Bokelskere.no

Alt jeg trenger er musikk i øret (helst black metal og Dimmu Borgir er favoritten). Og når jeg er hjemme tar jeg den beste sitteplassen og gjerne litt kaffe. Også da med musikk i ørene. Er avhengig av proppene mine for da stenger jeg verden ute med musikk og en verden jeg besøker gjennom bøkene jeg leser. Da har jeg det på G:)

En mors verste mareritt blir til virkelighet...

En kvinne forlater barnet sitt i bilen i noen få minutter mens hun stikker en snartur innom butikken. Når hun er tilbake er datteren forsvunnet. En desperat jakt starter og vi leserne blir med på en uforglemmelig berg og dalbane.

Flere år senere blir Robert sammen med en kvinne. Han er veldig glad i henne og har også et godt forhold til datteren hennes. Sammmen er de en liten familie på tre som går godt overens med hverandre. Alt går helt fint til tenåringen har kommet inn på en godt beryktet college for studenter med musikalske evner. Det viser seg at Roberts stedatter, Ruby har det lille ekstra når det gjelder piano. Hun skriver til og med sine egne stykker! Og han blir overlykkelig når det viser seg at hun er god nok til å komme inn på colleget for studenter som har et talent når det gjelder musikk. Men han syns det er rart at partneren hans, Erin ikke blir like lykkelig. Spesielt ikke når fødselsattest og pass er et krav for å få plass for å bli student. Robert blir mistenksom og lurer på hva hans kjære skjuler for ham. Er det noe han burde vite som hun ikke har fortalt ham? Kjenner han sine nye familiemedlemmer godt nok?

Å nei, ikke en chick-lit greie var min første tanke da jeg begynte å lese fordi skrivemåten og tankene minnet meg virkelig på en veldig chick - lit aktig tone (veldig bra forklart, ikke sant?). Men heldigvis ga jeg boka en sjanse og fikk for meg at det var mer enn det. Og nei, jeg er ikke helt allergisk mot chick-lit. Det er ikke det. Men av og til så er det ikke alle bøker som passer med den tonen (om dere skjønner hva jeg mener?).

Robert er hovedrollen selv om det skiftes litt perspektiv ny og ne. Og tiden hopper litt frem og tilbake uten at det blir rotete. Innholdet var ikke særlig sjokkerende, men det var mange ganger jeg slet med å legge fra meg boka. Det er korte kapitler og fengende skrevet. Ofte måtte jeg bare lese litt videre før jeg la den i fra meg. Blir jo så nysgjerrig og det er spennende å se om man har rett eller ikke. Derfor har jeg sansen for thrillere!

Uansett er Blodsbånd en bok som jeg ble veldig positivt overrasket over! Selv om den ikke var så sjokkerende som jeg hadde håpet den ville være. Jeg hadde ikke større forventningene enn at jeg håpet den ville gi meg litt hverdagsspenning og det ga den meg. En spennende thriller om vanskelig tema.

Vet ikke hva som er normalt, men selv leser jeg mellom 1-2 timer på dagen og rundt halve natten selv om jeg står opp kvart over fem tidlig neste morgen.

Dette er en bok som virkelig grep meg. Jeg visste også lite om Urugay og landets historie, men boka ga meg et innblikk i historien og i livene til sterke og modige kvinner. Litt senere leste jeg "Hundre år" av Herbjørg Wassmo. Begge bøkene handler om sterke, modige kvinner, og selv om de utspiller seg på ulike steder til ulike tider synes jeg det er noen fellestrekk der. Anbefales på det sterkeste begge to!

Man kan ikke stole på hvem som helst...

Etter et rebelskt år blir tenåringsjenta Allie sent av gårde til en skole hun aldri tidligere har hørt om. Det er straffen etter at hun ble arrestert tre ganger på et år. Noe som selvfølgelig har skuffet foreldrene hennes dypt. Hun og foreldrene hennes har sklidd litt fra hverandre etter at broren hennes ble sporløst forsvunnet, og foreldrene er mektig lei av hennes barnslige oppførsel. De vil bare hennes beste og få henne på rett spor. Derfor sender de Allie til en skole utenfor London. Bort fra dårlige venner og hvor hun kan reflektere over ting i fred og ro. Skaffe seg nye venner og gjøre det bedre på skolen.Men bare etter noen uker føler hun at det foregår noe underlig der og at både medstudenter og lærere holder noe skjult for henne. Hva kan det være og hvordan skal hun finne det ut uten å havne i mer trøbbel?

