Bokelskere.no

Jeg er også ferdig med fire fortellinger, og jeg både liker og misliker det jeg har lest.
Det jeg liker er handlingen og person- og miljøskildringene, men det er noe med stilen som jeg ikke får helt taket på. Det virker nesten som Karen Blixen går litt for langt når det gjelder å skrive gotisk/ fantastisk. Men det har helt sikkert noe å gjøre med denne leserens lesevaner og hans kunnskapsløshet når det gjelder denne typen litteratur.

Kanskje jeg burde lese flere slike bøker? Jeg har jo E.T.A. Hoffmann "Djevelens eliksirer"
ulest i hylla.

Når det gjelder Karen Blixen, leste jeg "Den afrikanske farm" for mange år siden. Synes å huske at den var veldig bra, og i en helt annen (under)sjanger enn "Syv fantastiske fortellinger".

Og så bør jeg vel lese "Babettes gjestebud" på nytt.
Jeg har Bokklubbens utgave (1998) i serien Mestermøte. "Illustrert med en billedserie av HÅKON BLEKEN. Oversatt av INGER HAGERUP".

Jeg er enig i dine vurderinger, Kjell. Liker skildringene av personene, landskap og vær. Synes Blixen skriver så jeg ser det hele for meg. Hør for eksempel: «Skyene hang lavt over vannet. Den lille båten som beveget seg tungt av sted, så ut til å gli fremover langs en smal, vannrett bane, inneklemt mellom oversvømmelsens tunge vann under den, og den tyngende vekten av den lave himmelen ovenfra.» (fra Syndefloden over Norderney, siden 144)

Som jeg har nevnt før, synes jeg hun har noen fornøyelige metaforer. Her er en: «Sjalusi, troløshet, forførelse, voldtekt, barnemord og senil grusomhet med alle de skrekkelige utslag som menneskelige lidenskaper kan gi, helt til de galante sykdommene som hun hadde godt kjennskap til – alt var søt konfekt for henne, som hun fornøyd plukket ut av sin sjels små gaveesker og knasket og koste seg med.» (samme fortelling, side 155)

Og jeg faller for passasjer som denne:
«Kjenner du noen kur for meg?
Ja, visst gjør jeg et, sa han, jeg kjenner en kur for alt: Saltvann.
Saltvann? spurte jeg.
Ja, på den ene eller den andre måten: Svette eller tårer eller det salte havet.» (side 169)

Men så er det alle disse innflettete historiene da. Jeg prøver å lese dem med et åpent sinn, åpent for at jeg ikke nødvendigvis må forstå alt. Jeg vet sannelig ikke helt hva jeg synes. Kjenner at det butter.

Syndefloden i Norderney og Et familieselskap i Helsingør står begge i boken Babettes gjestebud og andre historier. Det er derfor ikke så lenge siden jeg leste dem, uten at det ser ut til å hjelpe meg så mye …