En dag snart vil du høre en bil stoppe opp inntil fortauskanten, en motor som skrus av. Du vil høre skritt som kommer mot døren. ..... Det ringer på. Ingen sideporter står åpne. Det er lenge siden du kunne hoppe over et gjerde. Trekk pusten slik du pleier, helt hyper og gispende. Bit tennene sammen. Gå langsomt og forknytt mot ringeklokken som ikke gir seg. Det er slik det ender for deg.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Og de gikk inn, skyndte seg som små gamlinger for hvem hasten hindres av en mengde usynligheter som krever å bli tatt hensyn til i hver bevegelse.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det er det vi gjør. Alle sammen. Vi gir velmente løfter om å passe på andre, som vi ikke alltid kan holde.
Jeg skal passe på deg.
Men så hører du et skrik, og du kommer frem til at det er noen tenåringer som tøyser litt. En ung mann som hopper over et gjerde, tar bare en snarvei. Skuddet klokken tre om natten er en kinaputt eller eksosanlegget på en bil. Du skvetter og setter deg opp i sengen et lite øyeblikk. Det som venter, er det kalde, harde gulvet og en samtale som kanskje ikke fører til noe. Du faller tilbake på den varme puten, og faller i søvn igjen.
Senere blir du vekket av sirener.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

"Men jeg har lært at man må være forsiktig, passe på seg selv. Eller kan det sluke deg". Kan? De siste fire timene hadde vi ikke snakket om noe annet enn EAR-ONS.
Når mannen hennes i middagsselskaper merker hvor hun er på vei, sparker han henne under bordet og hvisker: "Ikke begynn."
En gang brukte jeg en hel ettermiddag på å finne frem til alle detaljer om en spiller på vannpololaget til Rio Americano videregående skole i 1972, fordi det på årbokofotografiet så ut som om han var slank og hadde store leggmuskler (noe som på et tidspunkt var et av de påståtte kjennetegnene til EAR-ONS).
Hun hadde en gang spist middag med en mistenkt og deretter sikret seg vannflasken for å ta DNA-prøver.
I politiets journaler er de mistentes navn ofte oppført med etternavnet først, og da jeg var på mitt dypeste, mest fortumlede nivå, beynte jeg faktisk å se nærmere på en viss "Lary Burg", før øynene og hjernen fikk kontakt igjen og kjente igjen ordet burglary (innbrudd).

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En interessant og spennende bok om den ukjente seriemorderen i California på 1970- og 1980-tallet. Boka er bra bygd opp, og den er lett å lese. Det var veldig interessant å lese om hvordan kriminalitet ble håndtert på denne tiden kontra i dag, og hvordan det påvirket samfunnet og de som jobbet med saken. Anbefales!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

For meg overgår dette superkjendiser som Nesbø, Lindell, Kepler og Horst sine siste bøker. Medrivende, med sympatiske hovedpersoner som det er lett å like. Fin feriekrim! :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg simpelthen ELSKET denne boka! Les omtalen min her: https://bokelskerjane.blogspot.com/2019/07/herr-fikrys-litterre-liv-av-gabrielle.html

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Fra forlaget:
Den gamle kvinnen reiser seg opp med stor møye. Hun griper om rullatoren med skjelvende hender, og på to ustøe ben går hun mot vinduet. Hun ser opp på himmelen. Den store røde månen lyser mektig og skremmende ned over åsen, og over henne.
Supermåne rød, hans måne. En varm følelse går igjennom henne. Månen synes nesten å vokse seg enda større, alt mens hun står der. I natt har vi kanskje lyktes, tenker hun, mens en tåre renner ned det ene kinnet hennes.
Nattevakten finner henne stående der,… med lukkede øyne. Hun leier den gamle forsiktig tilbake til sengen.
Tilbake på vaktrommet synker vakten ned ved bordet. Hun ser bekymret på sin kollega, som rekker henne en kopp sterk nattevaktkaffe.
«Alfreda hadde stått opp for å se på fullmånen,… igjen… Jeg hjalp henne tilbake til sengen».
Begge pleierne kjenner et lite grøss i kroppen, men ingen av dem sier noe.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Tusen takk for det :-) kjenner jeg gleder meg til å ta fatt.
Kos deg med "Fuglene under himmelen" når du kommer så langt!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg fikk skikkelig sansen for måten han skrev på så om denne er representativ for forfatterskapet hans ellers, som jeg har en mistanke om at den er så har jeg tydeligvis mye å glede meg til fremover. At han som du nevner kan skrive interessant om en stein er det en gledelig nyhet for meg for jeg liker forfattere som skriver interessant og spennende om trivielle ting. Nå fikk jeg enda mer lyst til å kaste meg over forfatterskapet hans, samtidig undrer jeg meg på hvorfor jeg aldri har lest noe av ham før. Det er uansett aldri for seint å begynne. Tusen takk for tips til videre lesing :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Mitt aller første møte med Knausgårds forfatterskap må sies å være vellykket for dette var meget bra! Likte måten han formidlet sårheten som lå der hele tiden og ikke minst de mange og vakre skildringene av dyreliv og natur. Dette er en slags moderne versjon av Peer Gynts Solveig. Anbefales på det sterkeste! :-)

