Bokelskere.no

Det er alltid besnærende å lese om noe som gradvis bygger seg opp. Først kommer Isak og så langsomt men sikkert kommer det flere folk til og med dem anlegges gårder som vokser mer og mer. Av intet oppstår det liksom et helt samfunn.
Selv bor jeg i Nord-Norge i en kommune som først ble befolket på slutten av 1700-tallet av familier som innvandret fra Østerdalen og Trøndelag. Jeg innbiller meg at den/de første kom som Isak vandrende over fjell, åser, gjennom myrer og skog for å lete opp den optimale plassen å slå seg ned på.

Denne boka ga jeg opp, selv om den har få god omtale. Kommer muligens tilbake ved annen anledning

Jeg har lest ca 1/3 del nå. Så langt, så bra.

Ingeborg er dommer, og for øyeblikket forbereder hun seg til en tung rettssak. En bestefar står tiltalt for overgrep mot barnebarnet sitt. Bare dager før saken skal opp, finner Ingeborg en levende kjøttmeis i huset. Alle dører og vinduer er stengt; det er tross alt vinter i Trondheim. Ingeborg blir helt satt ut av den livredde fuglen. Kjøttmeis var datterens yndlingsfugl, og sorgen over datterens død sitter godt i ennå.

Silje er ung og uerfaren i yrket sitt. Hun har nylig flyttet fra Bodø til trønderhovedstaden, og bak seg har hun en vanskelig fortid. Da hun assisterer under obduksjonen av en ung gutt, finner hun noe som kanskje kan lede til oppklaringen av guttens død. Men ikke alle vil at hun skal lykkes.

Debut som lover godt. Spennende og intrikat krim.

Aktuell bok også i dag. Handler om utbrudd av pandemi og bl.a. styresmaktenes behandling. Boka er interessant, men jeg synes innledningen var lang med mange personer «å holde rede på».

Nat er agent i den britiske etterretningstjenesten. Han er som veteran å regne, og nå da han nærmer seg 50, ser det ut til at eventyret er over. Til sin overraskelse, har byrået en siste sak til ham. Med i teamet hans er Florence, som er på jakt etter en russisk oligark. Så og si samtidig, blir Nat oppsøkt av en ung mann i klubben sin. Nat er klubbens ubestridte singelmester i badminton. Ed, som den unge mannen heter, higer etter å spille med Nat, og etter mange utsettelser starter kampene dem imellom. Ed er en særing, og veldig rett på sak. Han hater president Trump, Brexit, og jobben. Etter som ting utvikler seg, må Nat ut i felten igjen med både Ed og Florence.
Er snart halvveis, og det er faktisk ganske kjedelig. Trodde dette var en spionthriller med spenning og fart, men så langt er ikke det tilfelle. Det er også vanskelig å se noen sammenheng. Den tok seg opp helt mot slutten, men det er ikke nok.

Her i Fredrikstad er det skikkelig sommervær nå, og det ser ut til at det skal vare en stund. Herlig!

Jeg har akkurat lest ut Sally Rooney, Normal People. En fornøyelig bok. Nå gleder jeg meg til å se serien på tv. Nå har jeg tenkt å begynne på Bram Stokers Dracula og Anne fra Bjørkely av Lucy M. Montgomery. To vidt forskjellige bøker, virkelig. Jeg skulle egentlig ha lest Dracula i mars, fordi jeg skulle reise til Romania og besøke Draculas slott i april. Det gikk dessverre ikke i år. Men, boka vil jeg lese nå. Anne fra Bjørkely er jo betegnet som en klassiker, og jeg har ikke lest den tidligere, så jeg gleder meg til å lese den og.

Håper alle bokelskere finner en liten lomme/luke i helgens planer til å kose dere med en bok dere har lyst å lese!

Nok en ellevill forviklingskomedie fra Paasilinna. Men mer enn det: Her får vi en ny påminnelse om krigens meningsløshet. Mye å le av undervegs i beretningen om de to sovjetiske spionenes oppdrag i Finland, men man trenger ikke å lete mellom linjene for å finne mye å gråte av.

