Bokelskere.no

Smart, morsom og etterhvert ganske så uhyggelig. Ravatn på sitt beste!

Jeg er enig med både Kjell og Lillevi.
Jeg synes boka startet veldig bra. Jeg ble med i historien, og jeg likte også språket og måten han fortalte historien gjennom Aslak. Vi ble tatt med på en fortellerstund foran peisen sammen med Ragnhild. Herlig!

Etter hvert merket jeg imidlertid at historien begynte å bli litt kjedelig og jeg ramlet mer og mer av. Hadde dette vært en sakprosabok, så hadde forventningene vært annerledes, men jeg forventet kanskje flere skildringer, både av miljø og personer. Språket blir etter hvert litt for prosaisk. Det ble litt mye oppramsing (nærmest) av hendelser. Rasmus er hovedpersonen, men likevel får jeg nesten inntrykk av at det er hendelsene som er hovedpersonen, og ikke Rasmus.

Uansett er historien interessant, og jeg er glad jeg har lest boka.

En bortgjemt bygd i Gudbaransdalen og en stavkirke! Det høres ganske nasjonalromantisk ut. Det er nok ikke tilfellet her. Likevel gir det et annet og mer tiltalende bilde av bygdenorge enn det man får når man i bil suser oppover dalen på motorvei.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……
I den lille (og oppdiktede) bygda Butangen ble det for lenge, lenge siden født et tvillingpar som var sammenvokst fra hoftene og ned- Det var to jenter som fikk navnene Halfrid og Gunhild. De var blide og glade til tross for sitt lyte. Ofte satt de og vevde og vevnadene de lagde var alltid av fineste sort Så skjedde det at den ene ble alvorlig syk og lå for døden Far deres bad om at det andre måtte død samtidig. (Det måtte ikke skje at hun ble nødt til å slepe omkring på sin døde søster.) Faren ble bønnhørt, og for å vise sin takknemlighet ville han skjenke kirken to kirkeklokker. Under støypingen passet han på å helle rikelig med sølv opp i støpekaret. Resultatet ble at klokkene fikk en uvanlig høy klang.
Mange, mange år seinere kom det en ung prest til bygda, Kai Schweigaard. Han var ambisiøs og ville utrette noe for bygda. Stavkirken som sto der var gammel, nesten falleferdig og utrolig trekkfull. Det skjedde at en gammel kone frøs i hjel der hun satt på benken under gudstjenesten. For å få penger til en ny kirke ville presten selge den gamle. I Tyskland var det stor interesse for gamle norske stavkirker. En arkitektstudent fra Dresden ble sendt til Norge for å tegne våre stavkirker. Det ender med at man i Dresden vil kjøpe stavkirken i Butangen.
På prestegården er det en ung tjenestejente som heter Astrid. Hun kommer fra gården Hekne (akkurat som tvillingsøstrene i sin tid). Astrid er både vitebegjærlig og forstandig. Presten får snart et godt øye til denne ungjenta. Og hun på sin side begynner å drømme om ham. Men så kommer altså arkitektstudenten Gerhard Schönhauer til bygda. Han fascinerer Astrid sterkt med alle de fine tegningene han lager. De to møtes på turer ute i marka, og etter en tid blir de kjærester. Schönhauer sammenlikner kirka der den står med et bilde I.C. Dahl har malt. Den vakre kirkeportalen på maleriet er der ikke lenger. Den er i tidens løp blitt skiftet ut. Astrid hjelper Schönhauer med å finne den gamle portalen som viser seg å være montert på et gammelt fjøs. Så snart arkitektstudenten har fått lagd nøyaktige tegninger av stavkirken, demonteres den del for del og settes til side klar til å sendes til Tyskland. Men hva med de gamle kirkeklokkene? De er spesielt skjenket til bygda. Astrid får overtalt Schönhauer og Schweigaard til å la dem bli igjen og i stedet sende med to nye kirkeklokker.
I mellomtida kommer et par representanter for universitetet i Dresden til bygda. De forlanger å få med også de opprinnelige kirkeklokkene. (Nå hadde presten først forsøkt å gjemme disse, men hadde så blottlagt dem da han oppdaget kjæresteforholdet mellom Schönhauer og Astrid). Astrid er nå blitt gravid. Egentlig vil Schönhauer ha henne med til Dresden, men han har bare reisepenger for én, så Astrid må vente.
Materialene til kirken er nå pakket ned og skal fraktes med jernbanen til Dresden. Men første strekning må tilbakelegges med hest og slede. Først må de krysse in islagt innsjø. Schönhauer har ansvar for frakten av kirkeklokkene. Da de har kommet vel ut på isen, fører han lasten bort til en råk pg kapper av festet slik at klokkene forsvinner nede i dypet. Lenge tror man at Scjönhauer også druknet sammen med klokkene. Men så finner man ham stivfrossen og sterkt forkommen. Han blir sendt tilbake til Dresden, kommer seg så vidt, men det varer ikke lenge før han må gi tapt. Det blir soknet etter søsterklokkene, og man finner bare den ene.
Astrid oppsøker en jordmor som mener hun kan se at den gravide kvinnen bærer på tvillinger – to gutter. Astrid som venter seg en tung fødsel, drar til en fødselsklinikk i Christiania. Her blir hun ganske lunkent tatt i mot. Hun førhører seg grundig om hva som vil skje dersom hun eller barna ikke overlever fødselen. Og så går det troll i ord. Under fødselen mister Astrid svært mye blod. Da presten Schweigaard får høre om fødselen, drar han sporestreks til Christiania. Han blir ført fram til Astrid som da ligger død under et laken. Bare en av de to guttebarna hennes er i live. Han blir tatt med hjem til bygda og vokser opp hos fosterforeldre- Men også presten tar seg mye av gutten.
Boka har en slutt som nærmest roper på en fortsettelse. Hvordan går det videre med denne gutten? Og hva med de to kirkeklokkene? Ikke minst den som fremdeles ligger nede i dypet….

