Lillevi som svar til Randi :
22:47, 3. desember 2022 Diskusjon: Diskusjonstråd/Felleslesing av "Blikktrommen" - Lesesirkelen (Ev14)
Jeg har savnet deg!
(Men ingenting å beklage - du kom deg igjennom og det er det viktigste :-)
Merethe Solstad : Lars Myttings bøker; Søsterklokkene, Hekneveven - bok tre
19:58, 13. november 2022 Kommentarer: 5
Er det noen som vet om bok nummer tre i trilogien har kommet? Det kan se ut som den har kommet i Danmark, Skæbnens blå tråde? Jeg finner imidlertid ikke bok tre i noen nettbokhandel her i Norge?
Tine Sundal som svar til RandiA :
09:42, 13. november 2022 Diskusjon: Tine Sundal om Dine ord roman av Gaute Heivoll av Gaute Heivoll
Det er godt å lese korte bøker innimellom, kos deg med den :)
Jeg elsker boka, ganske naiv, full av fantasi og fortellerglede. Fredrik Backman beskriver et «annerledes» barn, og hennes ganske spesielle naboer og omgangskrets. Det er så bra hvordan denne forfatteren klarer å få meg til å leve meg inn i alle historiene, eventyrene og de ulike virkelighetene til beboerne i huset. Godt å lese til tider, og litt trist innimellom. FB er utrolig god til å fange både outsidere, de som er litt annerledes men også de som er helt normale.
Ikke den beste av Kristof, litt rotete skrevet og gjorde ikke så veldig inntrykk, men grei nok. Har lest bøker av henne som har gitt meg mye mer enn denne her.
For noen modige kvinner, som har gått fremst og banet vei for et bedre samfunn. De var ikke kvinnesakskvinner, men politikere av den uredde typen. Nederlandske Joke J. Hermsen formidler på en lettlest måte.
Lillevi som svar til Torill Revheim :
22:08, 3. november 2022* Diskusjon: Diskusjonstråd/Felleslesing av "Blikktrommen" - Lesesirkelen (Ev14)
I utgangspunktet ville jeg trodd at «Blikktrommen» ikke lot seg filmatisere. Men så har altså Volker Schlöndorff laget en gripende god film (1979). «En fantasifull skrøne som med humor og oppfinnsomhet portretterer en dramatisk tid», som det står på omslaget. Regissøren henter frem humoren i boken, viser den frem og lar den få utfolde seg. Absurditetene, humoren og komikken - og ikke minst musikken - satt opp mot de brutale realitetene gjør den samfunnskritiske brodden ekstra skarp. Flotte skuespillerprestasjoner og talende, fine bilder. Dette var virkelig godt. Jeg anbefaler filmen – i seg selv og som en utfylling til Günther Gass’ bok.
Hvor dypt jeg hadde kommet i denne materien på egen hånd er jeg usikker på. Jeg takker derfor dere som har bidratt med interessante og opplysende innlegg. Jeg ser ikke bort fra at jeg leser boken igjen en gang.
PS.: Etter å ha sett filmen tror jeg at jeg med flere har lagt for stor vekt på det at Oskar skifter mellom jeg-form og tredje-person om seg selv. Er ikke dette bare er sånn som barn gjør (og Oskar Matzerath har stadig mye av barnet i seg).
Sist sett
