BOKOMTALE: Den store kjærligheten av Eli Åhman Owetz. Leseeksemplar fra Harper Collins

Malin er ikke helt fornøyd med ekteskapet sitt og skriver en slags dagbok på noen notatark. Da mannen Anders kommer overraskende inn, og hun gjemmer arkene i en bok, og glemmer det. Erik er nettopp skilt fra Susanne. Da han oppdager at bygda har fått bokbuss, drar han for å låne bøker. Inne i den ene boka finner han noen håndskrevne notater, og han blir veldig nyskjerrig på den som har skrevet det, da han kjenner seg igjen i det hun skriver.

Dette var en søt og hyggelig bok, og den er spennende på sin måte. Flott kontrast innimellom mange krimbøker.
Les hele omtalen her

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Gjennom flere samtaler med forfatteren, forteller kong Harald om alt fra oppholdet i USA under krigen, kampen om å få gifte seg med Sonja Haraldsen, idretten, miljøvern, 22. juli-tragedien, likestilling, Forsvaret, familien, religion og koronakrisen. Det hele blir historien om Norge, og hvordan landet har utviklet seg fra kongen kom tilbake til hjemlandet som åtteåring, og fram til koronaen forandret alt.

Mye av stoffet er kjent, men det er interessant å lese om kongens egne refleksjoner rundt diverse temaer. Det er også en del bilder etter hvert kapittel som illustrerer den aktuelle samtalen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Slurvet litt med lesinga der :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Bengt Alvsaker, lokal lensmann, står på ferga MF «Utne» en grytidlig augustmorgen. Han skal delta i triatlonkonkurransen Norseman Extreme. Vannet er iskaldt, og lensmannen kollapser nesten da han kommer i land. Det han ikke vet er at det ligger en livløs deltaker i vannet bak ham. Deltaker nummer 22.
I mål på Gaustatoppen, har imidlertid nummer 22 kommet levende over målstreken. Hvem er da den livløse mannen i vannet? Det viser seg fort at det ikke er en ulykke, men et drap de må etterforske.
Alvsaker har hatt kjennskap til avdøde, men kun fra ungdomstiden. Andre i bygda har hatt mer med ham å gjøre, og det er få lovord å høre om vedkommende. I jakten på drapsmannen, kommer mye grums og hemmeligheter til overflaten.

Andre bok om Bent Alvsaker og teamet ved Kvam lensmannskontor. Synes det er en noe treg start, og det tar egentlig aldri av. Det blir noe platt, og lite troverdige dialoger og rotete hendelsesforløp.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Når er fristen?

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

I en fengselscelle i Frankrike sitter 30 menn. Det er 2. verdenskrig. De har mistet grepet om tiden etter at de to fangene med armbåndsur forsvant. Det finnes et lommeur og en vekkerklokke, men eierne krangler hele tiden om hvilken av dem som går riktig. I følge den ene klokke-eieren, er det 3 på natten, men det er kveld. En sersjant kommer til cellen og meddeler at hver tiende mann, altså tre stykker, skal drepes om morgenen. Hvilke tre er opp til fangene selv. Etter en del diskusjon, blir de enige om loddtrekning for å få det hele mest mulig rettferdig. De to første dødsdømte, tar det hele med tilsynelatende ro, mens den rike advokaten, Chavel, blir hysterisk. Han vil ha en ny runde loddtrekning, og byr 100 000 franc til den som tar hans plass. Ingen byr seg, og alle ber ham om å roe seg å godta skjebnen, men Chavel gir seg ikke. Flere av fangene mener at hvis han virkelig mener dette, får han gi vedkommende alt han eier. Den unge Michel Janvier melder seg frivillig, men vil at det skal skrives et dokument der søsteren og moren får formuen til Chavel.

Etter krigen kommer Chavel lutfattig tilbake til Paris, og reiser så til huset han en gang eide utenfor landsbyen Brinac. Chavel ringer på, og blir etterhvert altmuligmann for Janviers søster og mor. Søsteren nærer et hett hat til Chavel, mens moren tror at sønnen lever. Det er klart for et psykologisk drama av dimensjoner. Kommer Chavel til å røpe seg, eller vil søsteren til Janvier avsløre ham?

