Bokelskere.no

Jeg ser at Helene Anderson spiller a Norwegian Woman i filmen: En engel ved mitt bord. Da er det vel trolig at det kommer frem hvem hun er? Den finnes blant annet på Youtube. Det kan selvfølgelig være en helt annen norsk kvinne hun møtte.

Nyere nordisk litteratur etter 2000. Her vil jeg foreslå en bok jeg har på leselista mi, Da vi var yngre, av Oliver Lovrenski. Boka er hans debutbok, den kom ut i fjor høst, så den er virkelig ny. Boka gikk rett til topps på salgslistene for norske bøker. Lovrenski var 19 år da boka kom ut, og han er tidenes yngste vinner av Bokhandlerprisen (2023). Boka ble også nominert til Brageprisen. Boka ligger som nr. 1 på Populære-bøker lista her på Bokelskere akkurat nå.

Her vil jeg tro vi kan finne mye å diskutere!

Her er NRK sin anmeldelse av boka:
https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-da-vi-var-yngre-av-oliver-lovrenski-1.16570576

Crazy og småmorsom krimkomedie fra Zahid Ali.
Leser gjerne flere!

Takk for at du laget denne tråden, det er alltid veldig fint å kunne kikke over og reflektere over leseåret!

2023 har vært et bra år. Målet er å få lest ca. 40 bøker i året, og i år har det blitt 61 (62 i fjor, så ganske jevnt). Av disse er 20 krim, ca 25 er romaner, noen noveller, noen biografiske bøker, noen skuespill og noen barnebøker. 20 av bøkene er skrevet av norske forfattere, ellers ble det forfattere fra 15 forskjellige nasjoner totalt. Flere verdensdeler er dekket: Europa, Nord-Amerika, Asia, og Australia. Den eldste datoen på noe jeg har lest i år er Shakespeare En Midsommernatts Drøm fra 1595. Ellers er det noen bøker på 1920-30-tallet. Du nevner Fosse. Her har jeg lest 3 bøker i år. Jeg har også lest bøker fra Nobelprisvinnerne Annie Ernaux og Kazuo Ishiguro.

Årets beste bøker:
Ny oppdagelse for meg:
Elisabeth Strout. Hennes bok Jeg heter Lucy Barton fikk terningkast 6, og jeg leste to andre bøker om Lucy Barton i samme åndedrag. Neste år skal jeg lese den foreløpig siste boka om Lucy Barton, pluss Olive Kitteridge.
Hjertevarm og hjerteskjærende:
Tirsdager med Morrie, av Mitch Albom. Også terningkast 6.

Krim:
Her har det blitt mange gode i år, med terningkast 5. Jeg oppdaget en norsk forfatter jeg ikke hadde lest noe av før, Trude Teige. Jeg leste hennes tre første bøker om Kajsa Coren så og si i en jafs, og gleder meg til å kjøpe og lese de neste fire!

Dette var min litterære selvangivelse for 2023. Det kan hende jeg redigerer inn noe mer hvis jeg kommer på noe som burde vært med.

Grotesk! Umenneskelig! Hinsides all troverdighet!

Handlingen er lagt til Sønderjylland. På en høyde finner politiet et lik (som skal vise seg å være stjålet). På dette liket står bokstavene «Granberg» inngravert. Det er navnet til byens politimester som nå må sies å være inhabil i denne saken. Den vokser i omfang da man oppdager at en mengde ukjente kvinnelik ligge nedgrav under den første liket.

Kompetanse i etterforskningen av saken hentes inn utenfra – fra København kommer to ganske spesielle politimenn. Det viser seg at de nedgravde likene i stor grad kommer fra utlandet, først og fremst fra Romania. Derfor har man i liten grad i Danmark hatt noe informasjon om etterlysningen av dem. Det viser seg etter hvert at her har menneskesmuglere vært på ferde.

Granberg er en mektig og til dels fryktet familie på stedet. Den består av en eldre far og tre godt voksne sønner som har valgt hver sin vei her i livet. Politiet blir tidlig klar over at den skyldige må vre en av disse. Men hvem?

Bagger skriver godt. Flytende og originalt språk. Men på grunn av det noe usmakelige innholdet får jeg mindre lyst til å lese mer av forfatteren.

"Det du eier evig" av Inger Johanne Øen
– Leseeksemplar fra Gyldendal

Treerbanden Silja, Ann og Kathrine hang alltid sammen. Men så en septemberkveld i 1990 blir Ann borte. Ingen aner hva som har skjedd. Nå har det gått 19 år. Silja har nylig flyttet tilbake til hjemstedet, og jobber som politi på Hønefoss politistasjon – da liket til Ann blir funnet på en nedlagt gård i nabolaget.

Dette ble den siste boka jeg rakk å lese i år. Det er debutboka til forfatteren, og her har dere noe å glede dere til den kommer i salg om noen få dager, i januar.

Du kan lese hele anmeldelsen på nettsiden min. Den er basert på min personlige mening, og jeg tjener ikke penger på den. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.

