Bokelskere.no

Det er en hjerteskjærende, vond og sår beretning om hvordan det er å leve med og forholde seg til en mor som er psykisk syk. Den tar også opp fortellerens kamp mot sin egen angst som voksen.
Lillebø skriver usentimentalt om temaene hun tar opp og jeg kan ikke annet enn å anbefale boken på det aller sterkeste!

Hele omtalen kan leses her.

Jeg har også stemt, og ser fram til utvelgelsen av ny bok!

Catherine og David Bourne, er på bryllupsreise i Frankrike og Spania. De er som mest lykkelige når de jager etter neste nytelse; frokost, lunsj, middag, vin, sol, bading, og Catherines besettelse - hårklipp. David er forfatter, og hans andre bok er nylig utgitt. Den selger godt, men det er et skår i gleden - Catherine er sjalu. Hun vil at han bare skal skrive om dem. Så møter de Marita, og Catherines nevroser topper seg.

Dialogene er ganske spesielle og underlige, men det er godt driv og språk. Spenningen ligger og lurer, og man aner at noe mørkt er i emning.

Jeg har ikke lest boka, men tenker at selve tittelen (og dermed sidetallet) sier det meste. Jeg ville iallfall ikke ha ventet meg noen dyptpløyende redegjørelse, dertil er emnet for omfattende. Men Tveit har jo skrevet andre, mer voluminøse, bøker fra det samme området.

Ikke vet jeg når Schreiner begynte å skrive på denne romanen men den kunne ikke vært utgitt på et mer treffende tidspunkt enn dette, midt i den pågående pandemien vi befinner oss i så sånn sett er den ganske så treffende som en samtidsroman også hvor vi har fått en helt ny «normal» enn det vi hadde for bare litt over et halvt år siden. Men det er ikke første gang Schreiner mikser dette i en roman.

Dette er en skikkelig pageturner og det dystopiske fikk en litt annen dimensjon gitt pandemien. Schreiner klarer gang på gang å mikse samtid med «urealistiske» hendelser og måten han fletter det inn i handlingen på er intet mindre enn imponerende og jeg er enda en gang betatt av universet Schreiner har skapt.

Les gjerne hele omtalen min her.

Henrik er vant til luksus som skipsreder-sønn, men da han må redde familiearven, går det galt. Han satser alt på aksjer, og taper. Som en reddende engel, kommer Elsa inn i Henriks liv. Hun er datter av Bjørn Brun Hansen, som eier en bensinstasjon. Bjørn og Elsas mor, Helene, vet ikke hva godt de kan gjøre for det unge paret, men Henrik er likeglad. Da Elsa plutselig blir gravid, stelles det istand et hastebryllup, og svigerforeldrene betaler en måned bryllupsreise i Nice. Henrik klarer ikke å glede seg over det å være nygift, eller det faktum at han skal bli far. Han våkner derimot av dvalen ved hjemkomsten fra Nice. Henriks eks-kjæreste har nemlig kjøpt barndomshjemmet hans. Hvis han trodde at det nye livet var trivielt, blir det nå uutholdelig.

Det er en pine å høre på sutringen til Henrik, men også utrolig fascinerende. Selvsagt godt språk.
Fritt diktet etter Ibsens "Hedda Gabler".

Litt skuffa egentlig..

Vilja studerer i Levanger, søsteren i Oslo, mens moren bor alene på Teigen ved Molde. Da Vilja får telefon fra moren, tror hun først at hun er full. Ettehvert skjønner Vilja at moren er syk, og ringer tanten. Sykdommen viser seg å være alvorlig, og Vilja haster hjem. Studiene får vente. Det som møter Vilja i Molde, skremmer henne. Hvem er personen i sykesenga? Det ligner på en helt fremmed versjon av moren. Viljas liv blir satt på vent, og hun må samtidig ta et oppgjør med fortiden.
Ble hekta allerede i prologen! Godt språk, og viktig tema.
Historien veksler noe mellom fortid og nåtid, og langsomt kommer Vilja og familien fram i lyset.

For ei bok!! Eg klarte knapt å legge ho fra meg, samstundes hadde eg lyst å la boka vare lenge, lenge. Connie, ho som sit bak kassa i matbutikken, unge Kenneth sjefen hennar som gruar seg til medarbeidarsamtalane, og Davina, nettopp komen til landet og med ein draum om å bli sjukepleier. Tre heilt ulike menneskje som alle rører ved noko i oss. Tre ulike menneskje, så ulike oss sjølve, men likevel så like. Ei nydeleg bok, skriven i ein driv som gir deg spenning i magen, nett som i den mest spennande krimboks du kan tenkje deg!

