Februar er Chile reisemål og jeg leser Allende: Inés, jeg elsker deg! Er akkurat nå i jungelen hvor Conquistadorene herjer fram, stor kontrast til den fredelige sofaen min!
God lesehelg folkens:)

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Han var mer en dreng enn en sønn, det forsømte Augustus aldri å understreke, blod er tykkere enn vann,og det blir ingen silkepung av et griseøre.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sookie og Earle har akkurat giftet bort den siste datteren, og Sookie har endelig huset for seg selv, mens Earle er på jobb. Det eneste skåret i gleden, er moren, Leonore. Hun er en meget dominerende og krevende kvinne, som finner på de rareste ting. Sookie må rydde opp, og nervene hennes er alltid på høykant i nærheten av moren. All posten moren får, kommer til Sookie, så hun kan prøve å holde en viss orden på tv-shop-bestillinger, og alt mulig annet. Da Sookie får et rekommandert brev, adressert til moren, får hun et sjokk som får henne til å besvime. Ingenting er som Sookie har trodd - alt blir snudd på hodet i løpet av få minutter!
Jakten på morens hemmelighet fører Sookie fra Alabama til Wisconsin, og til den fantastiske Fritzi og familiens bensinstasjon.

Boka fenger fra første side, og minner om stemningene fra "Stekte grønne tomater" og "CeeCee Honeycutts reddende engler".

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hørte denne på lyd før jul og satt vel igjen med samme inntrykk som deg, noe var bra og til tider virket den interessant men det meste gikk inn det ene øret og ut det andre. Synd for jeg likte godt den forrige boken hennes.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Den er ikke så "feelgood" som den kanskje kan virke utenpå med de sterke fargene. Uten at jeg vet hvilken boksmak du har så ville jeg gitt den en sjanse...jeg likte den godt men om den er i helt Ferrante-stil vet jeg ikke siden jeg ikke har lest noe av den forfatteren. Gi meg gjerne en lyd om du leser, hadde vært kjekt å vite hva du syntes.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kjenner veldig godt til det der, og det er vanskelig å begrense seg. Fristelsene står jo hele tiden i kø :-D

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Tenkte å begynne på denne snart, gleder meg! :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Bjørg L.Hilde H HelsethAvaAgnesrubbelPiippokattaToveMarianne AugustaDemeterHeidi BBMarit HåverstadAud Merete RambølKirsten LundG LNorahRagnar TømmerstøSiri S.Astrid Terese Bjorland SkjeggerudMonica CarlsenTorill RevheimVidar RingstrømMonaBLEli HagelundAnne Berit GrønbechDaffy EnglundHilde MjelvaJane Foss HaugenSigrid Blytt TøsdalEivind  VaksvikTanteMamieLilleviMathildeTurid KjendlieAnniken RøilTor-Arne JensenTone HRonnyPär J ThorssonmarvikkisCatrine Olsen Arnesen