En av de vakreste kjærlighetshistoriene jeg har lest.
Historien om Lila som vokser opp på landeveien sammen med den hjemløse Doll.
Kvinnen som bortførte henne, og trolig reddet henne fra et liv enda verre enn livet på landeveien. Det er et tøff oppvekst, hun lærer å ta vare på seg selv og aldri stole på andre. Bare Doll, som blir den trygge moren hun aldri kjente. Etter mange år sammen på landeveien forsvinner hun ut av Lilas liv, og veien fører Lila til St. Louis. Etter noen år i en bordell, med vaskejobber og hagejobber - et ensomt liv, er hun igjen på veien, og denne gangen ender hun opp i den lille landsbyen Gilead, i Iowa, hvor hun treffer den aldrende pastor Ames. Han er også ensom, hans kone og barn døde for mange år siden. En nydelig bok, om tro og tvil, tålmodighet og mest av alt kjærlighet.
Dette er av bøkene i en trilogi. Den første boken " Gilead" fikk Pulitzer Prisen i 2005. " Home" kom i 2008 og Lila i 2014. Kan leses hver for seg.
Skulle gjerne sett at den var oversatt til norsk, da jeg liker å dele slike bøker med andre- som ikke ønsker engelske bøker. Selv er jeg veldig fornøyd med mine lydbøker, på engelsk .
The real question, of course, was how Bannon, the fuck-the-system populist, had ever come to think that he might get along with Donald Trump, the use-the-system-to-his-own-advantage billionaire.
Det er fellesferie. Smak litt på det ordet. Det kjennes godt. Det meste er felles i disse etterkrigstider før velstanden blir for stor og alle skal finne seg selv og ikke andre.
Er det mulig å tenke seg en verden der vi ikke skiller mennesker etter velstand eller religion, men etter hvor mye vi er i stand til å huske? De fleste tilhører gruppen Mono, som kun har en dags hukommelse, mens eliten Duo husker to. Monoer er den store underklassen, uten tilgang til høyere utdannelse eller viktige stillinger i samfunnet - sett ned på av alle i Duo klassen.
Ekteskap mellom de to klassene ansees som et brudd på samfunnets regler og finner sjelden sted.
Men Claire og Mark er et av disse sjeldne ekteparene, og utad ser det ut til å være et godt og solid ekteskap. Men så dukker liket av en druknet kvinne opp i elven. Hun viser seg å være Marks elskerinne, og han pekes ut som den sannsynlige morderen. Etterforskeren som blir satt på saken har sine egne godt bevarte hemmeligheter, og det har også den døde kvinnen. Og hvordan løser man et mordgåte når hukommelsen stadig viskes ut ?
En absolutt fascinerende bok. Men må innrømme at jeg stadig tok meg i å sette spørsmåltegn ved hvordan et slikt samfunn i det hele tatt kan eksistere, selv om det bare er fiksjon...
Debutboken fra forfatteren Felicia Yap kan absolutt anbefales, men gir den terningkast 4 - fordi i mitt hode ble det for mange stopp til å tenke over .... hukommelsen ;-)
Selvet er livet
Og den eneste virkelighet
Den som er innvidd i selvet,
og på den måten
Fullkomment har erkjent seg selv,
elsker alt og alle likt.
For vedkommende er ett med dem
Dette er ikke enda en søt dameroman, slik coveret kan gi inntrykk av ! Denne boken handler om krigens grusomheter, om hvordan ondskap satt i system ser ut....Den handler om maktesløshet og fortvilelse, men også om heltemot og hjertevarme. Historien blir fortalt gjennom tre kvinner med helt ulik bakgrunn og nasjonalitet. Og store deler av boken er basert på virkelige mennesker og hendelser. Jeg vil gjerne anbefale den - spesielt til yngre lesere som kanskje ikke fått så mye informasjon om andre verdenskrigs historie som oss som ble født bare noen år etter krigen, og som vokste opp med foreldre som var fulle av historier om det de og andre i deres generasjon hadde opplevd. Og så får vi alle passe på at historien ikke gjentar seg.
