historisk romanserie fra Haugesund i 1919
Litt gøy det da, Broadchurch har eg sett, likte den veldig godt :-). True Detective prøvde eg meg på, men fekk ikkje med meg starten og datt av. Nå har eg begynt å følgje med på Gåsemamman (svensk). Eg er ikkje noko spesielt tilhengjar av seriar som går i det "uendelege", 8-10 episodar held lenge.
Det er så strålende vær,at det er en fryd å sitte ute med ei bok. Boka derimot,er dystrere. "De siste vitnene" av Svetlana Aleksijevitsj, fjordårets nobelprisvinner fra Ukraina. Det er barns egne historier fra krigen. Sterkt! Ellers har jeg lest "Bror din på prærien"av Edvard Hoem,ble ferdig i dag. Den var god,men dog ikke så bra som "Slåttekar i himmelen".
Ønsker dere alle en god helg.
Tine Sundal om Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? av Johan Harstad:
17:44, 25. mai 2016 Kommentarer: 1
Jeg har bare gode erfaringer med fjernlån! Sender som regel en epost med forespørsel til mitt bibliotek, og får en epost tilbake når de har boken inne. Hvis den ikke er utlånt, tar det hele kun et par dager.
Lykke til!
Jeg er veldig glad i Cora Sandel. Alberte-trilogien var blant den første «voksenlitteraturen» jeg leste. Har vurdert å lese den igjen nå, i forbindelse med min lenge planlagte Nord-Norge-reise. Kanskje den rett og slett blir min reiselektyre, tre små, frynsete Lanternebøker fra 1965.
Tusen takk for påminningen og god lesing!
Jeg har også Janneken Øverlands Sandel-biografi liggende på vent. Valgets kval :-)
Med samme formål fant jeg på loppemarked i dag Knut Hamsuns "Benoni", "Rosa" og "En vandrer spiller med sordin" (enda jeg slettes ikke er så glad i Hamsun ...)
Men først skal jeg fullføre Virginia Woolfs "Til fyret", en bok jeg virkelig er glad jeg har "fått hull på". Eksepsjonell litteratur etter min mening.
Og mens hun hvilte og lot blikket flakke hit og dit, merket hun at det gamle spørsmålet som uopphørlig drog over sjelens himmel, det veldige, det generelle spørsmålet som hadde det med å bli spesifikt i øyeblikk som dette, når hun slappet av etter en stor mental anstrengelse, stod over henne, ventet, mørknet over henne. Hva er meningen med livet? Det var det hele - et enkelt spørsmål; et spørsmål som hadde en tendens til å rykke en inn på livet med årene. Den store åpenbaringen hadde hun aldri fått. Den store åpenbaringen fikk en kanskje aldri. I stedet var det små daglige mirakler, glimt av lys, fyrstikker som uventet ble revet av i mørket;
Jeg er inne i en litt treg periode nå, så jeg orket ikke å fullføre Ingvar Ambjørnsens bøker om Elling. Men er på Østlandet denne uka, så ho mor lånte meg "Bror din på prærien"av Edvard Hoem. Den er bra,på linje med Slåttekar i himmelen,like bra. Så da blir det den i helga,men søndag blir det konfirmasjon så jeg må nok låne den med meg hjem.
God lesehelg til alle.
Eg likar godt å sjå skandinaviske krimseriar, men og krim frå England låner eg augo til. Akkurat nå er det Hinterland (Wales) eg brukar fredagskveldane på. Prøvde meg på Johan Falk (Sverige), men det blei vel amerikansk, og amerikanske krimseriar blir for mykje "glamour" og vel, rett og slett for "amerikansk". Der sit sminka like godt gjennom både nattestid og kjeltringjakt, om det skjer i by eller ørken. Høghela sko passar visstnok og uansett kva desse unge FBI-agentane (kvinnelege) utset seg for... Homeland er eit unnatak, her blei eg litt hekta.
Såg nettopp krimserie frå Island som eg "storkoste" meg med (ja, det går an å kose seg med mord, blod og gørr..). Under heile serien var eg nok like opptatt at språket som av plottet, og det var rett før eg melde meg opp til studie om det islandske språket :-)
Elles ser eg ulike faktaprogram, mest på Nrk. Nå har det vore Jeg mot meg og Guds lærllnger eg har kikka på. Skavland og Lindmo får eg og med meg om eg er heime.
Sist sett
