Bokelskere.no

Å dikte

Å dikte er å vera
det vesle som ein vart
og sleppe kvite fuglar ut
i nattesvart.

Å leva er å vera
det store som ein er
og stå i einsleg undring
og høyre fuglar flyge inn
frå ukjend verd.

-Tor Jonsson (1916-1951)
Diktet er hentet fra Kvite fuglar, Den Norske Bokklubben, 1978

Folkevise på kyrkjegarden

I fjor var du slitar med giktkniv i lenda,
i år er du graveigar nede i grenda.

I fjor var du fattig på gods og på grøde,
I år er du rik som den rikaste døde.

I fjor laut du stå opp i utkalde stova,
i år kan du liggje i molda og sova.

I fjor var du vanvyrd som Kristus av alle,
i år er du kyrkjegardskonge å kalle.

I fjor laut du ottast den mektige domar,
I år er du mold mellom Himmeriks blomar.

-Tor Jonsson (1916-1951)

Diktet er hentet fra Kvite fuglar, Den Norske Bokklubben, 1978.

Har fått starta på romanen eg og, no….Og det ser ut til å vere ei bok som grip takk meg. Forteljaren, vesle 10 år gamle Jas, får ei stor, uventa sorg inn i kvardagen
Ho skjønar ikkje heilt at storebroren er borte for alltid- at dei aldri skal få vere saman meir.

Forfattar skildrar godt både det fattige, religiøse bondesamfunnet i Nederland- og ein familie som i tillegg er fattig på kjærleik og varme.
Har akkurat fullført del I, og ser fram til å fylgje den vesle vidare.

Tiår etter å ha mottatt Helgas brev, svarer Bjarni henne med en dobbel kjærlighetserklæring. I ordene hans hører vi den glødende tilbedelsen som Bjarni har følt for Helga hele livet, men også den lojale tilknytningen han føler til gården sin, til fjordenes primitive natur, til hjemlandets folklore og levesett.
Det er en stemningsfull, gjennomtenkt og lidenskapelig roman. Fylt med lyriske beskrivelser av det islandske landskapet, naturen og sauen.
Bjarnis karakter er en refleksjon av islandsk karakter, pragmatisme og humor; mye mer markert før globaliseringen kom til øya. Det beste brevet jeg noensinne har lest. Bergsveinn Birgisson, hvorfor har jeg ikke lest deg før?

En liten bok, men sterk. Kanskje for blodig. Men krig er ikke sånn? Om natten er alt blod svart omtaler en skjult side av første verdenskrig: tilstedeværelsen av svarte soldater fra Vest-Afrika, spesielt fra Senegal - i skyttergravskampene nordøst på fransk territorium. Forfatteren beskriver at det er nesten umulig å forbli mennesker i krig. Soldatene blir nærmest som ville dyr, alt går på instinkt. Mange groteske skildringer fra skyttergravene. Alt i alt en spesiell bok med mange metaforer og gjentakelser. Jeg synes ikke David Diop beskriver krig så godt som mange andre forfattere har gjort før ham.

Denne boka likte jeg! Politikk har alltid vært litt vanskelig for meg å forstå, og jeg har ikke hatt så god kjennskap til alle de norske partiene, så her lærte jeg mye. Man får en god, kort og konsis innføring i de store partiene samt litt om de aller minste (noe jeg ikke forventet. Det var flere jeg ikke visste om!). Finn Eivind Jor går gjennom hvert parti alfabetisk. Først presenterer han partiets overordnede politiske ståsted (venstre<sentrum>høyre). Så forteller han om partiets historiske opphav. Deretter litt om partiets leder, og så en forklaring av partiets kjernesak. Han sier innledningsvis at boken ikke er ment å være "reklame eller 'propaganda' for et bestemt politisk parti", og at målet er "å presentere alle partiene på en upartisk måte". Det syns jeg han klarer helt fint, og jeg fikk inntrykk av at partiene hadde tydelige ulike ståsteder.

Han har i tillegg vært så gavmild at han har inkludert et eget ordbokskapittel mot slutten av boken, sånn at vi får forklart noen av de vanskeligere politiske ordene. Avslutningsvis har han listet opp kildene sine.

