Bokelskere.no

I starten av boka kan det nesten virke som om vi blir presentert for mange uavhengige, små historier. Felles for dem er at de utspiller seg i nærheten av Stockholm. For øvrig er noen av dem av helt privat karakter, mens andre har et mer vidtrekkende perspektiv. Som fellesnevner kan vi kanskje si at stikkordet familie står i forgrunnen her.

Det hele starter med en historie om en liten gutt som vil overaske familien sin på Luciadagen. Han steller i stand et brett med kaker og stearinlys. Tilfeldighetene gjør at alt går helt galt. Huset antennes og brenner helt ned. Verken foreldrene eller lillesøsteren hans rekker å komme seg helt ut. Resten av livet går han rundt med dårlig samvittighet til tross for at alle voksne sier at det ikke var hans skyld. I mangel av familie blir den lille gutten tatt hånd om av barnevernet. Han er en utrolig snill og grei gutt. Men til tross for dette opplever han å bli sendt fra det ene hjemmet til det andre. Han blir misbrukt både på den ene og den andre måten. Manglende følelse av tilhørighet blir naturligvis resultatet for ham. Disse hendelsene starter flere tiår før bokas øvrige innhold.

To barn, Nova Li og lillebroren hennes Liam forsvinner sporløst fra hver sin barneverninstitusjon. De har hatt en belastet hjemmesituasjon med en mor som selv har store psykiske problemer. Lenge tror politiet at det er moren selv som står bak bortføringen. Men så dukker det plutselig opp fotografi av barna sammen med en ukjent kvinne, og denne kvinnen blir så funnet druknet. Nok en person forsvinner. Denne gangen er det den lettere utviklingshemmede Elin. Terapeuten hennes kan fortelle at hun er usedvanlig naïv og frykter nå det verste.

Hovedpersonen i boka er psykolog. Hun er ansatt i politiet og bistår i følelsesmessige krevende situasjoner.

Boka ulike situasjoner går til slutt opp i en enhet som bare er enormt vond. Det som griper meg aller mest ved boka, er menneskeskjebnene som blir beskrevet.

Handlingen foregår på den lille øya Barrøy ved Helgelandskysten. Her bor det en liten flokk mennesker, noen få menn, mest kvinner og mindre barn. Mennene er store deler av året ute på fiske med båten Salthammer. Med jevne mellomrom kommer øvrighetspersoner fra hovedøya innom Barrøy. Da ofte for å fortelle nytt eller for å rådføre seg med Ingrid som på mange måter har blitt den ledende personen på Barrøy. Da ofte for å fortelle nytt eller for å rådføre seg med Ingrid som på mange måter har blitt den ledende personen på Barrøy. Krigen er over, men mange spor sitter igjen. Ingrid selv kan ikke slippe tanken på den russiske Alexander som er far til Ingrids lille datter, Kaia.

På en annen av øyene har det skjedd dramatiske ting. En kvinne har plutselig forlatt sin mann og lille sønn. Trolig har hun reist til Tyskland, til soldaten hun forelsket seg i og fikk barn med under krigen. Mannen som er blitt forlatt, takler dette ikke. Han forsvinner fra båten sin. Trolig har han valgt å drukne seg. Men først leverer han den lille sønnen sin, Mattias, hos Ingtid på Barrøy. Gutten er på samme aldre som som Kaia, og det varer ikke lenge før de to er uadskillelige. Mattias viser seg etter hvert å være svært gløgg og forstandig. Senere da eiendommen som hans familie har besittet, skal selges, er det Ingrid som er den ansvarlige, og hun gir seg ikke før kjøpeprisen fra kommunen har nådd et anstendig nivå. Da meldingen kommer fra Tyskland om at mor til Mattias er død, sørger Ingrid for å få adoptere gutten.

Vi hører også om en av øyas unge kvinner, Suzanne, som reiser til hovedstaden, først og fremst for å jobbe, og så gifter seg og bosetter seg der. Hun sender brev hjem og dagliglivet i drabantbyen, en tilværelse som høres svært fremmed ut for folk på Barrøy.