Les gjerne omtalen min her.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Tusen takk Readinggirl 20! Alltid så hyggelige tilbakemeldinger fra deg :-) Håper du har en fin søndag også.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Nel bor i Santa Fe; mange mil unna foreldrene, og det tar tid å komme hjem da telefonen fra faren om morens død kommer. Det kom intet forvarsel. Moren var som vanlig da Nel snakket med henne bare dager i forveien.
Vel tilbake i barndomshjemmet, aner hun forfall. Huset trenger stell, og faren, Jakob, har blitt meget skrøpelig, og dement. Som om ikke dette var nok, dukker et mystisk brev fra immigrasjonsmyndighetene opp, og under rydding i farens verksted, finner Nel en blå edelsten. Alt tyder på at faren har skjult sannheten om fortiden sin for Nel.
Litt etter litt nøstes historien om Jakob og broren, Peter, opp. Om det grusomme som skjedde i hjemlandet Ukraina, og flukten til USA.

Interessant og fengende, men hadde håpet på litt mer «kjøtt» på beinet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Veldig enig i det flere skriver her (blant annet det Jostein R. skriver).

Mino og denne magikeren (Isodoro) forfekter altså en verden hvor vi tar bedre vare på naturen (flott!), samtidig som de samler sommerfugler, dreper dem og selger dem til turister; også må de jo drepe en anaconda, for de har så lyst på skinnet (jada, jeg vet at dette blir i en litt annen kategori enn å rasere regnskogen for kapital, men likevel). De er imot kapitalismen, samtidig som de ikke har noen problemer med å "bruke" ideologien selv når det passer best. Dette muldyret til magikeren, President Pingo heter det, er tydeligvis viktig for ham (og en god venn?), men han har ingen problemer med å selge det for å få penger til å kjøpe seg hus ved havet, samtidig som han tydeligvis har tjent nok penger i massevis.

Ganske utrolig at en unggutt på 14-15 år er helt elite når det kommer til soldatferdigheter, og til og med når han ligger med brukne ribbein, avskåret øre og ødelagt underliv. Å drepe en fire-fem leiesoldater er ikke noe problem, selv i denne tilstanden.

Det er så mange ting som irriterer meg ved denne boka; det er nesten så det ikke henger helt sammen.

Temaet er uten tvil viktig, og kudos for at forfatteren tar opp dette, men historien og hovedpersonene er ofte lite troverdige, mener jeg.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Denne weekenden tilbringes i Sverige, sammen med familie. Ikke så mye tid til å lese, men jeg har fått lest ca en tredjedel i boka 'Timene' av Michael Cunningham. Den virker veldig bra så langt, og jeg har allerede lyst til å se filmen. Håper dere bokelskere har en fin helg! Relativt kjølig her, en del regn, men også solgløtt innimellom.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Jeg ble også fascinert av MacBeth og overrasket over råskapen. Jeg hadde trodd det skulle være mer uskyldig og passende for sarte sjeler. Glad jeg tok feil!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Her er min omtale av Vuggesang. Linken fører til min bokblogg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har en liten Shakespearepause og leser Nabots sten av Sara Lidman. Jeg var jo så begeistret for Multelandet, men klarer ikke å føle samme begeistring for denne. Kanskje er det selve oversettelsen av Ivar Eskeland jeg ikke liker så godt? Husker hans kåserier i radio med glede, men språket i denne boken fikser jeg ikke helt. Neste bok av Lidman blir uansett på svensk, for nå har jeg ikke flere stående i hylla.
I Dikt i samling av Haldis Moren Vesaas har jeg kommet omtrent halvveis og er i 1940. Diktene blir mer og mer dystre ettersom krigen brer om seg. Da er det godt å ha fantacy i bakhånd. Kråkornas fest, Sagaen om is och eld (Game of thrones) surrer og går mens jeg gjør andre ting.
Ønsker alle bokelskere god ferie. Jeg begrenser meg som vanlig til dagsturer :-)

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Jeg har ikke lest The Green Mile, så jeg kan ikke uttale meg om likheten med den boka.
Vil du anbefale den?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Oj, så bra! Kan tenke meg det er både interessant men som du sier også litt rart, og kanskje litt vondt også med tanke på det som har foregått der. Burde nesten være et "must" for alle å dra til et sånt sted en eller annen gang, slik at man ikke glemmer selv om man ikke har følt det på kroppen selv slik som fangene der gjorde.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Anniken RøilAnne-Stine Ruud HusevågMargrethe  HaugenHarald KVibekeEster STore HalsaKirsten LundBjørn SturødCecilie69Per LundSverreTine SundalJane Foss HaugenRandiAMartesiljehusmorEli HagelundAlexandra Maria Gressum-KemppiAstrid Terese Bjorland SkjeggerudDemeterTanteMamieStig TTone HAud Merete RambølSynnøve H HoelBenedikteIna Elisabeth Bøgh VigreBente NogvaGrete AastorpJulie StensethLene AndresenNinaEllen E. MartolElin SkjerengTatiana WesserlingKarin BergKari FredriksenMorten MüllerMartin