En liten, spennende og interessant bok om mellommenneskelige forhold, tro, håp, kjærlighet og anger. Den bærer dog preg av når den er skrevet, men verdt å lese.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Helt enig med deg, Ingar H. Jeg er i mot nåtidens sensur av bøker, og bytting/fjerning av ord man ikke liker i gamle bøker. Disse må leses og sees i forhold til den tiden de ble skrevet i, mener jeg. Så har vi eldre/gamle bøker som treffer nåtiden skremmende, som denne boka. Tankekors.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

En liten flis av en bok, 62 sider, som skal omhandle Bondekrigen som foregikk 1524-1525. Egentlig vil jeg si at det er fortellingen om livet til bokas hovedperson, Thomas Müntzer. Han var teolog, og var sterk motstander av paven og Luther. Faren hans ble hengt, og selv endte han livet som hodeløs. Det mest interessante er historien før Müntzers tid. Om de som ville oversette Bibelen så også allmuen kunne forstå. De som ville preke på tysk så kirkegjengerne skulle forstå hva som ble sagt i løpet av gudstjenesten.

Språket er godt, og det trekkes paralleller til vår tid, men jeg føler ikke at det gir meg all verden.
Boka er langlistet til Bookerprisen.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Amerikanske Adam Gordon, er poet. Han skal skrive om litteraturens rolle i den spanske borgerkrigen. Til dette prosjektet har han fått stipend, og researchen foregår i Madrid. Adam er dessverre ikke veldig effektiv når det gjelder skrivingen. Han er direkte lat, røyker hasj, og har lange siestaer. Ikke er han særlig god i spansk heller, selv om han har gått språkkurs. På tross av dette møter han innfødte som innlemmer ham i et fellesskap. I og med at Adam mangler språkkunnskapene, forstår han ikke alltid hva de spanske vennene prøver å formidle. Han kjenner noen av ordene, men skjønner ikke alltid sammenhengen. Som leser blir dette ganske komisk når Adam prøver å tolke informasjonen han mottar. For alt han vet kan det bety det ene, eller det stikk motsatte.

En snodig historie om en ung mann som har mistet fotfestet, men som ikke bryr seg nevneverdig om det. Det er vanskelig å føle sympati for Adam, men desto mer for menneskene rundt ham. Godt språk, intelligent, og veldig annerledes.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Denne synes jeg er vanskeligere, for jeg vet hva som har påvirket meg, men å dele de inn og sette ord på det er vanskelig.
Jeg har bøker jeg har kastet opp av, jeg har bøker jeg har ledd av i en uke, noen som har fått meg til å forandre synet på forskjellige ting. Men pr nå de bøkene som har gjort utrolig inntrykk på meg, må nok disse med:

Her kommer mitt svar, og som sagt dette er bare et utvalg av bøker jeg har lest som har festet seg.
I barneårene var disse forfatterene store favoritter:

Lassie av Knight- det var da jeg skjønte at dyr er alltid mer lojale enn mennesker
Peter Pohl sine bøker var et helt univers av sårhet, ondskap og undring. Noen av setningene i disse bøkene har brent seg fast.
Narnia serien var den første serien jeg ble lest for av, og det har jeg mange gode minner fra.
Anne fra Bjørkely- jeg hadde en venninne med rødt hår, og jeg synes hun godt kunne ligne mer på Anne i bøkene
Davey Crockett- sånn ville jeg bli, var sikker på at jeg skulle bli pelsjeger, og bo ute i naturen.
Onkel Toms hytte- en av de første bøkene hvor jeg virkelig skjønte hvor grusomme andre mennesker kan være.
Roald Dahl- for en verden, for en undring, for en magi
Kamilla og Tyven av Vinje- det gøyeste var jo at når filmen kom, så viste det seg jo at jeg og hun som spilte Kamilla hadde lekt masse sammen som barn
For Tors skyld av Mathisen- denne boken var som å lese min egen barndom.
Puk bøkene av Werner- det var som å ha en venninne som fant på masse sprell.

Så glir vi over i ungdomstida ca 12 års alderen da gjorde forfatteren Vaino Linna et mektig inntrykk. Dette var ekte, rått og alvorlig. For en fortellerstil.
Moberg ble også lest med undring, og fasinasjon.
Hinton med Outsiders var også helt nytt og rått for en naiv tenåring.
En annen bok som sitter hardt i minne er: Purpurhjertene av Fredrik Skagen- det var en mektig bok. Og husker jeg ble knust når jeg fant ut den var delvis/helt juks.

