Bokelskere.no

Jeg har også akkurat begynt på Sin egen herre av Laxness,etter gode innlegg i lesesirkelen. Får mange gode tips til bøker der,så takk til alle som skriver innsiktsfulle og gode innlegg der. Har akkurat blitt frdig men en av de bedre bøkene jeg har lest på lenge,nemlig Dilettanten avTerje Holtet Larsen.Den var helt toppers,så nå er det litt vanskelig å komme igang med noe annet,men håper Laxness ikke skuffer.
God helg til alle.

Hvor ble det av lidenskapen?

Jeg fikk et ambivalent forhold til Den vidunderlige kjærlighetens historie. Den begynte lovende, men sto ikke løpet ut.

På den ene siden er jeg enig i mange av lovordene den har høstet - en drivende og original historie (var den egentlig så original?), godt språk (bortsett fra noen klisjeer, for eksempel to sett med «mandelformete øyne») og rystende og tankevekkende om kirkens behandling av mennesker med misdannelser og funksjonshemninger, og den uopplyste allmuens fordommer. Det sistnevnte er bokens fremste styrke.

Bokens hovedtema, skal vi tro tittelen, kjærlighetens vesen og historie, er absolutt til stede. Et par sitater, som vel kan diskuteres, uten at jeg har tenkt å ta opp den tråden:
«Slik materien kan omformes til energi, skrev han (Hercule Barfuss), og energi til materie, vedvarer kjærligheten, uforgjengelig, gjennom evigheten. Hercule tilskrev ikke æren for opplevelsene i Wien noe annet enn kjærligheten, i egenskap av en kraft sterk nok til å beseire døden.» (s. 268). Likevel gjennomsyrer ikke kjærligheten teksten på den måten jeg hadde forventet.

En bok som denne burde gjøre vondt langt inn i hjerterøttene. Det gjorde den ikke, ikke i mine i hvert fall. Historien er fortalt i en nøktern og litt distansert stil. Antakelig et tilsiktet grep fra forfatteren. Etter min mening fungerte den ikke etter hensikten. Jeg følte hverken at jeg levde med eller led med Hercule Barfuss og Henriette Vogel, i særlig liten grad med Henriette. Jeg husker da jeg leste Jens Bjørneboes Bestialitetens historie, da gjorde det så vondt at jeg bare klarte små avsnitt om gangen.

Vanskelig med terningkast, men det kan ikke bli mer enn 4 for denne prisbelønnete boken.

I dag sitter jeg med Arne Paasche Aasen sine dikt og koser meg. Har postet et par av hans dikt tidligere og idag blir det dette flotte diktet som er tonesatt.

Blåveispiken

Jeg går og rusler på Ringerike,
de stille stier jeg sjelden går.
Da kommer mot meg en liten pike,
en lubben unge på fem, seks år.

Hun bærer blåveis i sine hender,
den første hilsen fra jordens muld.
Hun møter meg som en venn hun kjenner
og står og smiler så tillitsfull.

Hun spør meg barnslig om jeg vil ha dem
for hun har plukket dem nettopp nå.
Så hvis jeg vil, kan jeg bare ta dem
si'r hennes øyne, de store, blå.

Så god en gave har ingen gitt meg
som denne dunbløte barnehånd.
Hun får no'n penger så hun kan kjøpe
til sine lokker et silkebånd.

Hun løper fra meg med takk i blikket,
hun danser lykk'lig på vårens vei.
Hun løper fra meg, men aner ikke
at det var hun som var god mot meg.

Arne Paasche Aasen

Når det gjelder tidsepoken på historien står det følgende i etterordet i min utgave av boken:

Sin egen herre beskriver en av de største samfunnsomveltningene som har funnet sted på Island.
Når Bjartur starter gårdsdriften sin, trolig i året 1899, om man skal dømme etter hvordan første verdenskrig og andre ytre omstendigheter slår inn i fortellingen.

Etterordet er av litteraturhistoriker Jón Yngvi Jóhannsson.