Sofia er ferdig med universitetsutdannelsen i litteraturvitenskap. Hun har akkurat gjort det slutt med kjæresten, noe som skulle vise seg å bli et fryktelig brudd. Framtiden er uviss. Sofia vet ikke hva hun vil, men så drar hun med seg venninnen, Wilma på et foredrag. Franz Oswald er foredragsholderen, og han er en karismatisk og mystisk skikkelse. Han har utviklet en livsfilosofi, ViaTerra. Målet med ViaTerra er å gjenopprette sjelens ro og kroppens naturlige balanse. Sofia blir fascinert, og går med på å prøve ut programmet uten forpliktelser og kostnader. Oswalds organisasjon holder til på Tåkøy, i en gammel herregård. Sofia fullfører programmet, og da Oswald tilbyr henne jobben som bibliotekar, sier hun ja.

Sofia trives på øya i starten, men så oppdager hun at ikke alt er som det skal være. Oswald er til tider skremmende, og det hele føles som å være med i en sekt. Sofia angrer og vil hjem, men ingen har noensinne forlatt ViaTerra...

En skikkelig sidevender, hvor man også får små drypp fra tidligere beboere på øya, og en grusom hemmelighet kommer for dagen.

Fikk Crimetime Specsavers Award i 2016 for beste krimdebut.

Første bok i en planlagt trilogi.

Jeg leste denne på norsk for veldig mange år siden, men husker ikke så mye annet enn at den var verdt å lese om igjen. I går lastet jeg den ned på engelsk.

Det er altfor mange år siden en "historie" og en forfatter har frembrakt et så stort smil hos meg. Og det er altfor lenge siden jeg har valgt en favoritt her inne. Stor takk til Roald Dahl, igjen.

Jeg syns denne var herlig.. Fantastiske betrakninger gjennom hele boken. Utmerket språk og selvfølgelig veldig kvinnelig. En fin venninne gave.. :)

Jeg klarer sjeldent å bare kjøpe en bok. Akkurat nå venter jeg på bøker fra USA, som er 7 stk- gleder meg som en unge. I går kjøpte jeg to bøker på Tanum. Jeg er avhengig:)

Da er jeg ferdig med boka. Kan kanskje vente med å si så mye om hva jeg tenker om den til leseperioden er over. Har vært både positiv og litt negativ (til boka) i tråden allerede :)

Lettlest. OK og med overraskende slutt.

Islandske Gerdur Kristny har skrevet en gjendiktning av gudediktet "Skirnes ferd" og selv om hun ligger tett opp mot det norrønne i det hun skriver klarer hun på en utmerket måte å blande inn moderne tid. Et vemodig og vakkert langdikt om grusomheter som rå vld og overgrep i nære relasjoner og tvangsekteskap er noen av temaene hun tar opp.

Les gjerne hele omtalen min her.

Takk for tipset Leseaase! Da prøver jeg videre.

Ja la oss håpe.. :) Jeg har sagt det før og sier det igjen.. Det er som å lese et fotografi. Et bilde med mange detaljer. Det er gjenkjennelig, jeg husker sytti tallet og kjenner igjen tanker og følelser.. Elsker det.. :)

Siss og Unn er 11 år. Unn har akkurat flyttet til bygda. Hun har mistet moren, og nå bor hun hos tanten sin. Siss var hos Unn en kveld etter skolen. Det ble tidlig mørkt, og det var iskaldt. Isen lå speilblank på vannet, men ennå lot snøen vente på seg. Unn måtte si Siss noe, men så fikk hun ikke sagt det, og Siss ble skremt og løp hjem

Dagen etter møtet mellom de to jentene, var Unn flau. Hun ville ikke møte Siss før neste dag, men hvor skulle hun gjøre av seg en hel skoledag? Kanskje hun skal gå til Is-slottet som fossen har laget.