Så glir vi over til voksenlivet, og bøker som skiller seg ut her er:
Rowling- Harry Potter
Jeg tror aldri jeg har trengt mer, eller vært lykkeligere for å bli tatt med i fantasien til en helt annen verden- den var faktisk livreddende.
Ingstad sine bøker om sitt liv og eventyr- jeg har vært på mektige reiser med denne mannen.
Archer- En guttedrøm- for en evne til å fortelle- magisk.
Sendker- Kunsten å høre hjerteslag- en magisk reise som jeg forsto på flere plan, kanskje mest på det planet med å være blind.
Guernica av Boling- for en fortellerstil, for en vakker historie med slik en grufull slutt og allikavel vakker i sin helhet. Denne boken tok meg med storm.

Men hvis jeg må velge en bok, så blir det denne:
A boy called IT- av Pelzer. Denne boken får meg fremdeles til å gråte, spy, bli rasende og underlig redd bare ved å tenke på den. En av de mest ondskapsfulle bøker jeg har lest, og en av de vakreste.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg var på jakt etter en bok å slappe av med, men skjønte etter hvert at dette var å gå for langt. Her var det ingen ting å dra lærdom av, ingen nye ting å få innsikt i og ingen nye tanker å få del i. Framdriften var i det hele ganske treg og ikke på noe punkt særlig spennende heller. Hvordan kan man da «feel good»?

Som mange andre bøker har også denne to handlinger – den ene foregår i vår tid, den andre daterer seg til sommeren 1959. Nåtidshandlingen er konsentrert rundt kvinnen Jessie og hennes familie. Et stemorskompleks står i sentrum for handlingen her. Denne familien har nylig kjøpt en herregård på landet, Applecote Manor. Noe skummelt hefter seg ved stedet. Her bodde en gang ungjenta Audrey Wilde som en dag forsvant helt sporløst. Til tross for nitid leting er hun aldri blitt funnet. Dette bringer oss over på den andre handlingsdelen. Sommeren 1959 (noen år etter Audreys forsvinning) er fire søstre i ungdomsalderen gjester hos tanten og onkelen på Applecote Manor. Mye av handlinga her er konsentrert rundt møtet med to gutter, noe som skaper rivalisering mellom de fire søstrene. Naturligvis blir mysteriet rundt forsvinningen oppklart i løpet av boka. En av de to guttene sitter på hemmeligheten, men hva det er kommer ikke fram før i nåtidshandlinga.

Jeg synes bokas handling virker ganske oppkonstruert og lite troverdig. Dessuten tror jeg ikke på personene i fortellinga. Flesteparten av dem virker mest som pappfigurer. Også språket i boka har sine mangler. Mange av formuleringene virker svært så svulstige.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

BOKOMTALE: Uvigslet jord av Agnes Lovise Matre. Leseeksemplar fra forfatteren

Marte har nettopp kjøpt seg et hus i en liten bygd, og er ute og arbeider i hagen, da hun plutselig finner beinrester fra et menneske. De viser seg å være tretti år gamle. Lensmann Bengt Alvsaker får saken, og den viser seg og være både større og mer komplisert enn det som de først trodde. Homofili er et hett tema i denne boka, og bygdedyret er selvsagt på plass.

Dette er en kjempebra bok. Historien er lettlest og orginal. Det er umulig å ikke bli fanget inn i historien, og det er like umulig å legge den fra seg. Få med deg denne!

Les hele omtalen her

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Som femåring mister Mattis både far og mor. Sistnevnte er bare borte en dag, faren setter ham i land på Barrøy, og forsvinner deretter sporløst. Ingrids datter, Kaja, er jevnaldrende med Mattis, og han søker seg umiddelbart mot henne. Det er kun henne han snakker med. Samuel prest foreslår at Ingrid blir Mattis`verge, og at han får tilbake døpenavnet Mathias.
Etterdønningene av krigen er også et sentralt tema i boken. Noen vil bare glemme, mens andre er hevngjerrige. Midt i alt dette står Ingrid støtt som en bauta, i hvert fall tilsynelatende. Hun har ansvar for så mange nå - både egne og andres barn. Makter hun nok et barn?

Velskrevet og fengende fra første side om det lille samfunnet i nord med Ingrid i spissen.

