Bokelskere.no

Ja, det blir spennende tider nå når Norge har åpnet opp igjen. Foreløpig nyter jeg det fra avstand, og er glad for det.

Akkurat nå leser jeg Om skjønnhet, av Zadie Smith. Dette er månedens bok i En slags bokklubb.

Nrk sa om den: 'Det er strålende komedie, full av ironisk morskap over hvor vanskelig det kan være å spille en annen rolle i livet enn den du egentlig var tiltenkt, hvor vrient det kan være å bli en av de andre – uansett om du vil aldri så gjerne. Zadie Smith er morsom, klok og ikke minst infam. De som husker 80- og 90-tallets pakistansk-britiske sjefshumorist Hanif Kurieshi, vil vite å sette pris på Zadie Smiths utlegning av skjønnheten i all dens gru.'

Så langt, så bra :)
Ønsker alle en fortsatt fin helg!

Marion er tenåring da hun møter Tom for første gang på tidlig 50-tall. Han er storebroren til Sylvie, Marions venninne. Det er kjærlighet ved første blikk; fra Marions side.
Flere år senere kommer Tom tilbake til Brighton. Han er utdannet politi, mens Marion har blitt lærer. Til tross for at Marion er vokst opp ved havet, kan hun ikke svømme. Tom er derimot en glimrende svømmer, og han lovet at han skulle lære henne kunsten en gang. Marion presser på, og snart møtes de hver lørdag for å trene.
Marion er vilt forelsket, og vil møtes mer, men Tom tar ikke initiativ til det.
Så endres ting. Tom vil ha Marion med til muséet for å møte Patrick. Han er både kunstner og ansatt. Det hele utvikler seg til en slags trekant. Marion elsker Tom, men Tom elsker Patrick og vice versa. På denne tiden kan ikke denne kjærligheten vises offentlig, og Marion og Tom gifter seg. Hun må dele ham med Patrick, og det går bra helt til en av dem ikke klarer lenger…

Det er så sårt og godt skrevet, og veldig medrivende. Boka er ikke oversatt til norsk, men dem blir filmatisert i disse dager, så mulig det blir etterhvert.

Jeg vet ikke helt. Har lest "Utover enhver rimelig tvil" av samme forfatter, men den likte jeg ikke noe særlig.
Men om du liker bøker som tar opp samfunnsproblemer, kan jeg tipse deg om Kodal trilogien av Myriam Bjerkli. Første bok der er "Lille Linerle".

Ja,ikke sant? Hvor ble det av Tonje egentlig? Ser ut til at vi har hatt samme opplevelse av boken.

Jeg foreslår en kjent klassiker: Aksel Sandemose: En flyktning krysser sitt spor. Jeg har lest den, men det er veldig, veldig lenge siden. På tide med en gjenoppfriskning.

Jeg har denne på lyd.. fra Storytel. Og jeg har litt problemer med oppleseren. :(

Jeg syns kanskje dette var den kjedeligste av bøkene så langt..

Assalamu alaikum har visse krimroman-element og thriller-trekk. Men boka byr på noko langt meir og er på fleire måtar ei stor leseoppleving.
Handlinga i boka er, som i dei tidlegare bøkene i Teksas-serien, nokså ellevill. Det er temmeleg drøyt det som foregår, og enkelte lesarar kan nok bli støtt av visse detaljerte skildringar. Det handlar om vald og drap, narkotika og porno - og Renberg pakkar ikkje akkurat inn det han vil fortelja om.
Me møter enkelte bikarakterar frå tidlegare bøker og vert presentert for nokre nye. Alle har sine spesielle eigenskapar og særtrekk og det er ikkje vanskeleg å sjå dei for seg.
Boka er prega av sprudlande forteljarglede og sær fantasi. Ho er svært underhaldande, men også gripande og til tider ganske motbydeleg.

Eg anbefalar, så sterkt eg kan, lydbokversjonen. Tore Renberg er ein fantastisk opplesar av sine eigne bøker.

(utdrag frå blogg-omtale)

Maria jobber som lærer, er mor til Vincent, gift med Samir, som har datteren, Yasmin. Den siste tiden har Yasmin vært i opposisjon. Hun vil feste i stedet for å gjøre skolearbeid, men Maria har også sett at hun virker trist, og vekten har gått kraftig ned. Som stemor, føler hun ikke at hun kan ta det samme ansvaret for henne som Samir, og han er veldig engasjert i både datteren og stesønnen. Dessuten er ikke Yasmin nevneverdig opptatt av å snakke om alvorlige ting med Maria. Hun nekter for at det er noe galt.
Da Yasmin forsvinner, rakner alt for familien. Det virker som selvmord, men så blir Samir arrestert og beskyldt for å ha drept datteren. Maria skjønner ingenting. Samir kan aldri ha gjort datteren noe vondt - eller kjenner hun ikke ektemannen overhodet?

Det er veldig godt driv, og nysgjerrigheten pirres hele tiden. Hva har skjedd med Yasmin, og forteller alle egentlig sannheten?

Olai sitter i stua og venter på at sønnen, Johannes, skal bli født. Jordmora er inne hos Marta og hjelper til. Johannes fødes, og er frisk og har sterke lunger. Han skal bli fisker som faren.

