Bokelskere.no

Omsorg som familiekrise
At forteljaren er delvis sjukmeldt og jobbar med å omsette ei bok i psykologi, gjev den høgst relevante ramma for denne romanen. Her vert ein liten familie rive i sund i forsøket på å ta hand om ein autistisk son. Nilssen skildrar sers godt og truverdig det vanskelege tilhøvet mellom mor og dotter.

Tusen takk for kommentar Heidi 🙂 Ser ut til at kommentarfeltet var stengt i den perioden jeg la ut den omtalen. Ja,ikke sant den var bra? Selv om jeg lurte fælt på hva det var jeg egentlig leste på,sånn helt til å begynne med. Jeg skal definitivt lese de andre bøkene hennes også,takk for påminnelse.

Fellesskapet - antall mennesker som også sitter fast i 18 november og nå søker sammen - vokser og vokser.

Det funderes og filosoferes og diskuteres:

Om språk og buk av ord
Om gjenbruk og selvberging
Om samfunnsansvar og egenutvikling
Om identitet og fellesskap
Om lykke og savn
Om meningen med livet

Den gamle mannen og havet av Ernest Hemingway ?

Kanskje du kan falle for denne historien fra virkeligheten, den handler om det uforståelige forliset til et hurtigruteskip. Boken heter: «Mayday fra "St. Svithun"»

Kanskje De usynlige av Roy Jacobsen kan være noe?

Jeg leste ferdig septologien, nettopp.
Jeg vet at den berører mange sterkt.
Jeg er selv imponert. Over språk, oppbygging.
Tidvis veldig engasjert.
Blir trett og litt sur av alt det metafysiske våset.
Men du verden!
Veldig, veldig originalt.
Og kanskje et must? For oss Bokelskere..

Sterk roman basert på forfatterens eget liv hvor hun etter tyve år som forsvarsadvokat slutter i jobben, skiller seg og lever ut sin homofile legning. Hun kjemper en voldsom kamp for å få samværsrett for sin lille sønn.

Brutalt ærlig og usensurert! Anbefales på det aller sterkeste!

Les gjerne hele omtalen her.

Hovedpersonen Tara er ikke alene lenger. Hun (og vi) får impulser, ideer og tanker fra andre mennesker, mennesker som sitter fast i den samme virkeligheten som Tara selv.

Innimellom synes jeg teksten er som øvelser i oppmerksomt nærvær. «Lytt etter lydene bak lydene» .Ikke la dagene fyke forbi, men se etter og lytt etter hva de virkelig inneholder.
Tara tar en tur hjem igjen, og der hun sitter på rommet i kjelleren har hun tidligere bare hørt lyden av vann i rørene når Thomas tar en dusj. Sakte sniker hun seg nærmere og oppfatter for første gang at han synger i dusjen, glad og fornøyd. Hun opplever gleden i dette øyeblikket som ellers bare har inneholdt brusing i vannrør.

Ellers kvesser forfatteren blyanten og øker Taras (og vår) oppmerksomheten mot samfunnsproblemer og -ansvar.

Har du elsket de to første bøkene vil du elske denne. Personlig ville jeg gitt den første boka en treer og de to neste en firer. Mulig hjernen min ikke er er opptrent nok til å virkelig sette pris på disse bøkene, på den måten de fortjener.

Hvorfor fortsetter jeg å lese? Vel, det føles ikke som adskilte bøker, men mer som samme, tykke bok. Og nå har jeg ikke lyst til å legge den fra meg før jeg har lest ferdig.

Har du lest bok 1 og ikke vet om du orker mer?
I bok 2 legger hovedpersonen ut på jakt etter årstider, og denne boka er lettere å lese enn den første. Ikke like repeterende, det skjer litt mer. Og etterhvert fikk jeg en følelse av at forfatteren har en plan og et budskap som smått om senn skal fram til både hovedpersonen og leseren.

Hovedpersonen blir fanget i tiden. For alle rundt henne blir verden nullstilt i løpet av natta, og torsdag 18 november gjentar seg som hakk i plata uten at noen andre oppfatter at noe er galt.

Boka er en pussig blanding av 50% treg og 50% fascinerende. Et stykke inn i boka tenkte jeg: «hjelpe meg, dette gidder jeg ikke.» Men så bestemte jeg meg for å fullføre, og det skjedde akkurat nok til å holde på interessen.
Jeg leste et tips fra en annen leser her inne om å lese hele boka i en jafs, hvis det er mulig. Jeg tror det er smart. Hvis man tar den fram av og til og leser litt nå og da vil man lett føle at boka står helt stille.

Forfatteren har planlagt 7 - syv- bøker! Da jeg nærmet meg slutten på bok 1 tenkte jeg å vente til bok 7 kommer ut for å få løsningen. Jeg orket ikke tanken på 5-6 bøker til med samme repetive tekst. Men så leste jeg omtalen av bok 2 og ser at ting tross alt utvikler seg. Så da lånte jeg bok 2 også, da:)

Det er så mange gjentagelser at det er litt utmattende. Samtidig er nok det grepet brukt for at leseren skal føle den samme desperasjonen som hovedpersonen. Å være fanget. I en og samme dag. Som spilles av igjen og igjen.
Og ting skjer, tross alt. Små hint og spor er lagt ut, og hovedpersonen selv tar forskjellige grep for å gjøre livet begripelig og levelig.

