Tidligere denne uka starta jeg å lese Offer uten ansikt av Stefan Ahnem. Jeg har ikke lest noe av ham tidligere. Dette er spennende krim, og sidene flyr raskt avgårde mens jeg leser. Selv om jeg ikke har kommet så langt enda, så er dette en bok jeg kan anbefale.
God lesehelg. :)
Tine Sundal som svar til Marte :
20:52, 11. mai 2018 Diskusjon: Tine Sundal om The beautiful dead av Belinda Bauer av Belinda Bauer
Mørke dager og Som fortjent henger sammen, ikke de andre :)
Lillevi som svar til Bjørn Bakken :
17:04, 7. mai 2018* Diskusjon: Bjørn Bakken om 1968 året da kjærligheten blomstret og verden sto i brann av Eva Bratholm av Eva Bratholm
Nei, 1960-70-årenes kraft, entusiasme og særegenhet er ingen myte!
En stemningsrapport fra min egen bok Kollektivet Bergsligata 13:
«Paris 1968, streikende arbeidere, demonstrerende studenter. Et mangefasettert opprør mot urettferdighet og overgrep. Et oppkomme av energi. Krav om en mer rettferdig samfunnsorden, kvinners frigjøring, et fritt seksualliv, kamp mot USAs aggresjon og inngripen i Vietnam, Chile og Latin-Amerika.
En forandringens bølge slår inn over skoler og universiteter, teatre, kulturliv og arbeidsplasser. Preger den offentlige debatten. Preger livet til hver enkelt av oss. Skaper en grenseløs entusiasme og vilje til selvoppofrelse. Skjærer ideologiske skillelinjer gjennom ethvert spørsmål. Krever stillingtaken. Valg av side.
Ingenting er umulig. Vi kunne, som Dag Solstads gymnaslærer Pedersen, ha syklet på vannet. «Det var ikke så vanskelig, bare man kaster seg ut i det, og er klar over at det er vann og ikke vei, du kjører på. Det gjelder å utnytte motsigelsen mellom hjul og vann, samt at man for all del må stille seg totalt likegyldig til tyngdekraftens herjinger.»
Hva var vel det å bygge et kollektiv i et slikt perspektiv!»
Boken min handler ikke om 68-opprøret, men om et bofellesskap som er et barn av denne mulighetenes og entusiasmens tid. Et fellesskap som ble etablert i årene 1971-72 og lever i beste velgående den dag i dag.
Lillevi som svar til kntschjrld :
23:14, 6. mai 2018* Diskusjon: kntschjrld om Googolplex verdens største tall? av Magnus Holm av Magnus Holm
Dertil kan jeg fortelle at boken vant Gull i konkurransen "Årets vakreste bøker, 2017" (kategori: Faktabok, Barn og ungdom) og bokomslaget Sølv i samme konkurranse. Konkurransen arrangeres av Grafill - Norsk organisasjon for visuell kommunikasjon.
Flott når forlag legger ressurser i design og uttrykk!
Boken har jeg ikke lest.
Har begynt på De førti dagene på Musa Dagh av Franz Werfel. En historie om folkemordet på armenerne i 1915, en for meg ganske ukjent hendelse fra “The Great War “.
Regner med at jeg har lesestoff ut neste uke. Mitt eksemplar er fra bokklubben 1965 og er fordelt på to bøker, så det er ganske stort.
God lesehelg til alle.
Livets inngang og utgang – en perle
Det riktige og det nødvendige – er det alltid samsvar mellom disse to? «Det er ting man gjør, og ting man ikke gjør, og Maria visste utmerket forskjellen på dem. Det var ikke et spørsmål om riktig og galt, for i denne verdenen hvor hun var vokst opp, fantes ikke disse kategoriene.» (s. 135)
Den italienske forfatteren Michela Murgia (f. 1972) har skrevet en perle av en bok, en poetisk, tankevekkende og kortfattet bok med mange lag. Handlingen utspiller seg i hovedsak på Sardinia fra midten av 1950-årene og et par tiår fremover. Boken kom ut første gang i 2006.
«Fillus de amina. Sjelebarn.
Det er hva de kalles, de barna som blir født to ganger, av én kvinnes fattigdom og en annen kvinnes ufruktbarhet. Ved sin andre fødsel blir Maria Listru en sen velsignelse for Bonaria Urrais sjel.» (s. 5)
Maria er yngste og fjerde datter av den lutfattige enken Anna Teresa Listru. Anna Teresa og syersken Bonaria Urrai blir enkelt enige om at Bonaria skal ta til seg seks år gamle Maria som sin egen datter, sitt sjelebarn. Mellom Maria og Bonaria vokser det frem et nært kjærlighets- og tillitsforhold. Ungpiken og den gamle enken kjenner hverandre etter hvert så godt at de umiddelbart fatter hvordan den andre tenker, føler og reagerer. I samtalene mellom dem, som i boken for øvrig, finnes ikke ett overflødig ord.