Det eneste jeg vil pirke på, er skrivefeilene. Noen ord er skrevet feil, og det er en del kommafeil her og der. Det er jo litt uprofesjonelt, men det har såpass lite å si i det store og det hele, så det trekker ikke min endelig vurdering ned fra full pott. Anbefales for førstegangsvelgere, men også for alle andre som rett og slett er usikre. Sånn som meg. Jeg har kunnet stemme lenge, men jeg har fortsatt vært usikker, og jeg trengte en oversikt. Nå føler jeg meg mer sikker/trygg på mitt eget politiske ståsted.

Sovjetistan var den første boka jeg leste av Erika Fatland. Den er utrolig bra!

Jeg har en tendens til å akkurat ha avsluttet lesing av en bok når denne tråden kommer i helgen :) Jeg bruker krimbøker som "pause-" eller avslappende lesing innimellom bøker fra andre sjangre. Nå leste jeg akkurat Glassvinge, av Katrine Engberg. Bok tre i i serien om politietterforskerne Jeppe Kørner og Anette Werner og den påståelige snushanen Esther de Laurenti. Veldig bra krim. Jeg har bestilt meg de to siste bøkene også, og gleder meg til de kommer.

Nå har jeg plukket fram 2-3 bøker som jeg skal lese de neste par ukene eller så. Jeg starter med Tirsdager med Morrie, av Mitch Albom.

Ønsker alle en fin helg videre!

Har bestilt boka gjennom Bookis, men det har tatt tid med leveransen. men gleder meg til å komme i gang.

Boka til Fatland har jeg hørt er god. Kos deg med den!
Jeg leser litt forskjellig, som vanlig. På senga leser jeg lett fordøyelig bok, Der skogen møter stjernene. Jeg er ikke veldig glad i feelgood, men denne synes jeg er fin foreløpig. Jeg har lest ca 1/3 av den. Ellers leser jeg også den noe mer forvirrende Prosessen av Franz Kafka. Den leser jeg med en lesesirkel jeg har starta på instagram, hvor vi bare leser klassikere. Ca halvveis inn. Jeg leser bare litt hver dag fordi den er litt forvirrende og vanskelig å tolke. Gleder meg til å diskutere den med de andre! I kveld startet jeg i tillegg ei bok jeg har fått av en forfatter (#reklame) for å skrive om da den er lest. Den heter En kamp mot demoner og er skrevet av Kjell- Vidar Åhman Teig. Den virker svært lovende, bare 30 sider inn, og det er et kjempepluss at handlingen foregår på -80/-90-tallet og dermed med beskrivelser av mye gjenkjennelig fra egen barndom.

God hælj til alle leseglade!

Dette er en utrolig sterk bok. Den er ikke skrevet for det hvite blikket, det er ingen hvite karakterer, men effektene av kolonialisme overskygger hver person, hvert forhold. Den utfordrer ideene om fremskritt, om kulturell endring, assimilering, samtidig som den utfordrer, dypt, kvinnefiendtligheten som ligger i hovedpersonens kultur. Å være en ung afrikansk jente i Rhodesia/Zimbabwe på 70-tallet var det ultimate skjæringspunktet mellom bunnen av hakkeordenens identiteter. En enestående oppveksthistorie. Lett å skjønne at den omtales som en moderne afrikansk klassiker.

Jeg er ikke så god på bokomtaler, så jeg limer inn noen omtaler av boka fra de som kan det, og som jeg er skjønt enig med:

Yan Lianke – «Kinas mest feirede og mest forbudte forfatter», ifølge Financial Times – har med Sprengningens krønike skrevet et overflødighetshorn av vidd, skarpsinn, satire og språklig eleganse. En sviende parodi på «kommunist»-styret i Kina, en knusende kritikk av grådig kapitalisme, men også en vakker beretning om båndene som binder kjærlighetspar sammen på tvers av tid og sted.

