Bokelskere.no

Trur faktisk at vi er heilt einige, Olav! Eg var vel berre litt dårleg til å forklare meg. Altså: eg har stor glede av å lese skodespel (det er herleg å vere sin eigen regissør!), til tross for at mange meiner ein eigentleg bør oppleve skodespel i staden for å lese dei...

Takket være deg har jeg i kveld lest Misantropen av Moliere - fantastisk morsom!

Egentlig bør en vel helst oppleve skuespill på en scene framfor å lese dem, men jeg liker å lese disse tekstene samtidig som jeg ser for meg hvordan karakterene kan framstilles i en dramatisering. Nettopp derfor synes jeg sjelden karakterer blir flate hos dramatikere (ei heller i Titus...); jeg ser hele tiden for meg hvordan en skuespiller (eller regissør) ville tolket akkurat denne rollen.. Selv et skuespill med få sceneanvisninger og karakterforklaringer setter jeg stor pris på. Skuespillerprestasjoner er vel med på å forme publikums følelser/mangel på følelser for karakterene?

PS: Håper du blir med på deler av Shakespeare-prosjektet ;)

Aaron er i starten av stykket Tamoras hengivne elsker; han gjør det hun ber ham om og han utfører sine nedrige plikter med glede. Han uttaler selv at en dag uten drap eller dårlige handlinger er en nesten bortkastet dag… Kanskje Shakepeare var veldig bevisst når han valgte en maurer i denne rollen; verden så den gang ganske annerledes ut og fargede mennesker ble sett på som barbarer…(gleder meg forresten til Othello!).

Likevel; når Tamora føder Aarons barn (hans bastard!) synes jeg å se en endring – han velger å spare barnets liv og bryte med Tamora; barnet blir det viktigste. Når Lucius tar Aaron til fange er det nettopp barnets liv han ber for og han svikter Tamora for å redde sitt eget kjøtt og blod. Her viser Aaron menneskelige trekk han fullstendig manglet tidligere. Når han til slutt skal dø, viser han i tillegg anger. Med andre ord; han har forandret seg på grunn av at han nå har et annet menneske som er fullstendig avhengig av ham..

Jeg er fullstendig enig med deg i at Titus ikke akkurat er noen klassisk helt! Til tross for hans skyld og ondskap synes jeg likevel det er mulig å føle sympati med han; han blir jo nesten gal av sorg etter at Lavinia er skjendet og sønnene henrettet for noe de ikke har gjort.

Javel, han startet det hele med å henrette Tamoras sønn (siden sønnen var krigsfange, var vel ikke det uvanlig? Og tross alt, han lot resten av familien gå fri...noe som gjorde det mulig for Tamora å gifte seg med keiseren), men Tamoras hevn er vel en smule uproposjonal, eller? Selv om Titus er den første til å drepe noen av de som er involvert i dette stykket, mener jeg det er Tamora som setter i gang selve blodhevnen.. og her er ikke øye for øye nok!

Ja det må være Casino Grøssere slik som Rufsetufsa sier :) begynner å bli noen år siden de utgitt.
Har sett at enkelte bruktbutikker på nett har dem til salgs.
I min bokhylle har jeg rundt 100 av dem sortert for seg selv. Så du kunne jo gått inn å sett evnt :-)

Er helt enig; Skråninga er stor. Har lest alle Tillers bøker og Skråninga er til nå min favoritt, mens Innsirkling kommer på en god annenplass foran Bipersonar. Teller dagene til Innsirkling II kommer!

Som deg liker jeg tematikken, språket og psykologien i Tillers bøker. I tillegg er jeg fra samme sted som forfatteren og er ganske jevngammel med han, så jeg kjenner igjen mye fra min egen oppvekst i bøkene. Foruroligende og artig på samme tid.

Takk for tipset! Boka er nå lagt inn under "Ønsker meg". Ja, er ikke Nora en utrolig interessant og ikke minst sterk karakter?

Synes å huske at jeg syntes Kim Småges Interrail var ganske så pirrende i ungdommen ;)

Wow, det teaterstykket høres helt fantastisk ut. Stadig blir jeg overrasket over folks kreativitet! Tror som deg at den godeste Shakespeare ville satt pris på en slik heder ;)

Så synd du ikke ble med på prosjektet. Om du vil kan jeg godt sende deg tidsplanen, slik at du kan bli med og lese noen av stykkene. Takk for entusiastisk heiing!

Vi kan vel si med Oscar Wilde; I'm not young enough to know everything - og heldigvis for det!

