Bokelskere.no

Den norske bokklubben la ut et spm her om dagen på instagram, om hva som er favorittboka til folk. Mange hadde kommentert med denne, så jeg har også en forventning om noe bra. Så får vi se hva diskusjonen vil vise etterhvert. Ser uansett frem til å lese den!

Jeg er så heldig å ha foreldre som har kjøpt bøker jevnt og trutt siden -70-tallet. Spurte pappa om de tilfeldigvis hadde denne, og dagen etter kom han innom med hele trilogien! Fin utgave fra Den norske bokklubben fra 1973. Gleder meg til å lese denne!

Tor Åge Bringsværd har karakterisert denne boka som "Satire i verdensklasse". Det tok jeg som et løfte om kvalitet, siden Bringsværd er en forfatter jeg har stor respekt for. Dessverre holdt det ikke i dette tilfellet. For meg ble dette bare et krampaktig forsøk på samfunnskritikk med langdryge, småkomiske virkemidler. Sorry, Bringsværd!

Jeg har lest «Merkelig vær i Tokyo» og likte den veldig godt! Glad i sånne små historier om mennesker og deres liv. Det skjer mye, sjøl om det skjer lite, på en måte. Jeg har generelt sansen for litteratur fra Japan!
I hælja leser jeg «Full spredning» av Nina Lykke. Godt språk og veldig treffende enkelte ganger.

Misunner deg å lese «Svøm med dem som drukner», for første gang. En stor favoritt hos meg som jeg garantert skal lese igjen bare jeg får tid mellom alt det andre jeg leser.

Har hørt den på storytel og Heidi Gjermundsen Broch og Håvard Bakke høyner jo boka, om den ikke er god nok fra før :-) Synes det var en vakker historie, litt morsom og litt trist også, synes forfatteren klarer å spille på alle strenger her, som rørte meg til de grader...

Merkelig vær i Tokyo likte jeg veldig godt! Jeg ble akkurat ferdig med Sherlock Holmes, og skal nå videre på Hobbiten, som jeg faktiskt ikke har lest før. God helg :)

Island, tidlig i forrige århundre. Olafur blir "satt bort" til en fosterfamilie, blir hundset og går for lut og kaldt vann i barndomsåra, blir sjuk og lenket til senga og gjør ingen nytte for seg lenger, blir flytta til et annet sogn der han også betraktes som en byrde for samfunnet. Noen arbeidskar blir han aldri, selv om han på uforklarlig vis kommer seg på beina igjen etter sjukdommen.

Olafur ser skjønnhet som det viktigste i livet og titulerer seg etter hvert som skald. Han skriver og skriver, får solgt et og annet dikt iblant, men det er et arbeid som kaster lite av seg. Forsørge den lille familien sin kan han ikke, og bryr seg tilsynelatende ikke særlig om det.

Et resymé av de fire romanene (Verdens lys, Sommerlandets slott, Skaldens hus og Himmelens skjønnhet)som utgjør fortellingen om Olafur Karasons omskiftelige liv, blir for omfattende. Vi får innblikk i samfunnsforhold, klasseskille, foreningsliv, overtro, tradisjoner, nasjonalisme, korrupsjon og rettsvesen, for å nevne noe. Olafur blir innblanda i episoder som involverer alle disse forholda, men bryr seg lite om annet enn å søke skjønnheten. Han er en fredelig person, gjør aldri opprør mot urett, verken på vegne av seg sjøl eller andre.

Jeg blir ikke klok på denne hovedpersonen, og finner ingen omtaler av bøkene noe sted. Det ser ut til at jeg er den eneste her på Bokelskere som følger bøkene, og de fantes ikke i databasen, så jeg måtte legge dem inn på egen hånd. Litt merkelig når det gjelder en nobelprisvinner?

Skulle så gjerne ha fått noen innspill når det gjelder Olafur: Er han en egoistisk, likeglad bløffmaker, eller et oppriktig, sannhetssøkende menneske?

