Bokelskere.no

Den forunderlige slutten ble nøkkelen til "apemysteriet" for meg. Hvem er det som tar regien over de to unge? Ingen av dem har egentlig lyst til å gifte seg, men den ene synes han må for å gjenopprette sitt gode navn og rykte, den andre har ingen interesse av menn i det hele tatt.

I dette eventyret, som jeg velger å kalle det, finner vi god, gammeldags trolldom. Hvem er apen? Hvem er "den snille tanten"? To utgaver av samme vesen, mener jeg. Fortsatt skjønner jeg ikke bakgrunnen for at tante tar rollen som giftekniv - vil hun nevøen sin til livs, og i så fall hvorfor? Slutten forteller ikke hvordan de to unge forholder seg til hverandre i fortsettelsen, men Athenas drapstrussel ligger jo der uimotsagt.

Flere spørsmål enn svar, men historien fascinerte meg likevel, på en ganske ekkel måte.

Eg oppfatta tanta sitt motiv for å koble dei to til å vere å sikre velstand for nevøen. Ho får eit brev, som vi aldri får vite innaldet i, rett før ho anbefaler Athene for Boris. Når Boris kjem fram til Hopballehus har greven nyleg fått brev frå sakføraren sin om at han ar vunne retsstriden om store eigedomar. Seinare få vi vite at denne sakføraren har ein ape av same slag som priorinna, begge var endåtil frå Zanzibar. Dette siste tek eg som eit teikn på ein forbindelse mellom sakføraren og priorinna, og at brevet ho fekk var eit bod frå sakføraren om kva som vart utallet av prosessen.

Tenk om det simpelthen er den samme apen?

Tror kanskje du er inne på noe der, ja. Det var jo en ape som forsvant med jevne mellomrom for så å dukke opp igjen. For priorinnen må det ha vært bekvemt å bytte ham med apen hver gang hun ville leve ut en annen side ved seg selv utenfor klosterets vegger.

Det er ikkje utenkeleg. I det minste ikkje i ei slik forteljing.

Jeg mener å huske at priorinna hadde et voldsomt hastverk med dette giftemålet. Det skulle helst ha skjedd i går, og jeg tolket det som et forsøk på å stanse rykteflommen om nevøens homoseksuelle utskeielser, som også Lillevi er inne på. Men hun ser sikkert også muligheten for å slå to fluer i en smekk; både velstand og familiens ære.

“Fortsatt skjønner jeg ikke bakgrunnen for at tante tar rollen som giftekniv - vil hun nevøen sin til livs, og i så fall hvorfor?”

Innledningsvis får vi vite at den unge mannen, priorinnens yndlingsnevø, har vært involvert i en moralsk skandale. Nonnene tisker og hvisker og får gjennom klosterets bibliotekar vite at det har med det gamle Hellas å gjøre, «med de romantiske kystene som hittil hadde beveget hjertene deres med inntrykk av høy skjønnhet og klassisk harmoni. De husker sine unge dager da alt gresk hadde vært på moten (…) à la greque det aller mest attråverdige, og de spurte seg selv undrende: Kunne dette uttrykket også brukes til å betegne noe som i liten grad stemte overens med ungpikedrømmene deres om romantikk, ridderlighet og god tone?»

Ligger hunden kanskje begravet her?! I det gamle Hellas’ andre side når det gjelder seksualitet og kjærlighet? Og at et ekteskap er det som må til for å gjenopprette familieæren.

Ellers synes jeg du har en morsom løsning på apen og metamorfosen. Kan absolutt være som du sier. Ha, ha!

Takk for respons, Lillevi. Jeg tar den enda litt lenger og tenker meg at priorinnen simpelthen vil ha nevøen ut av verden. Etter sigende kjenner hun jo jenta godt og vet hva hun står for, og insisterer likevel på å prakke på henne et ekteskap hun ser på som motbydelig.

Når det gjelder metamorfosen, har vi jo paralleller i norske eventyr: Kvitebjørn kong Valemon er for eksempel menneske om natta og bjørn om dagen. Hos Blixen har vi et vesen som tidvis er priorinne, tidvis ape - og som til slutt ikke makter å skille mellom de to rollene.

Selv takk, Marit! Men da gjenstår jo fortsatt spørsmålet, hvorfor vil priorinnen ha denne yndlingsnevøen ut av verden? Jeg holder fortsatt en knapp på at han har vært involvert i en homoseksuell affære, deri ligger den moralske skandalen som kun kan rettes opp gjennom et ekteskap.

Nå satser jeg på at de som er med i denne felleslesingen, er kommet så langt at vi kan snakke rett ut :-)

Akk og ve for mitt uskuldsreine sinn. Eg må le litt av meg sjølv fordi eg ikkje forstod før etter at eg hadde lest ferdig forteljinga kva den moralske skandalen var. Det heng i beste fall saman med at eg sjølv ikkje ser på det som ein skandale, i verste fall med at eg er ein treiging. Og skandalen sin natur forklarar kanskje kvifor Boris ikkje blir skremt av, men kanskje heller litt betatt av, Athene sin maskuline framtoning.