Jeg ble først kjent med denne boka etter en smakebit som ble lagt ut av Mari fra bloggen Flukten fra virkeligheten - en bokblogg tidligere i år. Både smakebiten, og konseptet virket veldig spennende for meg. Og som god bedring for at jeg var forkjølet var hun så snill og sendte denne boken til meg i gave. Tusen hjertlig takk, Mari. Det var veldig snilt av deg! Og jeg gledet meg vilt til å lese den.

Til min store lettelse falt boka i smak! Det tok ikke lang tid før jeg ble dratt i det store mysteriet Allie og hennes nye venner ville finne ut av om skolen. Jeg ble jo selvfølgelig like nysgjerrig som dem og jeg følte at jeg ble såpass godt kjent med både dem og miljøet at det var som om jeg var der selv. Det var så mye jeg ville ha svar på at det var mange kvelder jeg slet med å legge fra meg boka.

Det var ikke bare spenningen som gjorde at jeg ble glad i boka, men uten å avsløre det, må jeg bare si at Night School bringer noe nytt innenfor den typiske ya-sjangeren. Det setter jeg stor pris på fordi mange ganger har jeg følt at jeg har lest den samme boka for den målgruppa. Her er det noe forfriskende og annerledes konsept som jeg syntes både var positivt og herlig! Jeg vet ikke om Night School tilhører noen serie. Kunne ikke finne ut noe om det gjennom goodreads eller andre steder på nettet, og jeg er glad i enkeltstående bøker. Men her skulle jeg gjerne ha lest en oppfølger. Jeg følte meg ikke klar for å forlate denne herlige gjengen og konseptet helt ennå, og det er vel et godt tegn? Anbefales virkelig for de som liker ungdomsbøker med en litt annen vri.

Gleder meg til å lese denne :)

Ser at dette er en gammel tråd, men kan ikke dy meg... Synes dette var en litt "lettvint" bok om et svært alvorlig tema. Det handler lite om ham som fikk diagnosen, men det kan for så vidt være greit å få historien fra pårørendes perspektuv også. En annen bok som belyser temaet bedre fra den Alzheimer-sykes perspektiv er "Alltid Alice". Anbefales!

Jeg er akkurat ferdig med boka. Synes kanskje den bygget mye på selvfølgeligheter. Jeg fikk den anbefalt i forhold til hersketeknikker og hvordan en kan takle dem. Der synes jeg ikke den svarte til forventningene.

Fantastisk anmeldelse! Har sett boka i bokhandelen, men etter å ha lest på baksiden satte jeg den tilbake. Etter å ha lest din anmeldelse, angrer jeg...

Så flott og lykke til. Håper du finner flere av de bøkene. Selv elsket jeg dem da jeg leste de for første gang på 90-tallet.

Haha, vi har helt samme synspunkt. Jeg også skulle ønske at boka var lenger. Den var så underholdende:)

Deilig å se at folk leser Grøsserne den dag i dag. Det var min store favorittbokserie på 90-tallet og jeg har fremdeles serien stående i hylla. Har ikke hjerte til å ligge disse bøkene vekk.

Helt enig! Jeg likte "Ut og stjæle hester", men hadde store problemer med "Jeg forbanner tidens elv" - den traff meg ikke i det hele tatt.

Enig med deg i det. Den gir noen enkle verktøy som det er lett å bruke i egne situasjoner.

Har den i bakhodet og håper å få lest den en dag. Takk for påminnelsen;)

Gleder meg virkelig til å lese denne!

Jeg må lese mer av Sigurdardóttir, skjønner jeg. Så langt har jeg bare lest Den som graver en grav.

Noen ganger er det bare sunt å trekke seg unna sivilasjonen!