Ja, ser hva du mener ang. Sweeney Todd ;) Må si at jeg storkoser meg med Shakespeare-prosjektet! Trodde det ville bli tungt å gjennomføre, men etter 7 skuespill går det over all forventning. Liker at tekstene er så varierte; etter 4 historiske skuespill var det godt å komme innom komedie og tragedie igjen. Personlig er jeg spent på hvilke av skuespillene som fremdeles vil ”være med meg” etter at en tid har gått. Holder en knapp på The Tempest og Richard III foreløpig…

(The Most Lamentable Roman Tragedy of) Titus Andronicus går for å være Shakespeares aller første tragedie. Romerne kommer hjem som seierherrer etter kamper mot goterne. Blant fangene deres befinner Tamora, goternes dronning, og hennes sønner seg. Trass i at Tamora ber for sin førstefødtes liv, velger den romerske generalen Titus Andronicus å drepe ham. Dette er starten på en intens jakt på hevn.

Tamora gifter seg med keiser Saturninus og hennes makt som keiserinne gir henne anledning til å planlegge og gjennomføre hevnen (er det bare jeg som ser noen paralleller mellom dronning Margaret, Henry VIs kone, og keiserinne Tamora?). Hun får sine sønner til å voldta Titus’ datter Lavinia og drepe hennes ektemann, Bassianus; keiserens bror. Etter voldtekten kutter de av Lavinias tunge og hender, slik at hun ikke vil være i stand til å fortelle hvem som har utført udåden. På toppen av det hele sørger Tamora for å legge skylden for Bassianus’ død på to av Titus’ sønner. Men hevnen er ikke over med dette. Tamora sender sin mauriske elsker Aaron med falskt bud til Titus; om han kutter av seg hånden vil sønnene hans bli spart. Titus blir nesten gal av sorg når sønnenes hoder og hans egen hånd kommer i retur fra keiseren.

Lavinia greier etter hvert, ved hjelp av Ovids Metamorphoses, å forklare for faren hva som har skjedd. Det er alltid interessant når Shakespeare refererer til sine inspirasjonskilder. Metamorfoser har jeg lenge hatt tanker om å lese, nå ser det ut til at det er noen vei utenom.

Når Tamora føder Aarons sønn, kommer det til brudd mellom dem; et annet barn blir plassert i bastardens sted og Aaron velger å ta seg av sitt nyfødte barn. Når Aaron etter hvert blir tatt til fange av Titus’ sønn Lucius er han villig til å fortelle alt som har skjedd, for å spare sønnen. Aarons karakter kommer til syne når han uttaler:

Even now I curse the day – and yet I think

Few come within the compass of my curse –

Wherein I did not some notorious ill

Titus får til slutt sin hevn over Tamora; han dreper hennes to gjenlevende sønner og baker dem inn I en pai som han lurer henne til å spise. Etter å ha fortalt henne den grusomme sannheten, dreper han henne. Titus blir så drept av keiseren selv, som igjen blir drept av Titus’ sønn Lucius… Ikke ende på blodbad og grusomheter, altså! Tragedien ender med at Lucius overtar som keiser, men han sørger for at hans families tragedie ikke blir glemt (om Tamora):

But throw her forth to beasts and birds to prey.

Her life was beastly and devoid of pity,

And being dead, let birds on her take pity.

Må si at Shakespeare i denne tragedien overgår selv Quentin Tarantino i blod, gørr og djevelskap! Likevel; jeg likte skuespillet godt. Lavinias skjebne var definitivt den som gikk mest inn på meg; ondskapen som ble utført mot denne uskyldige jenta var hjerteskjærende. Når hun i tillegg til slutt blir drept av sin egen far, som ønsker å spare henne for den fornedrelsen hun lever med, er tragedien komplett.

Klassisk Bernhard. Og siden han er en av mine absolutte favorittforfattere ble jeg selvsagt veldig fornøyd. Aldri er agressivitet så treffende og morsomt.

Dette må være verdens mest siterbare bok!

Takket være at du tidligere i dag minnet meg på dette fantastiske diktet, greide jeg endelig et poesi-spørsmål under kveldens quiz-runde. Tusen takk ;)

Jeg elsker denne boka! Husker ennå hvor hjerteskjærende det var da biblioteket brant; rett og slett en sjelsettende leseopplevelse! Vil du lese mer av Eco kan jeg anbefale romanene Foucaults Pendel, Baudolino og Øya fra dagen før. Dronning Loanas mystiske flamme, derimot, fikk jeg ikke helt taket på. Eco er absolutt en av mine favorittforfattere.