Fjerde bok om Ingrid på Barrøy.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Det tror jeg på, uten tvil.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Da Maya er 3 år, blir hun og den ett år eldre broren, Bailey, satt på toget fra California til Stamps, Arkansas. De skal heretter bo hos bestemoren. Hun driver en dagligvarebutikk sammen med sønnen, onkel Willie. Bestemoren, som de kaller Momma, er streng, og det viktigste for henne er renslighet og Gud. De to barna må hjelpe til i butikken, gå i kirken hver søndag, og høflighet er en selvfølge. Maya og Bailey vet ikke hvorfor foreldrene har sendt dem til Stamps, og det nytter ikke å spørre Momma. Hun svarer kun på direkte spørsmål om butikken og religion. Sjokket blir derfor stort da faren deres plutselig dukker opp ut av det blå. Maya ser på ham som en fremmed, men broren knytter umiddelbart sterke bånd til denne kjempen av en mann som han er oppkalt etter. Etter et flere uker langt besøk, blir det klart at barna skal være med faren til moren deres i St. Louis. Maya vil ikke, men det er ingen bønn. Tiden i St. Louis skal prege søsknene for resten av livet.

Dette er forfatterens selvbiografi som omhandler barne-og ungdomsårene. Hun hadde i utgangspunktet en god barndom som vokste opp hos privilegerte svarte, selv om rasisme og hets var en del av hverdagen. Hendelsene da hun bodde hos moren, ble derimot et vendepunkt.
Boka er godt skrevet, og det er både spennende og skremmende å følge Maya og Baileys reise.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Denne uka har våren og finværet kommet for fullt, så da blir det lite lesing :) Jeg rydder i hagen, raker litt, går tur til sjøen, og leser litt i sola. Det er fortsatt 100 års ensomhet jeg leser. Håper alle har en nydelig helg!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

BOKOMTALE: Det sorte fåret av Jørgen Jæger. Leseeksemplar fra Strawberry Publishing

Bjørn er på vei hjem. Han bestemmer seg for å kjøre en annen vei enn den han pleier. Plutselig smeller det, og han kjører på en sau. Han vil ikke ha politiet og sauebonden på nakken, så han rydder raskt opp etter seg og skjuler sporene. Ved enden av veien, står likevel politiet, og de mener at han har kjørt på og drept ei jente, og det er mange bevis som peker mot han. Ole Vik tror på han, men han faller plutselig i koma, og Bjørn dømmes til to år i fengsel.

Dette er Jørgen Jægers aller første bok. Jeg tror ikke at det er mulig for han å skrive en dårlig bok. Jeg anbefaler den varmt videre.

Les hele omtalen her

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Når man skriver i skrivende stund må man stadig regne med at noe uforutsett vil skje. Det er det eneste man kan være sikker på. Man må ta høyde for alt. Fortiden vet man stort sett hvor man har, hvis det ikke kommer noen idealister og vil omskrive den; fremtiden kan man gjøre hva man vil med, i det minste i tankene, men øyeblikket er umulig å kontrollere. Det er derfor så mange dessverre ønsker å leve i øyeblikket. De ønsker å miste kontrollen. De kaller det frihet.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Siri Pedersdatter mistet faren sin i en heftig vinterstorm på sjøen, og bare noen år senere ble moren hennes brent på bålet, beskyldt for å dyrke djevelen. Morens søster og ektemannen lar Siri bo hos dem; ektemannen ikke uten protester. En munn til å mette når fisket var så dårlig, og kornet var dyrt, ble til gnisninger mellom mann og kone. I tillegg ble Siri utstøtt av mange i det lille samfunnet i Vadsø fordi moren hennes var dømt som trollkvinne.
Som voksen har ikke Siri mange å støtte seg til, men Torvald står last og brast med henne. Det viser seg at Siri trenger hans støtte mer enn noensinne når bygdas bøddel er på jakt etter nye ofre til bålet.

På 1600-tallet var hekseprosessene i Finmark noen av Europas verste. Minst 92 av 3000 innbyggere endte sine liv på bålet. Boka er basert på disse hendelsene, men personene er fiktive.

Lettlest om en mørk tid i vår historie.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

MarenHanneGodemineYvonne JohannesenKjerstiAgnesVariosaLinda NyrudKirsten LundChristofferJan-Olav SelforsTanteMamieTonje-Elisabeth StørkersenIngvild SHeidiBjørg Marit TinholtsomniferumStig TBeathe SolbergKarin BergHeidi BBLeseberta_23Linda RastenNorahLeseaaseBjørg L.Tine SundalVannflaskeHarald KHildeHeidi HoltanEster SAnne-Stine Ruud HusevågToveNicolai Alexander StyveTone Maria JonassenSilje HvalstadIngeborg GJohn LarsenKristin_