Så inntreffer den aller største katastrofen. Båten Salthammer går ned og ingen overlever. Det blir et stort tap for Barrøy. Nå er det ingen mannfolk tilbake her. Heldigvis kommer slektninger fra byen for å hjele til på øya i sommerferien. Men da sommeren er slutt, må også disse reise. Det samme med øyas ungdommer (bl.a. Kaia og Mattias). De må til byen for å få videre skolegang. Tilbake på øya er kun Ingrid og et par andre kvinner.

Dette er en fortelling med en god porsjon nasjonalromantikk. Det handler om mysterier fra fortida som skal løses i en atmosfære av det 19. århundrets industrielle vekst og framgang.
Handlinga er lagt til en oppdiktet bygd i Gudbrandsdalen, Butangen. Den er ellers bygd på handlinga fra "Søsterklokkene". Denne boka endte med at Astrid Hekne som skulle ha barn med den tyske arkitektstudenten Schönhauer reiste til Kristiania for å føde der. Det meldtes om at hun fødte tvillinggutter. Den ene (Edgar) ble påstått døde ved fødselen. Mens den andre tvillinggutten (Jehans) ble sendt til Butangen der han vokste opp hos et eldre husmannspar.

Da vi i denne boka møter Jehans, er han en unggutt som liker seg best på jakt i fjellene. En dag på reinjakt treffer han på en ung engelskmann. Da været brått slår om, må de to begi seg tilbake til bygda. Det blir en tur med store strabaser fordi engelskmann er blitt såret. Vel nede i bygda, anbringes engelskmannen, som kaller seg Viktor, hos presten i bygda, Kai Schweigaard, mens Jehans drar for å utrette sitt pliktarbeid hos storbonden på Hekne (som er hans egentlige onkel). Schweigaard på sin side er opptatt med to mysterier fra fortida. Det ene er en vev som de siamesiske tvillingsøstrene, Gunhild og Halfrid, lagd på 1600-tallet. Det blir sagt at denne veven spår verdens undergang. Da presten ser Victor, skvetter han til. Den unge engelskmannen likner nemlig veldig på kjæresten til Astrid, Schönhauer. Bygdas gamle stavkirke ble av denne mannen transportert til Dresden for der å settes opp. Det var også meningen at kirkeklokkene skulle gå samme vei. Men så endte den ene av dem i bygdas innsjø og her har den i mange år ligget på bunnen. På folkemunne heter det at det må et tvillingpar til for å få hentet den tapte kirkeklokken opp fra dypet. I mellomtida har presten funnet flere spor som overbeviser ham om at Viktor faktisk er den ene tvillinggutten som Astrid fødte. Men hvordan havnet han som arving til et stort gods i Skottland? I tillegg har Victor tilbrakt mye tid på en plantasje i Ceylon. Da den egentlige identiteten går opp for Victor, blir han redd og bestemmer seg for å reise hjem i all hast etter at han også har blitt uvenner med den steile Jehans.

Jehans har forlovet seg med budeien Kristine. Sammen forsøker de å bygge seg et eget liv, først på en liten gold fjellgård der de tross alle odds klarer seg ganske bra. Jehans har stor interesse for teknikk. Han får i stand et kraftverk som leverer strøm til bygda. Kristine har planer om å bygge et stort ysteri.

I mellomtida har Victor (eller Edgar som han egentlig skulle hete) besøkt Dresden flere ganger. Her føler han en dragning mot stavkirka og den ene kirkeklokken. Første verdenskrig raser. Victor er blitt flyger og deltar i kampen på engelsk side. Så får han en melding fra presten Kai Schweigaard i Norge om at Jehans er blitt smittet av spanskesyken og nå ligger til engs dødende. Med flyet sitt vender Victor tilbake til Norge og til Butangen. Langsomt friskner Jehans til igjen. De to brødrene drar ut på innsjøen for å heise opp den savnede kirkeklokken. Hva som senere skjer, er det opp til en ny bok å fortelle.

Personlig var jeg svært begeistret for første bind i serien «Søsterklokken». Til sammenlikning finner jeg denne andre boka noe tam. Mye av det som skjer, ligger allerede i kortene og representerer ingen overraskelse.

Sjette bok om kriminalførstebetjent Martin Servaz.

Servaz er suspendert etter hans forrige sak.
Midt på natten blir han oppringt fra en person som har vært savnet i årevis. I hui og hast reiser han til landsbyen Aiguesvives, der oppringningen kom fra. Like etter blir en ung mann funnet brutalt drept. Så går det et massivt steinras fra fjellet, og landsbyen blir isolert på ubestemt tid. Mordet på den unge mannen, blir ikke det eneste, og forakten for politiet øker. Heldigvis rakk Irène Ziegler inn i dalen før raset, og sammen må de prøve å løse nok en grotesk sak.

