Bokelskere.no

Ellevill britisk humor eller bare vås?

Aller først vil jeg bare nevne at Moran er en ukjent personlighet for meg. Hadde aldri hørt om henne før, noe som er litt mystisk siden jeg elsker britisk humor. Det har jeg sansen for. Men å bli kjent med nye personligheter skader jo ikke, så derfor tok jeg sjansen på å lese Kunsten å være kvinne.

Jeg elsker britisk humor. Visste dere blant annet at Hugh Laurie (som spiller House i tv-serien House M.D), egentlig er britisk og har vært på samme scene som Rowan Atkinson (Mr. Bean)? Jeg elsker britisk humor fordi de har en veldig sprø og dyster form for humor. Så jeg tenkte at denne boka må jo bare være for meg. Artig cover og forfatteren, Caitlin Moran virker som en festlig person.

Moran jobber for blant annet The Times så hun må jo vite hva hun skriver om og kan å skrive. Dette må jo være lovende. Begynnelsen av boka var ikke så verst, men etter hvert syns jeg det ble veldig mye syt og lite humor. Det føltes etter hvert mer som tvangslesing enn underholdning for min del. Jeg er vel ikke så feministisk av meg, for jeg bryr meg ikke om ekteskap, barn, osv ... så syns mye av det jeg leste ble veldig tørt. Det ble ikke så festlig som jeg hadde håpet på for mye av lesestoffet var ikke min type humor. Selv om dette ikke var en bok for meg, er jeg helt sikker på at den vil slå an hos rett publikum.

Bakpå boka står det blant annet: Med mørk humor og særdeles friske karakteristikker har Moran skrevet en bok alle kvinner med respekt for seg selv må ha under hodeputen.

Selvrespekt eller ikke, denne boka havner ikke under hodeputa mi. Det er ialle fall sikkert!

Klag ikke under stjernene, over mangel på lyspunkter i ditt liv.

Tror jeg må få denne høyere opp på leselista mi :)

Har en følelse av at jeg har mye å glede meg til da:) Ser frem til å lese flere av Horsts bøker i nærmeste fremtid og utforske forfatterskapet videre. Kjekt å ha noe å glede seg til:)

Jeg valgte mittprofilbilde fordi det gir meg gode minner. Det er tatt på Island for to år siden, og oppholdet der var fantastisk! Island står for meg som symbol på det mytiske og magiske, og jeg synes derfor bildet passer godt i dette forumet - en dør inn til fantasiens verden!

Er enig i at det å fokusere på det dagligdagse er en forsvarsmekanisme i en stresset og vanskelig situasjon, men jeg synes kanskje det blir litt i overkant. Denne boka når ikke helt opp hos meg - dessverre.

Today is a gift. That's why we call it the PRESENT.

Life is not about waiting for the storms to pass. It is about learning how to dance in the rain.

Hvorfor kan ikke hytter få være i fred?

Hytter blir vandalisert og i en av hyttene ligger det en myrdet mann. Hvem er han og hvem er morderen? Og ikke nok med det, en av hyttene tilhører landets talkshowkonge; Thomas Rønningen. Har han noe med saken å gjøre eller er det en ranebande som står bak? Og hvorfor faller spurver ned fra himmelen?

I det siste har jeg vært i en Jørn Lier Horst boble. På to uker har jeg lest to av hans bøker, hans nyeste og jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor jeg ikke har lest noe av ham tidligere. Men, men ... bedre sent enn aldri!

For Vinterstengt vant han Bokhandlerprisen i fjor (2011) og etter å ha lest den selv skjønner jeg nå hvorfor. Grunnen er at Jørn Lier Horst skriver veldig realistisk krim. Som regel foretrekker jeg krim med overnaturlige elementer (da mener jeg bøker av Stephen King, Andre Bjerke, Dean Koontz osv ...), men noen ganger er det også godt å lese krim som er virkelighetsnært; der ting kan skje når som helst og med hvem som helst. For verden er ikke bestandig trygg og det beskriver Lier Horst godt i bøkene sine. Hvem som helst kan bli offer for andres kriminelle handlinger, for ingen vet hva morgendagen vil bringe.

Vinterstengt er et godt eksempel på det. Vi er alle redde for at noe forferdelig skal skje med oss og kan derfor ikke være helt trygge. Å ha en hytte i fred er heller ikke like lett. Det er visst ingenting som får stå i fred. Det er alltid noen som skal ødelegge idyllen av en eller annen grunn. Det er vel bare sånn det er. Sånn er verden.

Fremdeles liker jeg forholdet mellom politietterforskeren Wisting og journalistatteren, Line veldig godt. De stoler på hverandre fullt og helt selv om de har sine bekymringer, og prøver å løse sakene sammen og på hver sin kant.