Et høydramatisk skuespill satt til Eirik Blodøks’ tid. Den strie Hjørdis egger sin ektemann til strid, samtidig som hun elsker en annen mann. Det hele ender blodig, som vel et naturlig med tanke på tidsrommet.
Mellommenneskelige forhold, er nok en gang i fokus, og selv om den godeste Ibsen var ganske ung da han skrev stykket, kan man allerede ane hvor han var på vei som skribent.

Liv og Olav er på klatreferie i Thailand da ulykken inntreffer. Olav hekter seg av sikkerhetsselen, tar seg like etter til hodet, og faller. Liv skader seg stygt i forsøket på å redde Olav, og ligger lenge på sykehus i Oslo. Olav er ikke like heldig.

Liv er tøff. Hun er psykolog, og har jobbet i farlige konfliktområder i en årrekke. Å miste Olav, har lammet henne fullstendig, og hun isolerer seg i mange måneder. Hun husker så og si ingenting fra ulykken, men noen filmet hendelsen, og den ligger på Youtube så alle kan se.

Olav jobbet i Økokrim, og de siste dagene før han døde, var han både irritabel og fraværende. På pc’n hans finner Liv en mengde filer som tyder på at noe kriminelt var i emning. Kollegene til Olav visste lite om saken, og nå er Liv fast bestemt på å grave i den selv. Hva var det Olav skjulte for både henne og arbeidsgiveren sin? Søket etter sannheten tar Liv ut på reise, samtidig som en spektakulær forbrytelse er i anmarsj.

Det er mange løse tråder som skal nøstes opp i denne finansthrilleren. Mulig jeg hadde litt høye forventninger, for det ble litt vel teknisk og kjedelig til tider.

Her har vi to mennesker, litt utenom det vanlige, som blir satt i en ekstrem situasjon som igjen skyldes et værfenomen, langt utenom det vanlige.

Personene i boka er mor og sønn. Moren (Marie) ble gravid allerede som femtenåring. Barnefaren(en unggutt) flyttet og ble borte for henne uten å vite at han var i ferd med å bli far. I årene som fulgte har Maries mor hjulpet godt til slik at Marie har fått seg en bibliotekarutdanning og fått gå på forfatterkurs.

Nå er sønnen blitt voksen og studerer langt hjemmefra. Men da Marie aner uråd, reiser hun til ham og finner gutten liggende i senga bak låst dør. Hun tar ham med hjem. Gutten nekter å snakke og fortsetter sin isolerte tilværelse. Nå er heller ikke Maries mor tilgjengelig. Hun er på ferie i Gibraltar.

Samtidig raser en solstorm som enorme skadelige konsekvenser for byen de bor i. Strømmen går og blir borte i flere uker. Dermed kommer også alle sider ved det moderne samfunnet ut av drift. Butikkene stenges. For får ikke kjøpt mat og heller ikke tilberedt det de ellers skulle ha på lager. Selv drikkevannet i springen blir borte. Heldigvis skjer dette om vinteren da fins snø ute som de kan smelte. På den andre siden uten tilgang på oppvarming innendørs blir det snart like kaldt der som ute. En stor del av byens befolkning ser ut til å ha evakuert. Vi hører om hvordan maten må rasjoneres. Så lenge det går, spiser de hermetikk rett fra boksen, og etter hvert må de nøye seg med å suge på alt annet de kan finne.

I denne vanskelige situasjonen harmoniseres forholdet mellom mor og sønn. Gutten begynner å snakke igjen, og på slutten av boka er han beredt til å reise tilbake til studiestedet.