Regner med at du bringer temaet på bane da, med tid og stunder.

Sikkert bra! Det er forøvrig artig å se at bøker man nettopp har lest har fått plutselig et ekstra aktualitets-oppsving. Jeg tenker bl.a. på powwok. I går så jeg på TV et innslag fra en powwow-tilstelning. Nå snakkes det også i USA om å rive statuer av Columbus.

Jeg beholder mine progressive briller - de duger til det meste!

Kanskje jeg må ta frem "Markens grøde" og lese den på nytt, selv om det ikke er mer enn et par år siden jeg leste den sist. Tror jeg har lest den to ganger før, faktisk. Første gang i skoleregi og under tvang, siste gang frivillig.

Har forresten lest mye Hamsun i år: Landstryker-trilogien, "Mysterier" og "På gjengrodde stier". Landstryker-bøkene er rett og slett særdeles gode, spesielt de to første.

Det er jeg med på. Tenkte du å snike den inn i køen nå rett etter Hamsun, eller følge "same procedure as every year"?

Tre ulike familier i Nord-London. De har alle forskjellig hudfarge, religion, og røtter. Familiene er sterkt involvert i hverandre, og det er de eldre generasjonene mot de unge.
Fedrene har hovedfokus; kelneren med kun en brukbar arm, Samad Iqbal, antihelten Archie Jones, og filantropen og genteknologen Marcus Chalfen. Samad og Archie har kjent hverandre i en årrekke, men når deres døtre og sønner kysser hverandre, kommer rasemotsetningene fram. I bakgrunnen står den politisk korrekte Chalfen-familien.

Humoristisk og fengende. Interessante dilemmaer, og godt språk.

Leses i Elidas1001lesesirkel, der vi skal lese europeiske forfattere denne måneden.

Helt OK. Jeg stemte både på denne og Ditlevsen i første omgang - det kan godt hende jeg tar begge fram fra hylla om et par dager.

Jeg er svært fornøyd med at valget denne gangen falt på Markens Grøde. Det er lenge siden jeg sist leste boka og gleder meg derfor til å få en gjenopplevelse. Nå er jo Hamsun en mangslungen, rett fram kontroversiell forfatter. På den ene siden har vi hans menneskesyn – forherligelsen av eneren, av overmennesket, det som førte fram til hans avskyelige nazisympatier. Vi bør vel kanskje kunne lese personen Isak i ly av dette? På den andre siden går han også rett inn i vår tids moderne tankesett. Her finner vi tilbedelsen av naturen, av det ekte og opprinnelige og forakten for teknikk og maskinell framskritt, altså vår tids grønne bølge. Jeg tar nå fatt på boka og vil lese den med politiske briller.

Den islandske poeten Frida Isberg er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for novellesamlingen "Kløe" og sjelden har en tittel passet så godt til innholdet. Det handler om konflikter mellom generasjoner eller i et parforhold, det handler om undertrykkelse eller en sorg. Felles for dem alle er at personene på ulike måter får den ubehagelige og til tider stikkende følelsen når noe klør og man er usikker på om man skal klø tilbake eller avstå i håp om at kløen forsvinner av seg selv.
På et lavmælt og utmerket vis formidler forfatteren disse tingene som ofte skjer i løpet av et liv.

Les gjerne hele omtalen min her.

Noterer meg den :-) Jeg har begynt å lese bøkene om igjen nå.

"Bøkenes tilsynelatende enkelhet oppfattes som en overbygning over vesentlige spørsmål. I fabelens form behandler bøkene spørsmål som familierelasjoner, personlighetsutvikling og katastrofefrykt."

Hvorfor kalles boka for ‘Blomsterårene’når man i hele boka leser om ‘Løvetannårene’? Dårlig oversatt... I boka kalles Sophia flere ganger for Saskia , uten at jeg fant en forklaring ?
Nei denne ble for langtrukken for meg, har likt de andre bøkene fra Erica James mye bedre.

Jeg har akkurat lest den første boka til Tove Jansson om mummitrollene, Småtrollene og den store oversvømmelsen. Anbefales :)