Og jeg må si jeg er imponert over Horsts beskrivelser. Han beskriver miljø, personer og været svært, svært levende. Det er så lett å forestille seg det han skriver og det er ikke alle forfattere som klarer. Men i Horsts sine bøker har jeg ingen problemer med å forestille meg hvordan karakterene ser ut, stedene og været er til å ta og føle på. Herlig!

Med dette vil jeg bare si at jeg ønsker meg flere bøker av Jørn Lier Horst!

Døren til all forandring må åpnes innenfra.

Enig! Mange år siden jeg leste Jalna-bøkene nå, tror jammen jeg må ta dem fram igjen....

Tror dessverre ikke det er noe bedre om vi bruker lesebrett. Jeg bruker både pc og lesebrett, og jeg liker ikke forandringene :( Synes det tar lenger tid, er mer tungvint - men vi vender oss kanskje til det etter hvert....

http://lillestua.wordpress.com/2012/08/27/den-lille-penselen/

Hva ville du ha gjort hvis du ble anklaget for noe alvorlig?

Lenge har jeg vært spent på Horst sine bøker. De har høstet mange gode omtaler og i og med at forfatteren selv er etterforskningsleder, så må det jo bare være bra! Nærmere virkeligheten kommer man vel ikke i krimbøker, eller hur? Så derfor måtte jeg bare prøve som den krimelskeren som jeg er. Og som krimelsker har jeg lest mye krim oppgjennom årene. Og med det har jeg merket at jeg har blitt mer og mer kresen av det jeg leser. Og forventningene større. Jeg kan love dere at jeg hadde store forventninger til Jakthundene. Å ha store forvetninger til en bok kan både være skremmende og gledelig. Man er jo redd for å bli skuffa hvis man forventer seg noe stort. Vi mennesker er rare på mange måter ... men det er ikke noe nytt.

Men nok om det og tilbake til bokas innhold. Etterforskningslederen William Wisting blir virkelig satt på prøve da han plutselig blir suspendert. Han blir anklaget for å ha tuklet med et bevis til en sak som gjaldt for 17 år siden da en jente forsvant og senere funnet drept. Nå må han gjøre alt han kan på fritiden, og med hjelp av hans skarpe journalistdatter, Line, for å finne ut hvem som egentlig forplantet beviset, og renvaske seg en gang for alle.

Endelig har jeg lest en av bøkene til Horst og angrer jeg? Nei. Ikke det hele tatt. Det eneste jeg angrer på er hvorfor jeg ikke har sjekket ut bøkene hans tidligere? Hvorfor har jeg nølt så lenge? Men nå vet jeg at jeg har mye å se frem til. At jeg ikke leser bøkene hans i kronologisk rekkefølge gjør heller ikke noe. Har vært nøye med det før når jeg leser krim at jeg vil lese de i kronologisk rekkefølge, men skjønner nå at det ikke er helt nødvendig. Jeg ble godt kjent med både Wisting og datteren hans likevel. Og jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med begge to!

Det var vanskelig å legge boka fra seg. Det føltes ut som om hendene var som limt fast til boka, og det hendte seg også at jeg skippet flere måltider fordi jeg måtte bare lese videre. Jeg måtte vite hva som ville skje, og da kan jeg bli sittende lenge og lese i en bok. Gjerne til the bitter end bare for å finne ut om jeg har rett eller ikke, om hva som egentlig foregår. Jeg lever meg så til de grader inn i bøkene og det gjorde jeg også i denne. Jeg var med på hele jakten, både sammen med Wisting selv og journalistdatteren, Line.

Å lese Jakthundene var som å se en spennende CSI Miami episode. Minnet meg litt om da Horatio (hovedetterforskeren i tv-serien, da han selv ble anklaget, men i en helt annen sak), og jeg kjente til den samme spenningen som da jeg så den episoden.

Dette vil jeg ha mer av og jeg ser frem til å lese flere bøker av Herr Horst!

Klokka er i skrivende stund 04:00 og jeg burde ha vært i seng for flere timer siden. Men jeg måtte bare dele denne lesegleden med dere.

Gleder meg til å lese denne!

Har kun lest Da Vinci-Koden av Brown så langt så kunne ikke sammenligne så godt med ham på grunn av det, men har fått med meg at nesten alle hans bøker handler nettopp om konspirasjon. Selv om det var en stund jeg var lei av bøker om konspirasjon og diverse, var jeg fristet til å lese De dødes bibliotek. Jeg brukte flere dager enn deg på å lese den ut, men det er fordi boka var en smule fet, og for all del så var det jo en spennende bok:) Skal selvsagt lese neste bok av Cooper også en gang i fremtiden:)