Da Unn ikke kommer på skolen, blir Siss sendt hjem til Unns tante, men hun vet ingenting. En storstilt leteaksjon blir iverksatt, men nå har endelig snøen kommet, og alle spor etter Unn er forsvunnet.

Mørk, sterk og interessant.

Denne var "page turner".. Og jeg syns forfatteren skriver bedre og bedre. I denne boken skriver Teige om aktuelle "Mee too" og Kajsa som roter seg inn i Karstens sak som vanlig. Jeg syns også dette med Kajsas sykdom og bivirkning er en fin detalje.. Jeg anbefaller denne boken.

Boka starter på en ganske hårreisende måte. Den får leseren til å grøsse. Så rulles bakgrunnen opp. Vi får vite at dette grufulle er kulminering av en lang rekke hendelser. Det er ikke hovedpersonen selv som er den ansvarlige. Bak står en ukjent, djevelsk mann som har planlagt alt sammen. Den kvinnelige hovedpersonen ser en utvei ut av det hele og iverksetter den, men blir på mest utenkelig vis innhentet igjen. Slik snur handlingen flere ganger og overrasker leseren.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……
Sophie Duguet er en ung kvinne. Hun er både smart og vakker og er gift med Vicent- I det siste har Sophie vært svært glemsom. Hun tar feil av ting, gkemmer ting og mister ting. Dette rammer ikke bare henne selv, men går også utover andre, ektemannen, svigermoren, venninner osv. Mannen om forfølger Sophie heter Frantz. Han sikrer seg nøklene hennes, og får dermed tilgang til leiligheten der Sophie og Vincent bor. Dermed kan han komme og flytte på ting etter forgodtbefinnende. Men Frantz går enda lengre. Han leier leiligheten vis à vis og får med det fullgod utsikt til alt som foregår inne hos Sophie og Voncent. Og med avlyttingsutstyr er kontrollen fullgod. Likevel Frantz sin djevelskap stopper ikke med det. Menneskene som står Sophie nær, må også bort. Han fornærmer venninner i Sophies navn, steller i stand alvorlige tabber som gjør at hun blir oppsagt på jobben, og enda verre, han sørger for at først svigermoren og så ektemannen mister livet.
Nå står Sophie nærmest på bar bakke, men likevel er hun ikke slått ut. Hun skaffer seg en ny jobb som barnepike for en liten gutt, Léo 6 år. Foreldrene er utpregete karrieremennesker som drar av gårde tidlig om morgen og kommer gjerne seint hjem. En kveld det blir ekstra seint får Sophie tilbud om å overnatte i huset. Da hun neste morgen kommer for å vekke Léo, finner hun ham død i senga. Han er kvalt med en skolisse fra Sophies sko. Sophie gripes av panikk og ser ingen annen løsning enn å stikke av. Hun oppsøker en bank og tar ut de pengene hun har. I tiden som følger må hun nøye seg mrd svart arbeid på plasser der man ikke er så nøye hvem hun er. Det tar ikke lang tid før Sophie er etterlyst i alle kanaler. Hun skifter navn, klarer å skaffe seg en ny fødselsattest, men den har begrenset varighet. Den eneste muligheten som finnes er å gifte seg for da å få mannens etternavn. Hun oppsøker et dating-byrå og blir etter hvert presentert for menn hun seg synes er håpløse. Likevel velger hun omsider en av dem, en sersjant ved navn Frantz.
Nå følger en roligere tid for Sophie. Likevel ser det nå ut som om hun er i ferd med å miste den psykiske likevekten. Ektemannen steller tilsynelatende omsorgsfullt med henne. I virkeligheten sørger han for at hun får i seg medisiner som slår henne ut mentalt. Det lykkes Sophie å komme seg unna. Hun søker tilflukt i foreldrehjemmet der faren nå bor. Sophies mor, Catherine Auverney, som er død, var i sin tid lege ved en psykiatrisk klinikk der Sara Berg, mor til Frantz, var innlagt. Her er vi ved sakens kjerne. Frantz har hatt en sterk morsbinding. Da Sara ender livet sitt ved å kaste seg ut av et vindu på klinikken – ikledd sin brudekjole- er det behandlende lege, altså Catherine Auverney, som sønnen tillegger all skyld, og er det ikke lenger mulig å hevne seg på legen, må det bli datteren, altså Sophie, som må lide.
Brått blir forholdet mellom Frantz og Sophie snudd helt på hodet. Frantz får tak i noe som utgir seg for å være en ”klinisk rapport om Sara Berg”. Av den går det fram at moren nærte et dypt hat til sin sønn. Det var framfor alt hans fødsel som utløste dype traumer hos henne. Denne viten skaper stor mismot hos Frantz-. Han synker ned i en tung depresjon. Han har ikke lenger krefter til å bry seg med hva Sophie foretar seg. Hun på sin side finner dagboka til Frantz. Her har han i detalj skrevet ned alle ugjerningene han har rettet mot Sophie. Nå blir det hennes hat som blusser opp. Hun sløver mannen ned med sovepiller og sterke medikamenter. Så ifører hun ham morens brudekjole og forlater leiligheten for godt. Utenfor ser hun mannen sin stå i et åpent vindu. Han roper etter henne og så svever han gjennom luften og lander med et plask ved føttene hennes. En samtaler Sophie har med sin far avslører tilblivelsen av den ”kliniske rapporten om Sara Berg”.
Dette er en bok med store overraskelser. Likevel går den ikke helt hjem hos meg. Her er det for mye overdrivelser. Det blir for mange pinsler som Frantz påfører Sophie. Dette overgår enhver sannsynlighet.