Men under ligger noe uuttalt, noe som forvirrer Maria og instinktivt truer tilliten. Bonaria er, som hele landsbyen, unntatt Maria, vet, landsbyens accabadora, sjelemaker, «hun som fullfører». Kvinnen som i nødstilfeller hjelper en døende det aller siste steget. Her er vi over i debatten om eutanasi, barmhjertighetsdrap. For Bonaria er det like nødvendig å hjelpe et menneske ut av verden, når tiden er inne, vel å merke, som for jordmoren å hjelpe et spedbarn inn i verden.
I hvilken grad forfatteren bygger på sardinske myter eller realiteter, er jeg ikke fullt klar over.
Murgia fører en nydelig penn. Hun skaper med få, presise og ofte uventete ord og vendinger levende bilder av landsbyens innbyggere og forholdene mellom dem – spenningene, konfliktene, kjærligheten, lojaliteten. En stillferdig bok med et mangefasettert innhold.
Noen eksempler:
«I likhet med uglens øyne er det tanker som ikke tåler dagens lys.» (s. 116)
«Det var gått tiår siden hun første gang hadde sett en døendes ønske om fred bli etterkommet, men hun kunne med sikkerhet si at hun aldri, hverken den gang eller siden, hadde følt en byrde som den som nå lå som en dyvåt kappe over skuldrene hennes.» (s. 116)
«Bonaria plukket opp sjalet fra gulvet og begynte med langsomme bevegelser å brette det sammen. Hun visste at det var det eneste hun hadde mulighet til å få brakt i orden.» (s. 149).
Det hender en sjelden gang at en bok gir meg fysiske, følelsesmessige reaksjoner; at boken bokstavelig talt setter seg i kroppen min. Dette er en slik bok.
Lillevi som svar til Enna L :
22:07, 1. mai 2018 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser Del 2:
Fillus de anima. Sjelebarn.
Det er hva de kalles, barna som blir født to ganger, av én kvinnes fattigdom og av en annen kvinnes ufruktbarhet.
Når tiden er inne av Michela Murgia.
Lillevi som svar til kjell k :
14:06, 1. mai 2018* Diskusjon: LESESIRKELEN av 2014. Valg av Nv7. Frist: 29/4 kl. 18.00
Hmmmm, med to mai-langhelger med fullt program skal jeg prøve å henge med som best jeg kan. To uker vil i praksis si én snau uke for min del :-)
Lillevi som svar til Tine Sundal :
22:20, 30. april 2018* Diskusjon: Tine Sundal om Arr av Auður Ava Ólafsdóttir av Auður Ava Ólafsdóttir
Fra Tines blogg:
«Siden forfatteren i merknader sist i boken, viser at hun er inspirert av dikteren Jònas Pòrbjarnarson, og har brukt hele åtte sitater fra ham, forsøkte jeg å finne ut mer om denne dikteren. Utrolig nok var det ikke mulig å finne noe på det store internettet, så jeg sitter her meget nysgjerrig tilbake. Noen som kan hjelpe?»
Jeg fikk disse treffene da jeg søkte på Jonas Porbjarnarson:
Vet ikke om de er til så mye hjelp, men det virker som det er denne forfatteren Ólafsdóttir siterer fra. Takk for en god omtale av en god bok!
Lillevi som svar til Hilda :
21:41, 30. april 2018 Diskusjon: Hilda om Arr av Auður Ava Ólafsdóttir av Auður Ava Ólafsdóttir
Fant omtalen din en kveld jeg satt og skrollet gjennom omtaler og ikke riktig visste hva jeg skulle lese. En nydelig bok, tusen takk for at du gjorde meg oppmerksom på den, Hilda.
Lillevi siterer Arr av Auður Ava Ólafsdóttir (side 204)
21:35, 30. april 2018 Ingen har det som favoritt.
Stillheten redder verden,
Etter å ha lest ut Åttitallet av Bjørnstad, har jeg lest Hel ved av Lars Mytting denne uka. Utrolig artig og fin bok. Nå er jeg tilbake på Exodus av Leon Uris og da har leg lesing lenge,ca halvparten igjen og det er ei omfattende bok. Men bra! Været er grått og kjølig så det blir nok ikke så mye uteliv. Lykke til med eksamensforberedelsene og ikke minst eksamen når den kommer.
God helg til alle.
Sist sett