Kjent stil så langt, og selvsagt peker mye mot Martins fortid og hans nemesis Julian Hirtmann.

Det finnes ingen grenser for gult er en helt grei bok om vennskapet mellom Sigrid og den eldre kvinnen Marika. Sistnevnte er kunstner mens Sigrid jobber på et kontor,men har egentlig mest lyst til å skrive dikt. Eller har hun egentlig det? For meg virker det mer som en flukt fra hverdagen enn et genuint ønske om faktisk å skrive.
Vi får underveis et lite glimt av hvordan eldreomsorgen fungerer her i Norge,eller kanskje hvordan den ikke gjør det.
Fra før av har forfatteren skrevet bøker for barn og ungdom, noe som skinner gjennom teksten for den fremstår noe barnslig til tider. En grei "her og nå" bok som ikke kommer til å sitte i så veldig lenge, men skriver forfatteren en ny bok for voksne gir jeg det gjerne en sjanse.

Beatles - Lars Saabye Christensen

Tvillingene Stella og Desiree, bor i en småby i sørstatene. De nedstammer fra byens grunnlegger, som var veldig opptatt av vakre ting, og lys hud. Mallard, som småbyen heter, er derfor befolket av mennesker med hud som kan tas for hvit, men de er opprinnelig svarte. Stella og Desiree er som erteris, og ønsker å reise fra småbyen til storbyen, New Orleans. Som 15-åringer rømmer de, men alt blir ikke som Desiree trodde på forhånd. En dag forsvinner Stella, og Desiree er for første gang alene.
Fjorten år senere kommer Desiree tilbake til Mallard. Med på slep har hun datteren, Jude. Hun er kullsort i huden, og det er ikke en farge som passer inn i Mallard. Desiree er desperat etter å finne Stella, og får hjelp av en hodejeger i søket, men det er alt annet enn enkelt.
Også Stella har fått en datter, og hun er, i likhet med Jude, nysgjerrig på mødrenes oppvekst i Mallard. Familiehemmeligheter får ikke lenger lov til å ligge gjemt.
Historien starter på 60-tallet, og varer til midt på 80-tallet. Veldig god og rørende bok.

Boka ble kåret til årets beste av Time, er en favoritt av Obama, og filmrettighetene er solgt til HBO.

Pussig hvor engasjert man kan bli. Nå prøver jeg å komme meg ned på jorda igjen:

Her på Bokelskere er det nå i overkant av 45000 medlemmer. I denne diskusjonen/prosessen er vi et par promille som deltar, tenker jeg etter litt forenkla hoderegning. Hva det endelige resultatet enn blir, vil det dermed ikke bevise annet enn at vi er en liten minoritet i en større sammenheng. Men litt spennende er det jo uansett ...

Det har hele tiden blitt skrevet "beste bok siste 125 år", så også i overskriften på listen. Så, ja, beste bok - blant norske bokelskere :)

Sånn generelt sett synes jeg det er rart at det er foreslått så mange norske bøker til beste bok siste 125 år. Vi er bare et veldig lite land i den store sammenhengen.

Bokas hovedperson er halvt dansk og halvt tysk. Hennes far ble født under et bombeangrep i Berlin. Hans far satt i fangenskap i nærheten av Hitlers bunker. Denne Opa, er en skremmende figur; hatet av sønnen, fryktet av barnebarnet.
Kvinnens far hater alt som er tysk, og grep første mulighet til å flytte fra Tyskland. Han havner i Danmark, og er meget motvillig til at datteren skal få besøke Opa og Oma i Tyskland. Moren hennes presser på, og hun blir også kjent med de tyske søskenbarna sine.
Som voksen blir hun kontaktet av fetteren fra Tyskland, som har en hemmelighet å dele. Deres Opa var nemlig i Polen under 2. verdenskrig, og var med på å sende polske jøder til leirene.

En lettlest sidevender om familie, angst, rotløshet, og om å være på feil side i en krig.