En helt grei bok som på et generelt og lettfattelig grunnlag tar for seg noen vanlige myter som møter kristendommen. Selvom de fleste enda er relevante i dag, som de var når denne boken ble skrevet i 1988, så har det også skjedd mye siden da, og listen kunne vært lengre, noe forfatterne også nevner mot slutten av boken. Svarene og argumentene mot mytene er ganske generelle men kan også gi noen svar, samtidig som argumentene i boken nok ikke er gode nok for de mest harbarkede ateister og skeptikere. Dette er allikevel en grei start for de som trenger noen enkle svar og knagger å henge eventuelt senere informasjon på. Når det er sagt så finnes det bøker med svar som går enda mer i dybden på mange myter og fordommer man møter på med tanke på den kristne tro.

Dette er en helt grei innføring i helsefordelene ved soling, men samtidig synes jeg Holicks nyere bok "The Vitamin D Solution" var et par hakk bedre. Selvom Holick tar et lite oppgjør med solfobien som preger vårt samfunn i dag, og viser til nødvendigheten av sol på kroppen, uten solkrem for å få den nødvendige dosen med D vitamin, så synes jeg allikevel at han er noe forsiktig. Han påpeker at overdrevet soling kan være skadelig, men så spørs det om han med det mener soling til man blir solbrent eller generelt for mye soling. Han påpeker såvidt at for mye soling skjer når man kommer over grensen der huden blir noe rødlig, men samtidig nevner han ikke så mye rundt dette med å vende huden til solen, og dermed kunne holde seg lengre perioder ute i solen før denne "rosa" grensen er nådd.

Han nevner såviidt noen områder ved livvstil som kan påvirke helsen når man soler seg med tanke på fettinntak, noe jeg delvis må si meg uenig i. Uenig i at all mettet fett er ugunstig i møtet med solen, men enig i at det usunne, bearbeidede fettet kan gi negative responser i huden med tanke på dette. Dette har også andre "solforfattere" påpekt. Men å ta all mettet fett over en kam er å fare temmelig uvitenskapelig fram. Holick skriver ikke om andre vesentlige årsaker som i møte med sol kan føre til hudkreft. Dette gjelder bl.a. solbrillebruk, dårlig stilt biologisk klokke (selvom han er litt inne på dette) som gjør at huden ikke er beredt til å ta imot sterkt sollys når den evenuelt blir utsatt for det, og ikke minst det kunstige lysets påvirkning, samt sollys gjennom vinduet som noen årsaker til hudkrefttilfellene, som dessverre litt over normal soling ofte får skylden for. Han snakker noe om morgenlyset, men ikke om hvordan morgensol kan være med å gi deg viss solfaktor til soling senere på dagen.

Bortsett fra dette så synes jeg Holick gir mye grei informasjon rundt de forskjellige sykdommene som man kan bli bitt av med for lite D-vitamin i kroppen og hvordan ulempene med mulig hudkreftrisiko av for mye sol på lang vei oppveier mot alle de sykdommene som man vil kunne bli disponert for med for lite sol og d-vitamin. Han gir oss også et poeng av at vitamin D tilskudd ikke er det samme, og ikke like effektiv som vitamin D fra sollyset. Selvom hans andre bok er noe mer informativ så synes jeg denne er en helt ok innføring i temaet, selvom det ble mye repetisjon for meg som leste hans andre og nyere bok før denne.

Franskmenn har også fenomenet "inneklemt dag"! De kaller det "pont", altså bro. Jeg regner med at det er den røde torsdagen som er broens ene fundament, og helga det andre - broa går over den irriterende arbeidsdagen som ligger mellom.

Dette er bare én av lærdommene fra Stephen Clarkes morsomme roman om en brite i Frankrike. Jeg tror den er nokså sevbiografisk. Hovedpersonen Paul kommer til Paris for å etablere en fransk kjede av britisk-inspirerte tesalonger. Ting går raskt fra eksotisk via morsomt til katastrofalt.

Alle fortidigde supermakter og naboland burde oppført seg som Frankrike og Storbritannia; de har lagt ned våpnene seg imellom for mange år siden, og har i stedet en passelig intens putekrig gående. A year in the merde sveiper over det franske samfunnet fra bunn til topp, fra camembert til korrupsjon, fra streiking til sjekking. Særlig de første 150 sidene fikk meg til å le høyt stadig vekk. Boka mister litt energi midtveis, når vår mann skal prøve å kjøpe seg hytte på landet. Og kjøp og salg av eiendom er og blir et av klodens kjedeligste emner, selv for en humorist som Stephen Clarke.

A year in the merde svinger seg fint og litt uventet tilbake til gamle høyder mot slutten, da alt virker tapt. Veien til et godt fransk liv er å gi etter og bli som franskmennene, er moralen. Anbefales!

Takk takk! Så morsomt at du har lest alle de 3! Jeg har ikke kommet langt inn i nr 2 enda, ikke noe klima enda:D , men jeg synes allerede at den er mer lettlest enn den første.

God helg til deg også.

Filosof og forfatter Kristin Gjesdal ønsket å løfte frem de kvinnelige filosofene og gjennom faget som har samme navn som boken blir vi presentert for elleve kvinnelige filosofer og vi som lesere får overvære samtaler og diskusjoner fra kasserommet.
En lærerik og fascinerende bok.
Anbefales sterkt

Interessant krim der handlingen er lagt til Charon Vounty i Virgina, en småby der hverdagsrasisme lever i beste velgående. Her rykkes vi ut av småbyfreden med en dramatisk skoleskytingsepisode som utløser en storstilt etterforskning, for læreren som blir drept i skoleattentatet er kjent som en omgjengelig og likandes lærer…

Etterhvert avsløres gamle hemmeligheter, rituelle mord og intrikate sammenhenger. Romanen er også krydret med mystiske bibelsitater som den bestialske morderen strør om seg med.