Men en uttalelse om at menn i sin alminnelighet drømmer om å utøve vold, klarte jeg ikke helt å fordøye. Får håpe det bare var en tabloidisering av hva han egentlig sa.

Bra at du tok dette forbeholdet, for sitatet er nettopp en tabloidisering av hva Kim Leine, og også Kjell Westö, sa. Det begynner å bli en stund siden møtet, så jeg husker ikke eksakt hva de sa, men innholdet i det. Etter å ha snakket mye om krigens gru, kom de inn på at krig også kan ha en positiv side. At det for mange, og kanskje spesielt unge menn, oppleves meningsfylt å kjempe for sitt land og for sine verdier, om nødvendig med våpen. Dette er vel kjent fra uttalelser fra norske motstandsmenn- og kvinner fra 2. verdenskrig. Mange har beskrevet krigsårene som sterke og meningsfulle. «At menn i sin alminnelighet drømmer om å utøve vold», må stå for Telemarksavisas regning.

Linnas Nordstjernetrilogi har jeg på svensk. Har notert de norske utgavene på ønskelisten. Enig med deg i at dette er interessant stoff. I første omgang vil jeg lese Westös Svik 1938 og Leines Profetene i evighetsfjorden.

Avgrunnen får komme etter hvert. En artighet – Avgrunnen på norsk (som Leine selv har skrevet/oversatt) er mange sider, tror han sa tre-fire kapitler, lengre enn den danske Afgrunden. Dette forklarte forfatteren med at norsk er hans følelsesspråk, morsmålet, og dermed fløt pennen lettere på norsk enn på dansk.

Er halvveis i den tredje delen, Vanskelige tider, og som tittelen sier så får Bjartur litt å stri med. Det sier litt når Bjartur som aldri har hatt noe til overs for overtro og snakk om onde ånder vurdere om han skal tilkalle presten for at det skal bli fremført salmer og gudsord på Sumarhus for å tilfredstille onde makter.

Overnaturlige hendelser er mest ubehagelige av den grunn at de forstyrrer den kunnskapen om verden som er menneskenes grunnvoll, og etterlater sjelen hengende i løse luften, der hvor den ikke hører hjemme.

Fantastisk bra sagt! Jeg likte også denne boken veldig godt, selv om jeg ikke syntes Kjetil var en sjarmerende kar, og han gjør mye rart, så traff romanen meg hjemme :)

Krim satt i historiske hendelser, med et godt plott

Det er dyrebart å ha en venn som kan skjenke oss fred på de dårlige dagene i livet, når det er umulig å komme seg vekk.

Halldor Laxness

Jeg ferdigstilte bare en bok i mai, og det var Jussi Adler-Olsen - Den grenseløse. Derfor har jeg ikke annet valg enn å nominere denne til å være den beste boka jeg leste i mai. Jeg likte boka, men det er ikke den beste jeg har lest av Jussi Adler-Olsen.

Da er det snart mandag igjen, og helgen er snart over. Helgene og tida går så alt for fort.

Jeg synes du skal fortsette med helgeinnleggene dine, men hvis du føler for å ta litt sommerferie fra disse så gjør du det. Det er jo mange som tar sommerferie snart, og sommeren er jo folk generelt mindre på PC/telefon/nettbrett enn ellers i året. Jeg synes helgeinnleggene dine er veldig hyggelige, selv om jeg ikke deltar aktivt hver helg. Jeg må innrømme at det stort sett er disse helgeinnleggene dine som jeg følger med på her inne.

Ellers startet jeg for en ukes tid siden på "Gutten som hadde svar på alt - Slumdog Millionaire" av Vikas Swarup. Jeg har hatt boka liggende i noen år nå, og sett filmen et par ganger. Sist for noen år siden. Jeg husker derfor ikke alle detaljer fra filmen lenger, så følte at det nå var på tide å ta fram denne boka. Liker boka veldig godt så langt. Husker at jeg likte filmen godt, og boka skuffer ikke den heller.

