Bokelskere.no

Science fiction's invisible women.

Hvem sier at en bok ikke kan gi begge deler?

Why the Man Booker Prize Should Keep Americans Out (To Let the Rest of the World In).

Det er ei bok til :) Den har kommet ut nå i høst :)

I denne sammenhengen vil det si å komme med formaninger om hva ungdom bør lese for noe, at visse former for litteratur er bedre, mer verdifulle e.l. enn andre, i stedet for å fokusere på det som egentlig er viktig, nemlig å faktisk få unge mennesker til å lese i det hele tatt.

Ordboken gir gode svar:

moralisere v2 (fra fr) ofte neds: preke moral, gi formaninger
det nytter lite å m-

Life, unlike stories, has no theme, no formal unity, and (to
unbelievers, at least) no readily apparent meaning. That's why we want
stories. No art form can hope to exactly reproduce the sensations that
make up being alive, but that's OK: life after all, is what we already
have. From art, we want something different, something with a shape
and a purpose. Any departure a story might make from real-world laws
against talking animals and flying carpets seems relatively
inconsequential compared to this first, great leap away from reality.
Perhaps that's why humanity's oldest stories are full of outlandish
events and supernatural beings; the idea that a story must somehow
mimic actual everyday experience would probably have seemed daft to
the first tellers. Why even bother to tell a story about something so
commonplace?

Laura Miller

2013:

Karen Russell - Vampires in the Lemon Grove
Margaret Atwood - MaddAddam
Nathan Ballingrud - North American Lake Monsters: Stories
Benjamin Percy - Red Moon
Manuel Gonzales - The Miniature Wife and Other Stories
Neil Gaiman - The Ocean at the End of the Lane
Matt Bell - In the House Upon the Dirt Between the Lake and the Woods

2012:

G. Willow Wilson - Alif the Unseen
Patricia McKillip - Wonders of the Invisible World
Robin Sloan - Mr. Penumbra's 24-Hour Bookstore
Joe Abercrombie - Red Country
Elizabeth Hand - Errantry: Strange Stories
Ursula K. Le Guin - The Unreal and the Real, Volume 1: Where on Earth
Ursula K. Le Guin - The Unreal and the Real, Volume 2: Outer Space, Inner Lands
N. K. Jemisin - The Killing Moon
N. K. Jemisin - The Shadowed Sun

Husker du noe mer enn dette? For eksempel om forfatteren var norsk eller ikke? Og om det var barne- og ungdomslitteratur eller litteratur for voksne?

Det stemmer at Midgard er menneskenes verden i norrøn mytologi, men Midgard er også det norske navnet på Tolkiens Middle-earth.

Farmoren min begynte faktisk å lese da hun mistet synet. Før det hadde hun aldri lest bøker. Nå gir lydbøker henne masse glede.

Jeg tror det kunne blitt vanskelig. Det kunne kanskje fungert om vedkommende var interessert i film, teater, kunst e.l., men ellers kan jeg ikke se for meg at vi ville ha så veldig mye til felles.

Det hele er nokså innviklet og vrient å forklare, så jeg lar wikipedia forsøke å forklare det for meg:

Stephen King (as a fictionalized character) appears in the final two Dark Tower books. Roland and his ka-tet learn of his existence when Roland comes across a copy of 'Salem's Lot, after first meeting Father Callahan, in the fifth book Wolves of the Calla. Roland and Eddie later confront King in his Maine home at a time when he has written 'Salem's Lot and The Gunslinger but no further Dark Tower books. Roland hypnotizes King and it is revealed that the author did not in fact "create" the characters of Father Callahan, or Roland, or any others involved with the Dark Tower, but Stephen King is in this reality a channel (another servant of the Beam / ka / Gan) that records their ongoing quest.

Helt enkelt er (den fiksjonelle) King altså en slags profet som nedtegner hovedkarakterenes reise/søken.

Stephen King skriver seg selv inn i The Dark Tower-serien. Jeg tror han først dukker opp i The Dark Tower VI: Song of Susannah.

Endringen fra legeme til kropp, handler jo slett ikke om å gjøre Bibelen mer "spiselig", det er snarere en pragmatisk eller semantisk endring.

Se bare her:

«Legeme» er også helt ute, og har blitt erstattet med «kropp», ettersom «legeme» stort sett brukes om døde ting. Nå sier altså ikke Jesus «dette er mitt legeme» lenger, men «dette er min kropp».

Jeg synes dessuten at denne argumentasjonen er god:

Selv om en skal ta hensyn til tradisjon, må ikke hensynet være så stort at det gjør Bibelen gammelmodig og utilgjengelig for yngre lesere. Bibelen er ikke et ordmuseum.

Listen har ingenting med min personlige smak å gjøre, selv har jeg aldri lest Bibelen(har du siden du uttaler deg så bastant om innholdet?). Dette er en liste som har blitt kompilert av britiske MLA(Museum, Libraries and Archives Council) etter at de stilte bibliotekarer over hele Storbritannia følgende spørsmål: "Which book should every adult read before they die?".

Det er en ganske sterk påstand å mene at noe ikke burde vært tillatt å lese. Boksensur har jeg lite til overs for, det være seg Bibelen, Agnar Mykle eller Fifty Shades of Grey man ønsker å nekte andre mennesker å lese. Jeg tror Bibelen kan sees på som et litterærtverk uavhengig av om man selv er kristen eller ikke. Det er en bok som har påvirket litteratur og kultur gjennom mange, mange år. Boken kan sees på som en kilde som gir oss anledning til å forstå mer av et samfunn som ikke lenger eksisterer og mennesker som levde i en annen tid og hadde en helt annen oppfatning av verden enn mange har i 2013.

Jeg sier noe sånt som "Dån Kihåte", og har inntrykk av at det er en ganske vanlig uttale.