«Jeg kommer ikke på mange bedre romanforfattere enn Yan, med sin overlegne evne til å fortelle historier og sitt skarpe blikk for sannhet.» – New York Times Book Review

«Yan Lianke tegner et metaforisk og absurd portrett av samtidens Kina, som er så besatt av vekst at landets moralske verdier er blitt glemt igjen på veien ... en stor roman med sjelden dybde.» – Le Monde

«Like mye en parodi på det kommunistiske styret i Kina som en knusende kritikk av kapitalistisk utskeielse, makt, grådighet og selvødeleggelse. Yans roman er intet mindre enn et mesterverk.» – Guardian

The young, now exiled prince Patroclus, comes to king Peleus's court, and feels alone and mocked by the other boys. The king's son, the golden boy, Achilles, is so different from Patroclus, and yet they are drawn together like magnets. Achilles's mother, Thetis, the sea goddess, does not approve of her son's companion, but for once he refuses to budge. The two boys grow up to be young men, and their friendship evolves into something deeper and more profound as each day passes. Achilles is skilled in many things and when he's summoned to war against the Troys, he has no choice but to go. A reluctant Patroclus follows. He knows what the prophecy says, and it breaks his heart.

I had no expectations when I started this book, but I was instantly smitten and entranced by it. The relationship between Achilles and Patroclus is so beautifully described, and their devotion for each other and their honesty are so precious.

Amerikansk humor på sitt beste.
Sedaris har bolig i Sussex, men pendler flittig til sitt gamle hjemland, der han har en feriebolig i North Carolina. Han har en form for lun humor som gir farge til hverdagshistoriene fra England og USA. Hans egne nære familiemedlemmer, foreldre og søsken, med partneren Hugh utgjør hovedparten av persongalleriet. Mye er morsom lesning, men Sedaris unngår heller ikke vanskelige temaer som selvmordet til søsteren Tiffany.

Tragedien viser familiens handlingslammelse overfor en person som ikke ønsker å motta hjelp. Samtidig underslås det ikke at forfatterens eget valg av livsstil og væremåte kan ha bidratt til manglende innsikt og forståelse i søsterens situasjon. Det gir selvsagt teksten en tankevekkende bismak. Humor kan også tjene til å distansere oss fra livets vankeligheter. Sedaris viser leseren ærlig nok denne siden av seg samtidig som han bidrar med en rekke frydefulle og lattervekkende observasjoner og historier.

Jeg anbefaler boka som sensommerlesning.

Det må leses sakte…er mye tankestrømmer som jeg både klarer og ikke klarer å følge med på men stemningsvâr og nydelig, gode observasjoner av menneskene som lever i denne trakten (Mecklenburg) og landskapet er så godt fremstilt…en idyllisk elegi som det står bak på boka.

Ja, de er gode inspiratorer her inne. Kanskje jeg skal ta inspirasjonen videre fra deg, og sjekke ut denne boken. Har ikke lest så mye tysk, men tidligere i år leste jeg Hermann Hesse sin Narsiss og Gullmunn og det har så langt vært årets høydepunkt.

Dette er ikke en dårlig bok.
Innimellom fine observasjoner av egen og andres familie.
Og venner.
Den forblir forsiktig, vag og ugjennomsiktig hele veien.
Derfor gir den meg lite.
Hvis forfatteren kunne sluppet seg mer løs.
Smurt på mer fett.
Gitt seg mer hen, og gitt mer f!
Noen FARGER!
Neste gang, kanskje!

Romaner og historie om Spanias borgerkrig
Den spanske borgerkrigen kom raskt i skyggen av 2. verdenskrig som brøt ut i september 1939. Likevel har denne blodige konflikten fascinert både historikere og skjønnlitterære forfattere siden. Det som startet som et militært, høyreorientert opprør mot den 5 år gamle spanske republikken ble etterhvert sett på som den første åpne kampen mellom fascister og demokratiske krefter på venstresiden. Men verken historien eller litteraturen framstiller borgerkrigen så enkelt.

Det finnes mange bøker om denne tiden, lista omfatter først og fremst dem jeg selv har lest. Den både supplerer og overlapper lista til guiritana. (Publisert 16.9.23, redigert 10.10.23).

Det er nok Lillevi sin igangsettelse av tema tyske forfattere som gjorde at jeg ville utvide mitt «repertoar» innen tysk litteratur…Harald K nevnte henne som en av favorittene sine og nysgjerrigheten min var vakt.