Enig med deg i at kapittel 32 var flott.
Det er forøvrig så mye vakker tekst i denne boken at jeg flere ganger stopper opp og leser avsnitt om igjen. I kapittel 33 får vi høre om de 16 timers lange arbeidsdagene ute på jordene og da møter vi dette poetiske avsnittet:

Når det var klarvær glemte de en gang imellom det trøsteløse strevets absolutte makt i solens lys, og tankene svevde mot fjerne mål, fant hvile i kommende års forhåpninger om et friere liv på et bedre sted, disse drømmene hadde fra tidenes morgen vært trellens kjennemerke, det er som om solen tar parti med ham i dette, men dessverre var det denne sommeren færre av disse dagene der ønskelandene besøker sjelene i dagdrømmene over ljå og rive, dette var nemelig en regnværssommer, og klissvåt på en gjennomtrukken mark greier ingen å glemme øyeblikkets nærvær.

Jeg skal begynne på kapittel 34 og føler meg veldig i rute i forhold til leseplanen. Det er jeg veldig fornøyd med siden jeg på de to foregående bøkene ble hengende litt etter.

Ikke like spooky som jeg er vant med fra Indridasons Island, men ok å lese uansett.

En underholdende og ikke minst viktig roman om unges homofili og psykiske problemer. Ikke tatt lett på, men formidlet på en hjertevarm måte

Etter avslutta eksamen (egen) og tentamen og retting (elever), var det herlig å slenge seg på sofaen med ei skikkelig krimbok. Samuel Bjørks Det henger en engel alene i skogen
er makaber, spennende, engasjerende og urealistisk (håper jeg!). En del av meg følte avsky, men jeg klarte ikke å legge boka fra meg og følte meg nesten litt "skyldig" av den grunn... Men søren heller: dette er fantasi og akkurat det hodet mitt trengte der og da for å få fekk alt "stresset".

En diskusjon på forumet har kvernet og gått over en tid.

Diskusjonen har startet rundt såkalte "stjerner" som er vår versjon av "Likes" eller "Tommel opp".

Når man ser et innlegg, sitat, en bokomtale eller bokliste her inne på bokelskere.no kan man gi det en stjerne som et signal om at man setter pris på det som ble skrevet.

Stjernene bruker internt i systemet til to ting - sortering av innhold (i visse situasjoner), og kåring av dagens mest "likte" innlegg.

Hvis du har forbrytersk forsett og en umettelig tørst på denne virtuelle valutaen, så er det mulig å utnytte systemet.

Hvis du skulle være så uheldig å ikke få stjerner fra andre brukere kan du gi stjerner til deg selv ved å logge deg ut, lage en ny profil og gi din andre konto et par velfortjente stjerner.

For å opprette en konto hos oss trenger du kun en e-postadresse som ikke er registrert fra før.

Man kan også alliere seg med familie eller venner og konspirere med dem - be dem gi stjerner til innleggene dine.

Eller man kan inngå i en permanent eller løs allianse med eksisterende brukere og avtale å stemme på hverandres innlegg eller sitater.

For å få en slags etterprøvbarhet på dette har vi valgt å legge ut lister over hvem som gir andre brukere stjerner.

Hvis du lurer på hvem som gir stjerner til hvem er dette enkelt å finne ut.

Diskusjonen rundt dette systemet har utartet seg til krangling og ukvemsord som ikke passer her på forumet.

Det er barn og unge som er inne på nettstedet på samme måte som oss voksne.

Jeg har derfor fjernet flere samtaletråder.

Jeg har også sperret tre brukerkontoer på grunn av åpenbart upassende meldinger.

Jeg leser Marte Michelets bok Den største forbrytelsen. Den er utrolig bra skrevet og omhandler et tema som vi ikke har snaket for høyt om her i landet. Jeg lærer masse nytt og kjenner at jeg blir oppbragt. Ang.å ta en sommerpause,så kan det være helt greit. Må jo være godt for deg å få litt fri.Er takknemlig for tråden din og gleder meg til fortsettelsen,men unner deg ferie.
God helg til deg og alle andre bokelskere.