Birgit Løitegaards debutbok ble en stor leseopplevelse for meg. Denne dokumentariske reiseskildringen tar deg med til Asia i 1978, gjennom krig, ulike religiøse kulturer, ekstrem fattigdom og til dels truende avsidesliggende stammefolk. At hun torde, tenker jeg flere ganger. 23 år gammel, alene blant en gjeng andre ungdom bak på en lastebil gjennom Europa med endestasjon Kathmandu. Fare lurer også i uttesting av diverse narkotiske stoffer og det å bli med fremmede uten å vite om de var til å stole på.
Språket i boka er levende og snakker til sansene mine. Som når hun beskriver solnedgangen over Taj Mahal,- det er så malerisk at jeg synes jeg opplever og «ser» det Birgit ser, jeg blir ordentlig berørt over synet og får en sterk trang til å oppleve det selv. Eller når hun beskriver trivielle sider ved reisen når det kommer til noe så enkelt som det å gå på do. Luktesansen min blir mer enn en gang stimulert, og jeg rynker på nesen i gru. Og når det gjelder idealet om fri sex, peace and love - forfatteren bjuder på uten at det blir platt. Ved bokens slutt tenker jeg: Kommer det en oppfølger, tro?

Billy Pilgrim, bokas hovedperson, ble fanget av tyskerne under 2. verdenskrig. Fra Luxembourg blir han og andre amerikanske krigsfanger, fraktet med tog til en fangeleir. Alle offiserene er engelske. Senere havner han i Dresden under bombingen av byen. Her overlever han i kjelleren på Slaktehus 5.
Flere bisarre historier veves inn i denne satiriske fortellingen, som er et solid spark til krigen og amerikansk besteborgerlighet. Det baserer seg på forfatterens egne krigsopplevelser.

Det er til tider sært, og vanskelig å følge. Hva som er fiksjon, og hva som er virkelighet, balanserer på en knivsegg.

Boka er Vonneguts debut, og havnet på lista over «1001 bøker du må lese før du dør».

Det handler om en 2000 år gammel skattejakt. Vi skal gjennom folkevandringstiden, mellomkrigstiden, og fram til 2010. Sentralt er to historikere, fra henholdsvis Norge og Sverige. Svenske Staffan, har nemlig kommet nær løsningen på mysteriet med gullmenoraen som ble stjålet i år 70.
Det er en massiv historie som blir fortalt. Kanskje litt for massiv. Staffan forteller sin norske venn det hele, men det er traurig. Sendrektig og altfor mange digresjoner underveis.
Det er synd å si, men det mest spennende er faktisk det som skjer i vår egen tid.
Grunnen til at jeg fullfører denne mastodonten av en bok, er historien om gotere og vandaler, som huslyden er i slekt med. Pluss også på litt nysgjerrighet, så er vi der! Det var absolutt ikke verdt å fullføre…

BOKOMTALE: Skjebneøya av Lucy Clarke. Leseeksemplar fra Bonnier

Søstrene Erin og Lori befinner seg på Fiji. Dagen etter skal de reise videre til en av de andre omliggende øyene. På kvelden krangler de, og Erin dukker ikke opp på flyplassen, som avtalt, morgenen etter. Etter en stund får hun beskjed om at flyet er sporløst forsvunnet.

Dette er ikke en troverdig historie, men den har god underholdningsverdi. Spennende og lettlest. Et snev av romantikk er det i historien også.

Les hele omtalen

Jeg foreslår denne gangen en bok av en av mine yndlingsforfattere, nemlig Joyce Carol Oates. (Flere andre her inne har også ytret hyllest til henne.) Foreløpig har jeg til gode å lese boka «Mitt liv som rotte», så jeg foreslår denne. Raseproblematikken i USA er sentral i handlingen. Her reises også spørsmål om familieloyalitet opp imot søken etter egen identitet.

I opptellinga mi kommer jeg til 59 titler. Greit nok å ta ei avstemning blant alle disse, men jeg har en mistanke om at det stort sett vil være de samme deltakerne i ei ny avstemning som i den første, og dermed er vi vel like langt? Jeg vil fortsatt stemme på Klosterkrønike og du på Ricardo Reis. Jeg vil fortsatt , som den eneste, tviholde på Dsjamilja og Margfolket. Med mindre vi kan mobilisere en god del flere "velgere", vil neste runde ikke bringe store forandringer, tenker jeg.