En morgen våkner gartneren Geranimo Menezes og oppdager at hans føtter ikke lenger rekker ned til jorden. Han sitter flere centimeter over setet i bilen, og i sengen svever han over madrassen. Verden er snudd på hodet. Årsaken til dette er at den store filosofen Ibn Rushd på 1100-tallet giftet seg med Dunja, en jinn, fra en verden bortenfor vår. De fikk et overraskende stort antall barn, som uten å være klar over det er utstyrt med overnaturlige evner. Gjennom århundrene sprer etterkommerne seg ut over verden, og kan gjenkjennes på at de alle mangler øreflipper.
Verden rammes av en rekke uforklarlige hendelser. En forfatter våkner opp og ser at han er forvandlet til sin egen romanfigur, en overgitt baby dukker opp på borgermesterens kontor, og hun har evnen til å avsløre korrupsjon og løgn.
En kamp mellom det gode og det onde legger seg over verden. Alt dette utspiller seg i våre dager, i ufornuftens tid - under tusen og en natt...eller to år, åtte måneder og tjueåtte netter.
Boken blander historie, mytologi og eventyr på en helt fantastisk, spennende og ofte utrolig morsom måte. Konfliktene fra urgamle tider kan uten problem overføres til verden vi lever i også i dag.
Boken er satirisk og freidig, leken og alvorlig på samme tid. Anbefales!

Denne helgen leser jeg "Så mye hadde jeg" av Trude Marstein. Den er lettlest, men jeg får ikke helt taket på den 100 sider inn. Jeg er i mitt andre hjem i Italia. Til uka skal jeg reise litt rundt, så jeg leser også Lonely planet sin bok "Italy". God helg til alle.

Gled deg til "Byens spor"! Jeg likte denne trilogien veldig godt, og jeg synes den siste boka var aller best.

Jeg holder på med "Rasmus Rebellen". Litt kjedelig, men jeg kommer vel gjennom den.

Etterpå tror jeg det blir litteratur fra en lokal forfatter: En seksti under
Denne gleder jeg meg til!

God helg!

Jeg vipper mot å være enig med deg. Boka gikk, for min del, fra å være interessant og poetisk til å begynne å bli kjedelig. Jeg har snart lest 60 %, men jeg merker at lesehastigheten går nedover, og jeg oppdager stadig at jeg sitter og tenker på andre ting mens jeg leser. Et dårlig tegn.

Men jeg har et prinsipp om at jeg fullfører bøker som jeg begynner på (stort sett).

I 1816 legger fregatten "Medusa" ut fra Frankrike med kurs for Senegal. Ombord er det både velstående familier, soldater, offiserer og mannskap. Det skal vise seg å bli en skjebnesvanger ferd. "Medusa forliser, og den 18. juli får kapteinen på briggen "Argus" øye på en flåte. De er et stykke fra Afrikas vestkyst, og på flåten befinner det seg 15 levende lik. Det viser seg å være de siste gjenlevende fra "Medusa". Da fregatten gikk ned, var det manko på livbåter, og mennene på flåten ble overlatt til seg selv. Der har de vært i to uker, og sakte men sikkert nøstes historien opp, og det er en rystende beretning.

Forliset er et av verdens mest kjente, og kjernen i romanen er mennesket. Hva gjør man når det står om liv? Gir man etikk og moral på båten? Hvilken pris må man betale, og er den verdt det?

Drivende god, med livaktige beskrivelser av de ulike karakterene, og det ramsalte livet ombord.