Bokelskere.no

En sanselig og handlingsmettet roman - anbefales!

Utdrag fra omtale på bloggen min:
165 intense sider i et språk så renskrapet, kraftfullt, intenst og vakkert at jeg må stoppe opp flere steder for å lese på nytt. Skrev han virkelig det? Hvordan får han det til? Kan så få ord virkelig ha en sånn enorm styrke i seg?
165 intense sider, til enhver tid inni hodet på denne grinebiteren. Det er trolldom fra Renberg sin side, hvordan han lirker oss inn dit. Hvordan han bygger opp en spenning som blir som en vond stein i magen etter hvert som avsløringene kommer. Hva er det Tollak skal fortelle barna?
En historie meislet inn i grunnfjellet, så sterk at den fremdeles dirrer i kroppen, to døgn etter at jeg la boka forsiktig fra meg.
Mesterlig, Tore Renberg!

Eg har til no høyrt gjennom om lag halvparten av boka «Der det finst fuglar» og skjøner at skal eg få det heilt gode oversynet over handlinga, må eg nok høyre den ein gong til. Som mange andre bøker hoppar også denne i tid. Meir komplisert blir det når handlinga ikkje berre hoppar framover i tid, men ogå bakover. Først da får ein den heilt gode kjennskapen til fleire av personane og opphavet deira. Det er mange personar med, men ikkje fleire enn at lesaren lett kan halde styr på dei. Vanskelegare er det å halde styr på slektskapen til personane. Etter kvart viser det seg at det er fleire uekte fedrar med i biletet.
At handlinga i boka er sterk, er det ingen tvil om. Her finst det ei opphoping av hendingar som andre bøker berre kan ha ei av (sjølvdrap, prostitusjon, incest osv.) Personane verkar på meg ofte svært sjølvopptatte. Det er lite ekte kjærleik med i biletet (heller ikkje ein gong mellom foreldre og barn). Det er meir drifter som dominerer menneska her. Kanskje kjem det av at dei er skildra utanfrå, gjennom kva dei gjer og ikkje gjennom kva dei kjenner inst inne.

Sigrids far Gustav, fikk det første av etterhvert mange slag, da hun var sju år. Fra åtte års alder, måtte hun og storebroren Magnus, klare seg mer eller mindre selv. Moren, Anne, beholdt faren hjemme, og pleiet ham selv. Det var en heltidsjobb, og dermed manglet det til stadighet matpakker, gymtøy, og regnklær når Sigrid og Magnus skulle på skolen.
Nå er Sigrid voksen og er mor til Mia og Viljar. Hun har flyttet fra vestlandsbygda, der både hun og Aslak har vokst opp. De har bosatt seg i Oslo, der Sigrid jobber som lege. Da moren ringer og forteller at hun er alvorlig syk, endres rollene. Gustav er på sykehjem, men Anne må ivaretas. Sigrid og broren bytter på å være i barndomshjemmet, noe de sliter med på hver sin måte.

Som alltid, godt språk, og interessant fortelling. Lettlest med dybde og menneskelig forståelse.

Fantasifullt og antakeligvis fylt med referanser jeg ikke fikk med meg :)

Underholdende og lærerik essaysamling

Et nytt århundre er fem måneder gammelt, da Cecilia Winther befinner seg i fødelandet England. Datteren, Rose, skal gifte seg i august, og det er mye som må planlegges. Cecilia vil gi datteren drømmebryllupet, men det viser seg at mor og datter har hvert sitt syn på hva det er. Roses kommende svigermor, som er Cecilias tante, er en kunstnersjel, og det passer ikke helt med Cecilias konservative syn på saker og ting. Noe annet som bekymrer Cecilia, er møtet med Rufus Pratt. Han er, i likhet med tanten, kunstner, men han får Cecilia til å rødme, og til å føle ting hun ikke har følt på flere år. Hennes moral og verdier settes på prøve, og ektemannen Karl, er fremdeles i Trondhjem. Er hun villig til å ofre ham og livet sitt i Norge for Rufus?

Sjette bok om Wintherfamilien fra Trondhjem. Lettlest underholdning, som leses mer for nysgjerrigheten enn for kvaliteten.

Året er 2012, måneden er oktober. Foreldrene til Liv og Mia er på ferie i Mexico. Mia er 18, og vil på fest, men hun har lovet foreldrene å passe på den 3 år yngre søsteren. Allikevel drar hun på fest, kommer hjem med kjæresten, og regner med at Liv ligger og sover. Senere på natten, oppdager Mia at søsteren er borte. Etter leting og flere telefonsamtaler, er hun nødt til å kontakte politiet. Foreldrene til Liv og Mia kommer hjem dagen etter, og da de går manngard, finner de Liv drept og voldtatt. 18 år gamle Vegar Johnsen blir dømt for ugjerningen.
Mia tar grytidlig morgenbad med påfølgende badstu, og i badstua blir hun kontakten av en ukjent kvinne. Hun var et av vitnene i drapssaken 7 år tidligere. Nå kommer hun med hittil ukjente opplysninger i saken, som omhandler Mias ektemann, Jonas. Mia begynner å få sine tvil om Vegar egentlig drepte og voldtok Liv. Hun kontakter Helene Paus, som er forfatter av kjente drapssaker. Helene mistet datteren i krybbedød, og hun vil ikke lenger skrive, men hun blir trigget av papirene hun får av Mia. Etterforskningen av drapet på Liv virker mangelfull med de nye opplysningene, og hun bestemmer seg for å grave videre.
Lettlest og medrivende thriller i trauste omgivelser i Horten.

