Bokelskere.no

Månedens bok i Bokklubb med Marte og Malin

Lily har nettopp vært i begravelsen til faren, da hun møter Ryle for første gang. Han viser seg å være en arrogant drittsekk; livredd for å binde seg til noen.
Med ujevne mellomrom støter de på hverandre. Lily er betatt av Ryle, men nekter å ligge med ham. Hun vil ikke være en av hans mange one-night-stands.
Da Lily oppfyller drømmen om å åpne blomsterbutikk, støter hun uventet på Ryles søster. Dermed blir møtene med Ryle flere, og de blir etterhvert et par.
Så kommer den skjebnesvangre kvelden da Lily møter igjen sin første kjærlighet, Atlas. Dette møtet skal sette forholdet til Ryle på en alvorlig prøve.

Lettlest og ganske klisjéfylt, selv om den tar opp noen viktige temaer.
Hadde nok slukt den som tenåring, men er nok ikke helt i målgruppa nå lenger…

Denne har vært å finne «overalt» på sosiale medier en stund, og målet med lesingen i bokklubben, er om den lever opp til hypen.
Er veldig spent på diskusjonen, for meningene er delte!

Jeg har akkurat blitt ferdig med Tvillingenes dagbok, av Agota Kristof. Det var en veldig annerledes bok, lettlest, og veldig bra. Jeg leste den ut en morgen før frokost :)

Nå leser jeg boka Drømmen om en vingård i Italia, av Hilde Ljungstrøm. Denne boka vant jeg faktisk. Jeg har så vidt kommet i gang med den, men synes den er bra så langt.

Jeg skal prøve meg på å lese bøker på italiensk i en periode nå, så jeg har startet på Novecento. Un monologo, av Alessandro Baricco.

Ønsker alle en fin helg i det vårværet som måtte komme deres vei!

Så spennende! Jeg satt akkurat og leste anmeldelsen av boka i Aftenposten. Der står det blant annet følgende:

"Ekkoet fra Margaret Atwoods klassiker «Tjenerinnens beretning» (1985) kan nok høres i Sara Johnsens nye roman. Men i «Til Dancing Boy» er dystopien innskrevet som en selvfølgelig, ja, nesten umerkelig, del av hverdagslivet. Det er suverent gjort."

Det er også trukket paralleller til Bjørn Vatnes dystopi «Nullingen av Paul Abel», en bok som jeg likte godt.

Så fint. Og ikke bekymre deg for at du har "sviktet" - det har du ikke. Synes det er fint at denne lesesirkelen rusler og går litt nå og da!

BOKOMTALE: Tidsfikserne og månelandingen av Frode Eie Larsen og Jenny Lindqvist. Leseeksemplar fra forfatterne

Sigurd og Anne, begge 11 år, er tidsfiksere. De må reise tilbake til historiske begivenheter og rydde opp når Tidstyven har vært å ødelagt.

Fin serie som er lettlest og lærerik. Bakerst i boka er det en quiz, så du kan sjekke hva du har lært.

Les hele omtalen her

Den ser spennende ut! Skal flere foreslå noe her eller vil da lage en egen «underkommentar» på det?

Det går så fint så! Man har jo et liv ved siden av bøker også. Tror jeg… :)

Ja, derfor det skrives åpent i gruppen så hun også leser det og kan komme med innsigelser! Fra tidligere vet jeg hun har hatt mye å gjøre og dermed ikke fått holdt boksirkelen i gang, så derfor jeg tenker hun kanskje syns det er greit at vi foreslår litt på egenhånd nå som det har gått så lang tid. Jeg sender henne likevel en privat melding så kanskje hun ser det raskere :)

ok -:)

Personlig synes jeg det hadde vært høflig å spørre henne. Ajiniakra har drevet denne lesesirkelen alene i mange år.

Regner med at Ajiniakra synes det er greit med litt hjelp her inne?
Vi kunne godt si at folk kan foreslå en dystopisk bok innen 3/4 feks. Eller er det altfor kort tid? Evnt søndagen etter, den 10/4.

Alltid spennende å følge med på hva som foreslås og velges av dystopier! Hvis jeg kan komme med et forslag, så hadde det vært fint med en viss (kort, konkret) periode hvor man kunne foreslå bøker til neste lesning.