Det morsomme med disse meningsytringene er at Thoreau er så mangfoldig, for ikke å si skiftende i vinklingen sin. Mens han i første kapittel mente at arbeid var en forbannelse, så roser han seinere jernbanemannskapene opp i skyene for jobben de gjør, særlig med snøbrøyting. Ett sted vil han ha det stille rundt seg, et annet sted lovpriser han alle lydene ved hytta si, ikke bare naturens lyder, men faktisk også lydene fra jernbanen, fra kjerrer som kjører forbi på vegen, og fra kyr som rauter fra et nærliggende beite. (Det var jo ikke akkurat ødemark der han holdt til!)

Og nå skal jeg begynne på kapittelet om gjester.

Simon er 16 år. Han har hatt 3 jentekjærester, men han er egentlig homofil. Bare ikke helt offisielt. Det holder å leve det ut på scenen.
Men, hemmeligheten hans står i fare for å avsløres. En e-post har kommet på avveie, og Simon blir utsatt for utpressing. Simon er ikke bare bekymret for sin egen del, men også for identiteten til personen han har utvekslet e-post med - Blue. Selv Simon vet ikke hvem han er; bare at de går på samme skole.

Ungdomsbok med en del amerikanske referanser som er noe vanskelig å relatere til. Litt rotete start, men den tar seg noe opp midtveis.

Takk :) Gulldronning er lettlest, men samtidig en tenkende bok, så jeg bruker litt tid på den.

Jeg synes det er interessant å lese forskjellige typer dystopier, og har ingen spesiell sjanger jeg liker bedre enn andre. Det jeg ikke liker så godt, er hvis det blir mye sci-fi eller fantasy. Det er også greit om bøkene ikke er for lange: over 4-500 sider blir i meste laget. Jeg leser dystopier fordi de er annerledes enn romaner og krim. De kan være litt rare, framtidsorienterte, filosofiske.

Det er litt stans i lesingen her også. Jeg holder på med boka Gulldronning, Perledronning av Margaret Skjelbred, og leser litt i ny og ne. I tillegg har jeg såvidt begynt på Der krepsene synger, av Delia Owens. Den har fått mange gode omtaler. Høsten har definitivt kommet, og jeg liker det ikke. Allikevel, vi har vært heldige så langt, her i Fredrikstad: masse sol, og høye temperaturer (18-20 grader). Det er ikke så verst i siste halvdel av september. Ønsker alle en fin helg.

Jeg skal begynne på "Lesning".

Jeg liker det han skriver om jernbanen, og som kan tolkes på mange måter (i kapitlet "Hvor jeg levde, og hva jeg levde for":

"Har dere noen gang tenkt over hva det er slags sviller som danner grunnlaget for jernbanen? Hver eneste en er et menneske, en ire eller en yankee. Skinnene blir lagt på dem, de dekkes med sand, og toget kjører rolig over dem; (...). Så når noen har fornøyelsen av å kjøre med tog, er det andre som får den vanskjebne å bli kjørt over."

Jeg synes dette kan være en god metafor/analogi for veldig mye.

Men enda har jeg en følelse av at mr. Thoreau sitter med fasiten, i alle fall ifølge seg selv. Men dette er jo essayistiske tekster, og da er det forfatterens meninger som er viktig; man trenger ikke være så nyansert. Jeg synes det er interessant, og jeg liker boka til nå.

Fant deg, og følger deg nå!

Denne helga leser jeg ferdig «Å forlate en katt», et essay av Haruki Murakami der han forteller om faren sin. Fort ferdig med sine 61 sider som inkl etterord og mange fine illustrasjoner. Ellers har jeg kommet nesten halvveis i «Elverum 1940» av Vegard Sæther. Jeg bor selv i Elverum og interesserer meg for ww2, derfor er det spennende å lese historiske hendelser som skjedde i egen by. Var på et interessant bokbad med Sæther og fikk kjøpt boka signert. Kan hende at det også blir et kapittel eller to videre i «En japansk vår» av Ine Strøm. Spennende å lese om et land jeg drømmer om å reise til. God bok og helg til dere andre!

Hobbiten, Ringenes Herre, Harry Potter, Twilight-sagaen feks.

Lenge siden jeg var med i denne lesesirkelen nå, men da jeg var med var det Metro 2033 som slo mest an hos meg! Det er en bok jeg fortsatt kan tenke på noen ganger. Ellers likte jeg også Veggen som er av den mer rolige sorten.
Jeg begynte å lese dystopier fordi jeg fant denne lesesirkelen. Jeg har sansen for «verdens ende»- filmer og forsto ganske fort at dystopier var perfekt for meg i bokform også.