Bokelskere.no

Jeg kjenner at jeg må ha en pause fra Karens Blixens «Syv fantastiske fortellinger», som vi leser i lesesirkelen. Har lest de fire første nå, den femte tidligere.

Har en liten bunke på nattbordet, som jeg har plukket frem som prioritert lesing. Valget står mellom så forskjellige bøker som «Kongens fall» av Johannes v. Jensen, «An der schönen blauen Donau» av Øyvind Hånes, «Dager i stillhetens historie» av Merethe Lindstrøm og «Keiseren av Portugalia» av Selma Lagerlöf. Alle plukket med fra bruktbutikken.

Klarer ikke å bestemme meg. Noen som kan hjelpe!
God helg!

Thrilleren er "helt grei" i mine øyne og kvalifiserer til en 4er, men tema med storpolitikk kjeder meg, og det at den var minst 200 sider for lang gjorde at den rykket ned til en 3er. Jussi skildrer et skremmende scenario i et USA vi ikke ønsker å se, så kanskje den fenger deg :)

Tja, mon det -har du lest Vikørs nøkterne svar til Larsen?

Her skriver han blant annet:

Ein del av kritikken hennar er bevisst vranglesing. Når eg skriv at Koranens openberring «ikkje er 'falsk'» les ho det som forkynning av at den var openbart av Gud. Men dette står jo forklart i klare ord på ei halv side som ho må ha lest: Den er ikkje «falsk» i den betydning at Muhammad mest truleg sjølv meinte dette var ei openberring, at det ikkje var bevisst løgn frå hans side.

Og han fortsetter:

Ho plukkar ut nokre enkeltord her og der og gir dei si eiga meining. Eg kalla aldri mandatstyret etter første verdskrig for «kristent», det er omgrepsbruk ho brukar (det var britisk og fransk, men ikkje spesielt religiøst). Ho tolkar heile historia inn i ein kamp mellom kristne og muslimar, og sidan eg brukar plassen på muslimane, så ser ho boka som pro-islamsk. Når eg omtalar slaveri og massakrar utan å si eksplisitt kor fælt det er, så betyr det at eg er positiv til dei. At eg tilkjenner arabarane ei «kulturell blomstring» som kan ha hatt positive sider, eller at Europa i mellomalderen lærte av arabarane, fell henne også tungt å godta. Men poenget med ei historiebok er altså å fortelje og forklare, å gi bakgrunn, så skal lesaren vere i stand til å vurdere.

Men selvsagt, de fleste saker har jo flere sider. Det som jeg finner problematisk ved denne debatten som pågår, er at mange av kildene som nyttes, må kunne karakteriseres som relativt radikale, noe som i og for seg er greit, men da må forståelsesgrunnlaget utvides, men dette står dessverre ofte i et omvendt proporsjonalt forhold.

For min egen del, finner jeg det lite rimelig å fremheve vold og undertrykkelse som det mest typiske ved religionen islam. Et annet poeng, som jeg synes forsvinner, er holdningene til majoriteten av de som de facto omtales.

Men selvsagt, hvilken tilgang man har til fenomener, har betydning for hvordan man forholder seg til dem. Som et lite eksempel, mange vil mene at vold avler vold, mens forståelse fremmer en mer konstruktiv løsning. Å avfeie religion som overtro og tilbakestående, har uendelig lite for seg, og noe man sluttet med for lenge siden.Dette betyr selvsagt ikke at man skal la være å ta opp og diskutere forhold som man finner kritikkverdig, som vold, diskriminering etc.

Men, det er klart: føler man seg tryggere med sin egen revolver, så gjør man vel det.

Jeg har bestil meg noen bøker,ja. Har fulgt din anbefaling og bestilt "Fyrsten",om ikke annet så er det jo fint med alle illustrasjonene :-) Har også gått for "Uroens bok" av Pessoa og så tror jeg det ble "I skyggen av Banyantreet", husker ikke forfatteren. Det er rart med dette Mammut- salget hvert år,kan liksom aldri la være å bestille noe.

Selv takk, Marit! Men da gjenstår jo fortsatt spørsmålet, hvorfor vil priorinnen ha denne yndlingsnevøen ut av verden? Jeg holder fortsatt en knapp på at han har vært involvert i en homoseksuell affære, deri ligger den moralske skandalen som kun kan rettes opp gjennom et ekteskap.

Nå satser jeg på at de som er med i denne felleslesingen, er kommet så langt at vi kan snakke rett ut :-)

“Fortsatt skjønner jeg ikke bakgrunnen for at tante tar rollen som giftekniv - vil hun nevøen sin til livs, og i så fall hvorfor?”

Innledningsvis får vi vite at den unge mannen, priorinnens yndlingsnevø, har vært involvert i en moralsk skandale. Nonnene tisker og hvisker og får gjennom klosterets bibliotekar vite at det har med det gamle Hellas å gjøre, «med de romantiske kystene som hittil hadde beveget hjertene deres med inntrykk av høy skjønnhet og klassisk harmoni. De husker sine unge dager da alt gresk hadde vært på moten (…) à la greque det aller mest attråverdige, og de spurte seg selv undrende: Kunne dette uttrykket også brukes til å betegne noe som i liten grad stemte overens med ungpikedrømmene deres om romantikk, ridderlighet og god tone?»