Denne boka fikk meg til å tenke på en episode fra 2009 da jeg passet hunden til broren min og samboeren hans en helg. Vi gikk vår vanlige skogstur, men denne gangen ved skumringstimen. Og vi gikk ikke så langt inn i skogen, men da vi gikk til en blindvei og skulle tilbake begynte Dennis å bjeffe og knurre noe voldsomt. Jeg snur meg og ser i hans retning. Der sto det en elgkalv blant noen trær bare 10 meter fra stien vi gikk på. Gjett hvem som var redd? Jeg hadde ikke peiling på elger og visste ikke helt om jeg torde å gå forbi. Var redd Dennis skulle terge på seg elgen med bjeffingen sin. Men heldigvis var elgkalven like redd som oss og sto helt stille. Jeg bar Dennis og gikk rolig forbi. Og da elgen var ute av syne gikk turen hjemover meget fort unna. Visste ikke helt hva jeg skulle gjøre i en slik situasjon, men det gikk heldigvis bra. Tror det var en litt småredd og forvirret elgkalv som nettopp var blitt skilt fra moren, stakkar, og ikke visste helt hvor den skulle. Hadde jo litt lyst til å klappe den (er glad i dyr), men elg er også store og elegante dyr. Så jeg torde ikke. Leste senere på nettet hva man skal gjøre når man møter på en elg og det er å gjemme seg bak et tre. Det er jo litt vanskelig med en hund som bjeffer og knurrer. Hadde heller ikke med meg mobilen så kunne heller ikke ringe noen og spørre. Men prøvde å være så rolig som mulig og gå rolig og stille forbi elgkvalden. Og det gikk bra. Har selvfølgelig sett elg før, bare ikke så nære. Så denne episoden snurret hele tiden i bakhodet mens jeg leste boka.

Tilbake til boka.

Doppler er en mann som er lei av mennesker og samfunnet. Etter farens bortgang tar han seg en sykketur og faller av i skogen. Der blir han liggende lenge. Etter hvert bestemmer han seg for å tilbringe tid i skogen. Han praktisk talt flytter dit med telt og alt. Han vil vekk fra alt og alle. Og han blir der lengre enn han trodde. Kona skjønner seg ikke på ham, men gir ham en tidsfrist til å komme tilbake. Om han kommer tilbake til sivilasjonen igjen vil tiden vise. I mellomtiden dreper han en elg. Han er sulten og må ha mat. Men så er det samvittigheten. En stakkars elgkalv er foreldreløs og Doppler bestemmer seg for å ta vare på den. Han kaller elgkalven Bongo og de blir raskt kamerater. Elgen henger ofte ved teltet og Doppler snakker med ham om alt. Sammen løser de mange verdensproblmemer. Men å bo i skogen gir også utfordringer. Doppler kan ikke leve uten mat og ikke minst melk. Andre ting er også nødvendige å ha. Kommer han til å bli i skogen for bestenadig eller er han nødt til å dra tilbake til sivilasjonen?

Det er fryktelig lenge siden jeg har lest en bok av Erlend Loe. Jeg har lest Tatt av kvinnen, Naiv Super L og Muleum. Jeg har sansen for den sære humoren hans. Det var på tide å lese en Loe-bok igjen siden Doppler hadde stått så lenge ulest i hylla. Hadde dessuten lest mange omtaler av den også. Det er ikke lett å få med til å dra på smilebåndet eller le, men denne boka er så sjarmerende og morsom at det skjedde flere ganger. Jeg kunne ikke motstå. Jeg kunne se det hele for meg og det ble mange komiske scener av det. Hadde også lett for å kjenne meg igjen i Doppler. Blir fort lei av mennesker jeg også (det er vel en grunn til at jeg er A-sosial, i alle fall for det meste). Det er godt å være litt alene og bestemme selv hva man vil uten at andre skal bry seg.

Etter å ha lest boka fikk jeg veldig lyst til å høre lydboka. Å høre Loe lese den selv ville ha vært hysterisk morsom så jeg må få tak i den en dag. Det hadde vært konge. Doppler er en festlig bok som får deg til å le enten du vil eller ikke og kanskje løse noen verdensproblemer selv. Istedet for å liste meg forbi elgkalven, skulle jeg ha gjort som Doppler og snakket til den.

tror jeg må ha lest boka omtrent på samme tid som deg, og jeg syntes det var en interessant og spennende historie om folk fra ulike kulturer og hvordan de forandrer seg. Har ikke sett filmen, men min erfaring er at filmene sjelden lever opp til boka - kanskje fordi vi lager oss egne illustrasjoner til den...