Ved en ren tilfeldighet kom jeg over denne boken. Jeg hadde ikke hørt om hverken forfatteren eller boken før. Og så viste det seg å være en skatt ! Historien fortelles stort sett gjennom tre kvinner - om deres forhold til en verdifull fiolin, og til en berømt musiker og dirigent. Den fattige jenta Teresa som finner fiolinen på søplefyllingen , hushjelpen Maria, som ved en misforståelse sørger for at den blir kastet, - og Anna, som kjemper for å oppnå sin mors kjærlighet, men blir avvist. Dermed legger hun alle som kan true hennes krampaktige behov for oppmerksomhet og eietrang - for hat . Kjærligheten til musikken fyller hele boken og gjør den til en opplevelse. Anbefales.
Alle er et geni. Men hvis du dømmer en fisk etter hvor god den er til å klatre i trær, vil den hele sitt liv tro at den er dum.
Albert Einstein
Denne var da ikke så ille som fryktet. Ut fra dårlige terningkast var det bare så vidt jeg turde begynne på den....! Dette er debutromanen til Ann O'Loughlin, og den halter en del i begynnelsen, synes å merke at hun er litt uerfaren i forhold til å la leseren få forståelse av hvor vi er i tid. Og troen på at to søstre kan bo under samme tak i årtier uten å snakke til hverandre - bare skrive lapper, er tynn. Men historien om den amerikanske kvinnen som har reist Irland for å finne sin biologiske mor, og blir årsaken til at gamle og temmelig grusomme hemmeligheter kommer til overflaten i det lille samfunnet, - er fin og til tider rørende. Fin sommerbok :) og fortjener terningkast 4.
Tstjisjikov brast også ut i en liten latter, men av respekt for generalen lo han på bokstaven e: He he he! Også hans kropp begynte å riste av latter, skjønt skuldrene ristet ikke, for de hadde aldri båret epåletter.
Sobakevitsj' ansikt foretrakk ikke en mine, og Manilov var så betatt av frasen at han i pur lykke bare nikket bifallende med hodet, hensunket som han var i samme tilstand som den en musikkelsker kjenner når sangerinnen endog overgår fiolinen og piper frem en tone så høy at selv en fugls strupe må gi tapt.
Bus shelters used to be like little cottages, with pitched roofs and built-in wooden benches. Now they are just wind tunnels with advertisements.
Thanks to years of travel at other people's expense, I have a lifetime supply of soaps, small bottles of shampoo, aromatic lotions, sewing kits and shoe mitts. I have over 1100 shower caps and riquire now a reason to use them. I am so well prepared financially that I have money in a range of currencies that no longer exist.
Godt å høre ;) ...jeg får bare vente litt til på inspirasjon - og en liten åpning mellom alle de andre bøkene som plutselig snek seg foran i køen.
Kunne ikke sagt meg mer enig! Hadde også store forhåpninger, men falt litt ut etterhvert.... så nå ligger den halvlest, mens jeg venter på ny inspirasjon.
Er redd dette ble den første - og siste Lalum- boken for meg. Ikke at den var direkte dårlig, men når man nærmer seg slutten av boken, - og bare skumleser for å bli ferdig; da er boken for lang og hele historien blitt en smule kjedelig. Men den var veldig lite blodig, og DET var positivt for meg, da.
I stuene satt noen få svære menn, uten skjortesnipp, ganske sikkert onkler, som prøvde ut de nye sigarene sine, holdt dem med kjennermine en armlengde fra seg, førte dem til munnen igjen, hostet, holdt dem så ut fra seg igjen som om de ventet på en eksplosjon; og noen få små tanter som ikke var ønsket på kjøkkenet, og ingen andre steder heller for den sakens skyld, satt ytterst på kanten av stolen sin, ranke og skjøre, engstelige for å gå i knas, som bleknede kopper og teskåler.
"Men det er ikke den samme snøen", sier jeg. " Snøen vår ble ikke bare ristet ut av kalkbøtter ned fra himmelen, den kom flommende opp fra bakken og svømte og drev ned fra armene og hendene og kroppene på trærne; over natten vokste snøen på takene til husene som en ren og bestefaraktig mose, den vasket veggene grundige og la seg til på postmannen, han åpnet porten som en stum og nummen snøstorm av hvite og istykkerrevne julekort ".
Da liker du nok også 1Q84
Dette var virkelig bortkastet tid ! Vet ikke om man skal le eller gråte, ren stahet gjorde vel at jeg fullførte. Mulig at denne kan fenge noen andre, men da må de garantert være et helt annet sted i livet enn meg.