Bokelskere.no

Ja, opplesing, anekdoter, skuespill, sang og musikk er ikke å forakte som lørdagsunderholdning ;)

Severud fortalte at Bjørnson og Vinje forsontes da Vinje lå for døden (tror det var rundt 1870). Bjørnson besøkte Vinje på sykehuset og Vinje måtte innrømme at Bjørnson faktisk var en ganske god dikter, likevel ;)

Jeg leser VELDIG mye krim/spennings bøker og det er ikke så veldig ofte jeg reagerer på forlagenes sjanger klassifisering så .. :)

Severud deltok faktisk på tilstelningen jeg var på i ettermiddag. Han fortalte om prosjektet sitt, og det hørtes veldig interessant ut. Interessant var det også å høre hans anekdoter om Vinje, spesielt om Vinjes temmelig anstrengte forhold til Bjørnson. Tror Severuds Gjenreise er verdt å få med seg, men er enig i at en trolig bør lese originalen først.

Har nettopp komme heim frå ei jubileumsframføring av Ferdaminne.. på Stjørdal bibliotek. Tidlegare har eg berre lest utdrag frå boka, men no har eg fått lyst til å lese ho frå perm til perm. Miksen av skildringar, poesi og journalistiske observasjonar tiltaler meg. Det var òg artig å høyre Vinjes tankar om Trøndelag, Stjørdal spesielt, og folka som levde her den gong. Det ideelle må jo vere å gjere det slik du har gjort; lese mens ein ”går” i forfattarens fotspor.

http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9327521

lommebok ;-)

Så bra at flere leser dette verket! Leste Årstid i helvete i sommer og befant meg i akkurat den rette sinnsstemningen (en anelse rødvinsbakrus)... Må si jeg ble bergtatt både av språket og de deliriske skildringene.

Sveve over vatna har vore mitt første møte med vaksenlitteraturen til Ragnar Hovland. Og for eit møte det har vore! Heilt frå første stund var eg som fanga i Hovlands Bergensunivers.

Eg likte språket, som veksla frå det poetiske til det beint fram rå og direkte. Hovudpersonen, som kjem til Bergen for å studere, kan ein gong i blant komme med vakre betraktningar som

Då vi vakna visste eg at det hadde vore ei god natt igjen. Restar av draumane våre låg igjen på dyna og i gardinene, dei forma mystiske og fargerike mønster og lukta godt av sjeldne krydder, epleblomster, badesalt og barndommens sommarmorgonar.

Andre gonger blir mellom anna drikking og sex direkte og ganske eksplisitt beskrivne. Denne språklige vekslinga passer, etter mi meining, godt til innhaldet.

Hovudpersonen møter etter kort tid den underlege skruen Munk; ein hard core kommunistisk røvar som har vore med på det meste her i livet. Saman opplev dei mykje, sjølv om hovudpersonen i byrjinga heller motstridande blir med Munk på hans ville vegar.

Her finst ein virvelvind av kjærleiksforhold, reiser, tunge slag i livet, vennskap, drikking, politikk og framfor alt mange film- og litteraturreferansar. Artig at forfattaren sjølv både blir referert til (ikkje særleg positivt) og opptrer sjølv i boka.

Det har vore fornøyeleg å vere med på hovudpersonens utvikling frå han som ganske uerfaren kjem til byen og til han nokre år etter er, ja, ein annan….

Mennesket, tenkte eg, dette underlege dyret som svevar over vatna. Det går både opp og ned med det, men ein sjeldan gong når det heilt svimlande høgder av stordom.

No har eg lest Sveve over vatna. Tusen takk for tipset; eg har hatt nok ei herleg leseoppleving ;)

Ja, eg kosar meg stort ;)

Dette er vel den absolutt mørkeste boka jeg har lest av Houellebecq til nå. Misantropisk og ikke akkurat fylt av håp om vi mennesker har de store mulighetene til å gjøre livet til noe annet enn et evig jag etter noe vi aldri kommer til å finne. Men som alltid i Houellebecqs bøker er det aldri fullt så enkelt heller. En bok som fikk meg til å tenke en del.

Tom Egeland - Sirkelens ende og Dan Brown - Da Vinci-Koden er vel også ganske lik hvis jeg ikke husker feil.

Men det er vel kanskje ikke så merkelig. I musikken er dette ganske vanlig synes jeg så blir ikke så overrasket når det også skjer i litteraturen :)

Tror ikke så mange bruker ordet portemone lenger og kanskje heller ikke pengebok.

Jeg er så enig, så enig i det du sier!

Tommy og Tuppence er jo utrolig søte i sin iver etter å løse mysterier! Agatha Christie foretrakk selv Miss Marple framfor Hercule Poirot, men hun måtte jo fortsette å skrive om ham, siden han var så populær!

Titlene du nevner er alle gode, men jeg vil i tillegg nevne Mord på Orientekspressen og Mord på Nilen, selv om Poirot er detektiv. Disse bøkene har gitt meg lyst til å reise med den transsibirske jernbane og med elvebåt på Nilen... Også kan man ikke komme utenom Evig Natt, Doktoren mister en pasient, Mord etter alfabetet, Klokkene (denne holdt meg søvnløs av skrekk da jeg leste den som temmelig ung!)....