Denne likte jeg! Godt språk, lettlest, fin flyt, enkelt å følge med på karakterene. Det jeg også likte med denne boka er at man ikke får vite hvordan verden er blitt, fullt ut, med en gang. Man får små hint, bi-setninger, som sier noe om det gjennom hele boka. Det gir drypp av a-ha-opplevelser, som kanskje ikke er så store i seg sjøl men som til sammen forklarer mye. Det har tydeligvis vært pandemier som har tatt livet av mange mennesker. Naturen er i forfall. Unge jenter må hjelpe de som er litt eldre med å få barn. Businessen er noe fremmed. Det er noe som er trist; det at folk opplever nærhet i et konstruert program, og ikke med hverandre. Samtidig tenker jeg etterhvert i boka, at dette også hjelper folk til å holde ut. Rusmisbrukere får hjelp så de ikke trenger å ruse seg, og er man frustrert og sint en dag så vil et program eller fler hjelpe deg av med sinnet. Så kanskje det er positivt likevel?
Jeg stussa lenge på hvorfor Tim var den kjæresten som fikk være med mest i historien. Men slutten på boka forklarer det hele. Tim kommer til Lizz med sønnen hun bar frem og alltid har drømt om å møte.
Jeg sitter igjen med at denne historien er historien om Lizz og lengten etter hennes sønn, mens det dystopiske er rammen rundt. Virker som folk lever ganske greie liv også? Samtidig aner man konturene av stramme regler, institusjoner og etater som følger godt med på hva befolkningen foretar seg.

Boka gir oss et bilde av hvordan tilværelsen kan arte sg fo reindriftssamene. Om de ikke lenger lever som nomader, men bor i vanlige hus, er det mye som skiller dem ut fra befolkningen forøvrig. Handlingen i boka utspiller seg i en liten bygd nord i Sverige. Her tegnes det opp sterke konflikter mellom samer og de andre.

Hovedpersonen er samejenta Elsa. Første gangen vi møter henne, er hun ni år. Hun har tilbakelagt en lengre skitur innover i skogen til reingjerdet for å se til reinkalven sin. En voksen mann er i ferd med å snitte opp dyret som han nettopp har drept. Denne hendelsen blir sittende fast i jenta i årene framover. Mannen, Robert Isaksen, er bokas store skurk. Sammen med en kompis tar han seg ofte inn på samenes områder, stjeler rein, slakter dem og selger kjøttet videre. Andre ganger morer de seg med å pine og plage de stakkars dyra. Det nytter heller ikke å melde fra til politiet. Politidistriktet her nord er milevidt, andre mer presserende oppgaver går foran.

Bokas handling starter i 2008 og gjør så et hopp ti år fram i tid. Samenes problemer gjelder ikke bare hetsen fra storsamfunnet rundt dem. I en søskenflokk på flere er det ikke gitt at alle får sjansen til å eie sine egne reinsdyr. Selv om dette har vært den sentrale delen av livet deres fra barnsben, blir de kanskje som voksne henvist til å søke annet arbeid, f.eks i bygdas gruver. Dette blir den tragiske skjebnen til Elsas onkel, som selv er lillebror.

Utallige ganger melder Elsas familie fra om reintyveri og annet hærverk. Men hver gang får de som svar at saken er henlagt pga bevisets stilling. I bokas sluttepisode får samene endelig gjennomslag, men ikke før Roobert Isaksen og kompisen har måttet bøte med livet – gjennom selvforskylte ulykker.

Boka har et sterkt handlingsinnhold. Man kan håpe at behandlingen av samene og deres rettigheter har kommet lengre i Norge. Beskrivelsen her kan til tider virke noe overdrevet, rett og slett for melodramatisk.

Det er en slags trist håpløshet over denne boka. Smtidig kan deler av innholdet virke noe forvirrende. Her er det trukket inn elementer som langt overgår vår realistiske fatteevne.

Handlingen er lagt til et sørstatsmiljø i USA der rasismen gror i fullt monn. Også klimaet er skildret som noe vanskelig, nesten uholdbart – stekende varme kombinert med sterk fuktighet. Her går menneskene rundt, er sultne oh kvalme, lukter spy og det som verre er.