Les hele anmeldelsen her

Denne helgen har jeg såvidt startet på Lars Saabye Christensen sin bok En tilfeldig nordmann, så det er vanskelig å si noe om den foreløpig.

Leseåret 2023 ble bra. Målet er å få lest ca. 40 bøker i året, og i år har det blitt 61 (62 i fjor, så ganske jevnt). Av disse er 20 krim, ca 25 er romaner, noen noveller, noen biografiske bøker, noen skuespill og noen barnebøker. 20 av bøkene er skrevet av norske forfattere, og det er 15 forskjellige nasjonaliteter totalt. Lydbøker har jeg aldri fått dreisen på, jeg må lese bøkene rent fysisk, på papir.

Neste år tenker jeg at jeg har samme målet; å få lest ca 40 bøker. Dette for å ikke skape noe lesepress, men bare lese for at det er hyggelig :) Jeg tror jeg skal være mer bevisst på variasjon: lese bøker av forfattere fra alle verdensdeler (gjerne enda flere land), lese romaner, krim, noveller, biografisk litteratur, barnebøker - og være åpen for nye eller ukjente sjangere. Jeg bruker leseutfordringen til The 52 Book Club som utgangspunkt for lesingen min, kombinert med de bøkene jeg allerede har, eller har på ønskelista.

Riktig godt nyttår til alle bokelskere!

Erling, en sekstiårig mann, dør etter et sykkelvelt. I den siste tida har han vært rammet av flere uforklarlige uhell. Det oppdages også at de livsviktige medisinene han er pålagt å ta, er forsvunnet. Hva har skjedd? Enken hans, Evy, og tre voksne barn sitter igjen.

Det er Evy om forteller historien. Boka er komponert på en svært uvant måte. Det trekkes fram, i rotete rekkefølge, dager, måneder eller år både før og etter Erlings dødsfall. Kanskje ikke så underlig, for hver gang får vi lesere ny informasjon om denne familien.

En gammel venn av Erling dukker opp. De to har truffet hverandre med jevne mellomrom de siste årene, noe Evy ikke har hørt om.

Nye merkelige ting skjer, branntilløp i huset og utslipp av giftig gasser på hytta. Så kommer arveoppgjøret. Barna er strøket som arvinger, alle verdiene tilføres Evy. Hva har Erling ment med dette? Han visste jo at hver av de tre familiene hadde økonomiske problemer. Evy innser nå at det ikke bare var Erling som var truet av en morder, men også henne selv.

Og enda meir artig blir det om ein går inn på nettsida https://www.dreambikeregister.com/hjemmesnekret-sykkel
Fantastisk!

Til ross for at både tittelen og forsida ser ganske skumle ut, er det lite nifst ved innholdet i denne boka. Det er flere drap, men dem redegjøres det bare for mange år i etterkant. Til gjengjeld er det en god porsjon humor i boka, særlig i 1. kapittel der en mann med gravemaskin sniker seg til å grave ulovlig i et elveleie, og der oppdager et skjult, svært gammelt lik. Det dreier seg om en mann som den gang da han levde, var en høyt respektert samfunnsborger. Men overfor familien sin var han en skruppelløs tyrann. Etter hvert viser det seg at drap på liknende personer har funnet sted i mange land og over lange tidsrom.

Den unge politibetjenten Mia får ansvaret for denne saken. Hun oppsøker offerets eneste gjenlevende slektning, en elskverdig, gammelmodig og skrøpelig mann. Hun lar seg sjarmere av denne gamle mannen og kommer på nytt innom for å samtale med ham. Men er dette så lurt?

Denne boken var rett og slett morsom og hyggelig. Og morsom på en god måte. Trenger du noe som er bare lett og hyggelig og lese har du boken her.

Akkurat nå så leser jeg en liten bok av Elisa Shua Dusapin, Vinter i Sokcho. Handlingen er lagt til Sør-Korea. Forfatteren skrev denne debutromanen da hun var mellom 17 og 23 år, og hun har etterhvert mottatt internasjonale priser. Boka (eller bøkene hennes) er nå oversatt til ca 40 språk. Jeg har lest ca 1/3 av boka, og liker den godt så langt. Se link under, hvis du vil lese mer om henne.

Ønsker alle bokelskere en riktig fin - og fredfull jul!

https://www.boktips.no/skjonnlitteratur/romaner/elisa-shua-dusapin-vinter-i-sokcho-pachinko-kulene-intervju/

En interessevekkende start på boka. I nærheten av Hønefoss blirdet omtrent samtidig begått omtrent samtidig to drap. Begge de drepte er eldre menn. Det påfallende er utførelsen og sporene på drapsstedet. Mens det ene resulterte i masse blod, fantes det ykke noe spor ved det andre. Sannsynligvis dreier det seg om to forskjellige drapsmenn, kanskje begge fargede.