Johannes er gammel, og enkemann. Livet som fisker har vært over ei stund. Kroppen spiller ikke på lag lenger, men akkurat denne morgenen går alt lekende lett. Etter frokost bestemmer han seg for å ta en tur ut med båten. Ved kaia treffer han Peter, men har ikke han vært død i flere år?

Det er tankene til Olai og Johannes vi får del i, men det er overraskende mange feil i mitt eksemplar. Der Olai tenker, er det plutselig den nyfødte Johannesnavn som er trykket. Når Johannes skal gå og sette seg hos Peter, står det Johannesnavn osv. Dette er utrolig irriterende, og forringer leseropplevelsen for min del.

Hørt den som lydbok. Detaljert og interessant. Utgitt i 2015 og med inngående beskrivelse av den mannen som nå nylig er blitt siktet for drapet. Ganske spesielt å høre hva de visste om han i tiden etter drapet. Ut fra beskrivelsen av det han hadde gjort mot forskjellige kvinner, dannes et bilde av en mann som burde vært mye mer i søkelyset enn han var.

Det kom en fremmed kar til den grønne øya. Han var fascinert av all frodigheten. Øya var liten, og alle kjente hverandre. Fremmedkaren skilte seg ut. Ingen visste hva han skulle der. Denne dagen har det skjedd både stort og smått. Noe av det har den fremmede fått med seg, og enkelte har sett ham, mens andre er ukjente med det hele. Så blir en ugjerning begått, og bygda flammer opp av hat. Alle som kan jakter mannen uten nåde. Etterpå må de alle gå i seg selv. Hvordan står det til med samvittigheten, og kan alt tilgis?

Ingen stor bok, men det er mye innhold. Helt fra starten aner man et mørke. Tungrodd språk til tider, men ikke så ille at man ikke får med seg handlingen. Boka kom ut i 1940, og sies å være en milepæl i forfatterens diktning. Dialogene er nokså ulne, sikkert grunnet språket, og dermed griper ikke handlingen meg overhodet, selv om den burde det.

"Avsporingar-med undertittelen Pre-og postapokalyptiske noveller er skrevet i et enkelt og godt språk og mange av novellene har et vemod over seg og på den måten er de mer triste enn morsomme. Men ikke trist som i at tårene piplet frem og det hele ble en heller tåredryppende affære. Tankevekkende er et godt ord for denne samlingen for alle mennene (og de andre karakterene) i disse fortellingene står ovenfor ulike krisesituasjoner som de på en eller annen måte er nødt til å håndtere, og gitt det som har skjedd de siste par årene er det ikke lenger utenkelig å skulle havne i lignende kriser som de vi møter.
Noen av mennene i disse novellene har valgt et liv i ensomhet mens andre er bekymret for et familiemedlem, men de alle har det til felles at de "trues" av farer utenfra.

Novellesamlingen anbefales!

Les gjerne hele omtalen min her.

Du kom meg i forkjøpet, Gretemor! Jeg ble også nysgjerrig og bestilte faktisk originalen fra Bokklubben, siden jeg lenge har vært Dalgliesh-fan og faktisk ikke hadde lest denne boka før. Så langt har jeg konstatert at Ms James bruker et avansert språk (eller at jeg er ute av trening i å lese engelsk) - jeg må iallfall lese sakte for å få med meg alle detaljene, og ikke minst ironien, som er ganske bitende iblant!

Mulig jeg ser den leie oversettertabben i etterpåklokskapens lys, men jeg ville tvilt på at en oversetter tok det for god fisk hvis en pasient ble tiiført melk intravenøst?

BOKOMTALE: En etter en av Ruth Ware. Leseeksemplar fra Gyldendal

Firmaet Snoop, som er et trendy firma som har utviklet en app hvor man kan sjekke hva folk hører på akkurat nå, drar på tur til et avsidesliggende hotell oppe i høyde. Her skal de gå på ski og slappe av. Vi skjønner at det ligger noe å ulmer i kulissene, men får ikke helt tak på det. Og så, pang, smeller det. En av medeierne foreslår å selge firmaet. Da blir det dårlig stemning i gruppa, og flere blir rasende.

Elsker du psykologisk krim? Da må du lese denne. Historien kryper inn under huden din. Boka er vanskelig å legge fra seg.

Les hele omtalen her

Det har lenge vært stille i denne diskusjonsgruppa rundt boka «Elskede Sputnik». Vitsen med en lesesirkel er vel nettopp diskusjoner, og denne boka burde ligge vel til rette for meningsbrytninger.

For min del er det flere ting jeg gjerne vil høre andres reaksjoner på. Først og fremst Mius opplevelse natten oppe i pariserhjulet. Er dette hun ser bare en drøm hun har? (For like lite som et menneske plutselig kan gå helt «opp i røyk» (Sumire), kan et annet menneske være to steder på samme tid (Miu)). Er det bare en drøm, virker det rart med de sterke, uutslettelige reaksjonene hun får.

Også scenen på supermarkedets vaktrom får meg til å stusse. Jeg kan ikke riktig se sammenhengen mellom samtalene som utspiller seg her og bokas innhold for øvrig. Dette er et av de få handlingselementene i boka og det har fått relativt stor plass. Naturligvis gir forholdet mellom læreren og gutten et utfyllende bilde av bokas forteller, og er også opphavet til bruddet mellom ham og kjæresten. Men alt i alt virker scenen her (for meg) litt malplassert ut fra innholdet ellers i boka.