Bokas hovedperson er trettenåringen Jojo – fysisk sett av blandingsrase, men følelsene hans er utelukkende på den ene side, Jojo og lillesøsteren hans vokser opp hos Mom og Pop. De er barns besteforeldre. More Leonie er også der. Men hun har vansker med å påta seg foreldrerollen. Selvopptatt som hun er, glemmer hun ofte å gi barna mat og annet de trenger. Derimot er hun ensidig opphengt i sin hvite ektemann, Michael, men han er for tiden i fengsel der han soner en lengre narkotikadom. I tillegg hjemsøkes Leonie til stadighet av sin døde lillebror, Given. Han ble i sin tid drept av hvite ungdommer (deriblant en slektning av Michael.

Ikke bare Leonie har disse synske evnene. Også Jojo kan se en død person. I hans tilfelle dreier det seg om Richie (12 år) som flere år tudligere satt i fengsel sammen med Pop. Gjennom oppveksten sin har Jojo hørt bestefaren fortelle om Richie som også ble drept av hvite.

En stor del av boka omhandler reisen til og fra Parcham-fengselet. Nå skal mor og barn ta imot Michael som har sonet ferdig. På hjemturen blir de stanset av det hvite politiet som opptrer ganske så provoserende og brutalt. De er også innom Michaels hvite foreldre. Men her blir de avfeid rakt og ufølsomt.

I den sorte familien har Pop nå lenge regjert både ute og inne, mens de krefteyke Mom har ligget i sengen med store smerter og i slutten av boka dør hun

Enig! Han er blitt nominert flere ganger, men ikke fått den… rart!

Det har ikke blitt noe særlig lesing denne helgen. Jeg har vært på reisefot etter en lang ferie, og har nå kommet hjem. Jeg har begynt å høre på Natalia Ginzburg sin bok, Familieleksikon, og er ca en time inn i boka. Den er så langt utrolig bra. Håper alle har en fin helg.

Den britiske dronningen har alltid sett på lesing som noe andre gjør. Selv har hun kun lest for å forberede seg til møter med diverse mennesker, men aldri for fornøyelsens skyld. Da hun en dag oppdager en bokbuss ved siden av slottet, blir hun forbløffet. En av kjøkkenstaben ser ut til å være den eneste låneren, og dronningen føler at hun ikke kan være dårligere. Dessuten ville det være uhøflig å gå uten å låne en bok.
Dette blir starten på en ny epoke etter 50 år på tronen. Plutselig bruker hun hvert ledige minutt på å lese, til stor frustrasjon fra alt til hundene, via ansatte, og til den innerste kretsen. Alle hun møter blir utspurt om bøker eller forfattere hun forventer at de kjenner til. Uroen ved hoffet og blant statsledere er til å ta og føle på.

En ørliten bok, som er utrolig underholdene. De sosiale og psykologiske sidene ved lesing, blir beskrevet med innsikt og humor.

Tre historier knyttes sammen, og får skjebnesvangre konsekvenser.

Nina, politi og snart enke, etter at ektemannen såvidt overlevde et selvmordsforsøk, har kommet over en gammel sak. Den omhandler ektemannen da han var barn. Han ble avhørt av politiet angående et selvmord. Det var identisk, og skjedde på nøyaktig samme sted som han selv forsøkte å ta sitt liv tretti år senere.

En familie på tre, kommer hjem fra utenlandsferie, etter å ha byttet bolig med amerikanerne som har lånt deres hus og hytte. Vel hjemme, er det mye som ikke stemmer. Nøkler er borte, utelysene er ødelagt, og en frakk henger igjen i garderobeskapet. Amerikanerne har reist, som avtalt, men de er umulige å få tak i. De har også vært på hytta, og overvåkingsvideoen derfra, får familiefaren til å ane ugler i mosen.

På et nesten utilgjengelig fyr i havgapet, skal fire mennesker gjøre vedlikehold i et døgns tid. Et uvær er på vei, og stemningen er dyster. Den blir ikke bedre da en av dem forsvinner sporløst.

Mørk krim der trådene mellom sakene forblir helt i det blå nesten til slutt. Ikke like fengende som andre bøker av forfatteren. Litt langdryg innimellom.

Jeg håper Murakami får Nobels litteraturpris! Fantastisk forfatter!