Det er en måned siden jeg ble ferdig med boka. Livet kom litt i veien for å skrive noe om den. Jeg likte den veldig godt. Den var veldig virkelighetstro, godt skrevet, og dessverre er det mulig å relatere historien til konkrete steder ikke så alt for langt unna. Som andre har skrevet, så er jeg også usikker på om dette er en dystopi. Men en god bok vel verdt å lese - utvilsomt.

Juva er av blodleserætt, men hun hater alt de står for. Alt hun vil er å jakte. Hendelsen i barndomshjemmet, driver Juva ubønnhørlig inn i farlige ting, der valdari hersker. De som aldri dør. En bekmørk hemmelighet om blodleserne, som forandret verden, og som nå kan gjøre det igjen. Nå må Juva sette redselen til side, og konfrontere barndommens mareritt.

Første bok i ny trilogi fra samme univers som «Ravneringene».

Litt vanskelig å komme inn i, men det gikk seg til. Kult med norsk fantasy!

Det ble stille her inne. Flere som er sugen på å lese og snakke om dystopisk bok igjen snart?

Tusen takk, disse skal sjekkes ut!

På samme måte som tittelen på denne boka er original i all sin hverdagslighet, er også innholdet trivielt og ytterst gjenkjennelig, men samtidig samtidig fortalt på en slik måte at det virker forfriskende og spesielt.
Boka rommer historiene om to ulike kvinner som begge lever i en omtrent sammenliknbar livssituasjon. Begge har de ektemenn, hjemmeboende barn og er yrkeskvinner. Kapitlene alternerer mellom de tokvinnene.
Vigdis er jordmor. Hun later til å trives godt i yrket sitt. Hun er gift med Rune. De har tre barn, to bor fremdeles hjemme, den oppstasige tenåringsjenta Åsta og den rolige og sjarmerende 12-åringen Jacob. Vigdis er på mange måter et typisk ja-menneske. Hun er effektiv og arbeidsom , tar på seg allverdens oppgaver. Likevel har hun lenge følt seg utbrent og utilfreds. Det føles som om hun har mistt seg selv, som om familien tar henne som en selvfølge, som om de suger all kraft ut av henne. Årsaken ligger først og fremst hos hennes mann. Rune. Han virker utrolig selvopptatt og egoistisk. Vigdis har følelsen av at de ikke lenger snakker med hverandre,bare til hverandre. Lenge har hun syslet med tanken på å gå fra ham, det gjelder bare å finne det passende tidspunktet. Dette til tross for at en skilsmisse vil for henne bety et skritt tilbake i levestandard.
Den andre kvinnen er Linn, snart 40 år (10 år yngre enn Vigdis). Linn har alltid vært spesielt vakker og har utøvd en sterk attraksjon på menn. Dette har gjort henne selvopptatt. Når hun nå må begynne å innse at attraksjonen ikke er like sterk lenger, føler hun seg ulykkelig. Linn har en mann som virker utrolig omsorgsfull. Han har også en særdeles gode tone med den 4 år gamøe datteren deres, mens Linn ofte irriterer seg over ungens mange innfall og påfunn. Så skjer det at de to kvinnenes stier krysser hverandre og noen endringer oppstår.
Det jeg likte best ved boka var den humoristiske tonen som gjennomsyrer den. Dessuten er det nok av situasjoner man kjenner seg igjen i som henting i barnehagen, foreldremøter på skolen osv. Disse er ofte tatt helt på kornet.

Artig å lese måten forfatteren får fram noe av utviklingen i historien. To ganger etter hverandre skjer det motsatte skjer det motsatte av det som opprinnelig var hensikten eller det forespeilte. Lionel vil skremme Violet slik at hun ikke tør å røpe det hun vet. Derfor dytter han henne ned kjellertrappen. Men nettopp skadene hun dermed pådrar seg, blir utslagsgivende for at hun forteller til læreren sin. Politiet forsikrer henne videre at nå som hun har fortalt, er trygg, Ivirkeligheten blir det jo det motsatte som kommer til å skje. Aldri har hun vært mer utrygg.