Ligger hunden kanskje begravet her?! I det gamle Hellas’ andre side når det gjelder seksualitet og kjærlighet? Og at et ekteskap er det som må til for å gjenopprette familieæren.

Ellers synes jeg du har en morsom løsning på apen og metamorfosen. Kan absolutt være som du sier. Ha, ha!

Jeg er enig i dine vurderinger, Kjell. Liker skildringene av personene, landskap og vær. Synes Blixen skriver så jeg ser det hele for meg. Hør for eksempel: «Skyene hang lavt over vannet. Den lille båten som beveget seg tungt av sted, så ut til å gli fremover langs en smal, vannrett bane, inneklemt mellom oversvømmelsens tunge vann under den, og den tyngende vekten av den lave himmelen ovenfra.» (fra Syndefloden over Norderney, siden 144)

Som jeg har nevnt før, synes jeg hun har noen fornøyelige metaforer. Her er en: «Sjalusi, troløshet, forførelse, voldtekt, barnemord og senil grusomhet med alle de skrekkelige utslag som menneskelige lidenskaper kan gi, helt til de galante sykdommene som hun hadde godt kjennskap til – alt var søt konfekt for henne, som hun fornøyd plukket ut av sin sjels små gaveesker og knasket og koste seg med.» (samme fortelling, side 155)

Og jeg faller for passasjer som denne:
«Kjenner du noen kur for meg?
Ja, visst gjør jeg et, sa han, jeg kjenner en kur for alt: Saltvann.
Saltvann? spurte jeg.
Ja, på den ene eller den andre måten: Svette eller tårer eller det salte havet.» (side 169)

Men så er det alle disse innflettete historiene da. Jeg prøver å lese dem med et åpent sinn, åpent for at jeg ikke nødvendigvis må forstå alt. Jeg vet sannelig ikke helt hva jeg synes. Kjenner at det butter.

Syndefloden i Norderney og Et familieselskap i Helsingør står begge i boken Babettes gjestebud og andre historier. Det er derfor ikke så lenge siden jeg leste dem, uten at det ser ut til å hjelpe meg så mye …

Utrolig, takker så mye!

Nå håper jeg at du har lest boken, Norah...

For mitt vedkommende må det bli Dickens Store forventninger og Hanna Kvanmos Dommen. Begge var utrolige å lese,men helt forskjellig,selvsagt.

Debutantbloggens omtale: Fremtiden er nå

Stusser litt over lengden på Anna Karenina - er det noen som har forslag til årsak? På Audible (side med lydbøker) fins flere utgaver av nevnte bok, og lengden (på de uavkortede versjonen) på engelsk varierer mellom 35 og 41 timer, som jeg antar har med lesehastighet å gjøre? Imidlertid er den norske lydboken, fra 2009 (jeg tror selve oversettelsen er fra femtitallet og forskjellig fra bokklubbens tobindsutgave fra syttitallet), på beskjedne 26 timer. Er den norske lydboken/oversettelsen forkortet?

Årets beste krim så langt, og det skal mye til for å slå denne. Utrolig spennende, god oppbygging og et fantastisk språk

Meget god start på leseåret 2016 for meg! Lest fem bøker og gitt tre 6-ere og to 5-ere.

Britt Karin Larsens: Før snøen kommer, Det synger i lauvet og Slik treet faller ligger alle høyt. Om det er mulig å rangere disse, grep Før snøen kommer meg aller mest (riktignok leste jeg mesteparten i julen, men ferdigdatoen ble i januar :-). Det synger i lauvet synes jeg var en anelse svakere enn de to andre.

Høyt ligger også Sidsel Wolds Landet som lovet alt, Min israelske reise.

Jeg hadde stor glede av Bulgakovs skrekkvisjon: Fatale egg. Et lite skritt i retning av å lese mer fra Min russiske skattekiste (Jeg har nå lest flere enn da jeg satte opp denne listen.)

Så kjekt å høre fra deg, og høre at du har hatt en fin leseopplevelse. Dette med hopping uten å markere hvem som snakker kan til tider være forstyrrende, men noen ganger fungerer det bra.

En kokebok til inspirasjon. Jeg vil lage alt i denne boken, og en trenger ikke gå amok i butikken for å få det til

En nydelig bok om Astrid Lindgren for barn og voksne. Illustrasjonene av Lisa Aisato er fantastisk sterke.

Les om Fredrikke Danielssen, datter av en fremtredende overlegen D.C. Danielssen, hvis dagbok ble funnet i Bergen Museum i 2011.

Ha ha, Norah, godt tenkt, godt tenkt... introduksjonsbok, javisst ja, se det var en glitrende idé, har du forresten lest omtalen av boken på islam.no, eller andre steder? Jeg er for øvrig spent på hva du foreslår som passende begynnerlitteratur for å få et overblikk over, og innsikt i det jødiske folk - det tredje rike brukte jo mye tid og energi på å analysere dette temaet...?

Ellers er det skrevet mange verk om islam, som også kan fungere som en start, som for eksempel Ei verd bygd på islam av Vikør, Isams hus av Vogt, Bruddet av Vogt og Heger, eller Jødedommen og islam av Ran og Eidhammer*

Morsomt libro, men vingene redder deg ikke nå... tenkt på menneskets under for andre gang, den andre undergang, den andre krigen... hva er årsak og hva er virkning, hva er tannhjul i viss maskin... men ett er sikkert - å barske seg gir juling på videregående, hvor for eksempel busH ennå står på venteliste.