Dwn første avslørte seg raskt gjennom sine blodtilgrisede klær. Han ble arrestert, men nektet plent å uttale seg. Den andre drapsmannen ble straks plukket opp av en bil (en avtale gjort på forhånd). På en bro stopper bilen. Mannen hopper ut i den iskalde sjøen, dukker under og svømmer bort til et brukar. Politiet som kommer til, leter og leter og konkluderer til slutt med at den rømte har druknet. Men mannen kommer seg omsider opp og vandrer videre, bryter seg inn i forlatte hus, og spiser alt han kommer over f.eks. talgklumper hengt opp i trærne til fuglene.

Politiets undersøkelser viser at begge de to drepte hadde vært svært ivrige jegere. Begge hadde ved ulike tidspunkt reist flere ganger til Sør-Afrika. Dyre reiser til tross for at ingen av dem hadde noen god økonomi. Altså, konkluderer man med at noen må stå bak og sponse disse reisene. Men hvorfor? Har de to drepte blitt brukt i ulovlig smugling av f.eks. utrydnigstruede dyrearter eller av diamanter? Det skal vise seg at sannheten er en helt annen.

Handlingen gjør her og der et sprang bakover i tid, flere tiår. Der stanser den ved en sørafrikansk familie med flere barn. De to yngste er en jente og en gutt. Jenta er svært velsett i familien og lillebror forguder tydeligvis søstera si. Men så skjer det noe med jenta, og dette resulterer i hendelsene i Norge nå flere tiår senere. Her synes jeg det er vanskelig å få handlingen til å henge sammen på logisk vis. Forøvrig er boka godt skrevet.

En svært mangfoldig handling, mesterlig sammensatt. Temaet det dreier seg om er terrorisme i Sverige. Det hele innledes med funnet av to drepte personer, en politimann og en ung kvinne. Det viser seg at kvinnen er Natasja, en nær venninne av bokas hovedperson Vanessa Frank som jobber i poltiet. Hva har skjedd? Politiet jobber i blinde. Skal man lete i bakgrunnen til politimannen eller er det Natasja som først og fremst var offeret her? Vanessa går for det siste, noe hun lenge er alene om.

Boka har et stort antall personer, og mange av dem blir vi godt kjent med. Vi hører om enkeltpersoner som har voksr opp med krigen i Syria og som nå er helt traumatiserte. Hvilken retning skal de velge her i Sverige? Leve som svensker flest? Eller ofre livet sitt for islamismen? Gjennom det siste oppnår man martyrstatus, tror de.

Det forstår jeg. Men det mest ryddige ville være å kontakte Andre Nesse/Admin for å høre om det er greit. Du finner han ved å søke på navnet under feltet Bokeskere - Finn og følg.

"Mordene på verdens ende" av Kjell Arvid Nilssen
– Leseeksemplar fra Liv

Tunsberg 1536: En kirke står i brann, og vi følger Olav og Anna på den lange ferden ut til Verdens Ende, som ikke ender særlig bra. 500 år senere: En vennegjeng kjenner til den gamle historien. Hvert år samles de på en hytte i Tjøme for å snakke om historien. I år brytes tradisjonen – for ikke alle kommer levende hjem.

Jeg likte denne boka, selv om noe var ganske forutsigbart. Kreativ og original historie med et bra spenningsnivå.

Du kan lese hele anmeldelsen på nettsiden min. Den er basert på min personlige mening, og jeg tjener ikke penger på den. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.

Les hele anmeldelsen her

Boka handler om den unge mannen Tor og bestefarenhans Bår. Som gutt pleide Tor å tilbringe ferienehos besteforeldrene på Sundalsøra. Han var mye sammen med bestefaren som ble hans store helt. Bår arbeidet på Verket. Resten av dagene tok han seg veldig mye av barnebarnet, tok ham med på små utflukter, lagde ting sammen med ham og ellers lærte ham mye. På sine senere dager ble Bår rammet av en alvorlig sykdom som etter hvert invalidiserte ham mer og mer. Han havnet til slutt irullestol og så døde han brått. Tor ble helt satt ut da meldingen om bestefarens død kom, og han orket ikke å være med i begravelsen. Senere har han heller ikke satt sine bein på kirkegården for å oppsøke Bårs grav.

Nå, flere år senere, har Tor kommet tilbake til Sunndalsøra. Han bor som før hos bestemora og har nå tatt seg sommerjobb på Verket. Han vil utforske bestefaren (som egentlig hadde litt forskjellige sider), og ikke minst vil han få ordentlig rede på hvordan bestefaren døde. Hver gang han spør bestemoren om det, trekker hun seg vekk, orker ikke å snakke om det.

Atmosfæren på Verket er slett ikke bare positivt innstilt overfor Tor. Noen av arbeiderne viser en rent ut sagt fiendtlig holdning. En av dem går til og med til fysiske angrep på ham. Dette henger nok sammen med bestfarens stilling på fabrikken. Noen av arbeidskameratene likte ham, andre slett ikke. Men Tor biter tennene sammen og greier å utføre det tunge arbeidet på en tilfredsstillende måte, samtidig som han setter seg i respekt hos de andre arbeiderne.

Han møter også ei jente, Synne, om har mistet søsteren sin, og som har gjennomgått en liknende situasjon som Tor.