Før brukte forlaget Mangschou å gi ut bøker for barn og ungdom, men nå har de begynt å gi ut noen voksenbøker, også. Et slag i ansiktet av Abbas Khider, er en av dem.

Det var heller ikke et dumt valg, fordi den tar opp et alvorlig tema og som er høyst aktuell. Dette er ikke en biografi, men den kan på en måte leses som det, for forfatteren vet nok temmelig godt hva han skriver om.

Lang ventetid på ingenting
Å skrive om en slik bok er vanskelig, siden mange er i samme situasjon som hovedpersonen Karim Mensy. De lever ofte i en usikker tilværelse og vet omtrent ikke hva neste dag vil bringe. Mange lever med andre fremmede i samme situasjon mens de venter på oppholdstillatelse. Det gjør også Karim. Han er fra Irak og drømmer om et bedre og tryggere liv, men er det mulig? Mens han venter, er stresset ofte høyt og man vet aldri om man blir flyttet til et annet sted, siden han lever uten tilhørighet. Det er vanskelig å forestille seg. Etter å ha fått avslag på oppholdstillatelse, etter lang venting i tre år, er han dritlei. Han er lei av kontorfolk som ser på ham som en sak med nummer på, istedet for som et medmenneske. Han er lei av alt av tull og usikkerhet. Dermed oppsøker han saksbehandleren og finner på en kreativ måte for å få henne til å høre, men vil hun forstå? Mens han forteller henne om hans bakgrunn, hans reiser og andre mennesker han har møtt underveis, unner han seg noen jointer. Vil hun forstå hva han har gjennomgått, eller er han ikke mer enn bare en sak for henne?

Tung lesestoff til tross for kort bok
Denne romanen er veldig kort. Den er på bare 188 sider. Det høres kanskje kort og lett ut å komme seg gjennom den, men det var den ikke. Fortellerstemmen er noe uvant og tar litt tid å bli vant til, og det er en en historie med tungt temaog inneholder en sårbar historie som rammer mange mennesker. MEN det er ikke bare alvor, selv om bokomslaget og baksideteksten kan gi inntrykk av det. Forfatteren bruker også mye mørk humor, og hovedpersonen klarer å se humor i det meste. Det viser bare hvor reflekteret han er over seg selv og situasjonen han befinner seg i.

Til tross for kort bok som tar opp et svært viktig tema, rekker den å bli noe tørr og gjentakende i lengden. Sier selvsagt ikke det for å tråkke noen på tærne eller for å være umenneskelig, men jeg vurderer boka og ikke temaet, så sånn sett håper jeg det ikke blir noen misforståelser. Men man blir vant til fortellerstemmen etter hvert, og Khider skriver godt. Et slag i ansiktet gir en stemme til de som sjeldent blir hørt, og selv om den er smule tung å komme seg gjennom, er det en interessant og fin bok å få med seg. Khider ble selv arrestert i ung alder for politisk aktivisme av Saddam Husseins regime. En mann med guts, og som på fornuftig vis bruker sin forfatterposisjon til å belyse et tema som det blir snakket altfor lite om.

Fra min blogg: I Bokhylla

Anne Holt greide det igjen, nyt denne tredje boken om Selma Falck!

Ikke en eneste kjedelig dag for denne familien!

Dette er en bok jeg har hatt i hylla en god stund, men siden den tredje boka er kommet ut på norsk, som heter Kjæledyrmysteriet og siden jeg også har bok nummer to: Den veldig hemmelige hagen, ga det meg en større grunn til å endelig lese boka. Så kan jeg lese bøkene tett etter hverandre. Tror det er fire bøker i serien så langt, men den fjerde er ikke utgitt på norsk ennå, tror jeg. Den fjerde heter Lost and Found, hvis jeg husker riktig.

Et hjem er ikke bare et hjem
Familien Vanderbeeker er en storfamilie som bor i en bygård i Harlem, New York. De har et godt forhold til de fleste i bygården, bortsett fra mannen i øverste etasje. Ikke alle i familien har en gang sett ham, siden han er svært folkesky, og virker som en bitter mann. Vanderbeeker familien består av to foreldre, og fem barn. To av dem er tvillinger. Pluss at de har tre kjæledyr: Katt, hund og kanin. Jula nærmer seg med stormskritt, men foreldrene deres får en trist nyhet. De får ikke fornyet leiekontrakten. Deres eneste hjem blir tatt fra dem, noe som gjør dem alle fryktelig triste. For barna har bodd der hele livet, og de bor i et strøk der alle kjenner til alle. Barna føler at det er deres skyld at de blir kastet ut, og prøver å finne på mange metoder for å få grinebiteren i øverste etasje til å skifte mening, men vil det lykkes? Det blir en annerledes jul for Familien Vanderbeeker på mange måter.

Det jeg falt for denne boka, er måten Karina Yan Glaser beskriver selve nabolaget på. De fleste av oss bor nok i et nabolag der man knapt ser på hverandre eller snakker med hverandre, kanskje bare noen få, mens i nabolaget Vanderbeeker bor i, kjenner alle til alle, og vet til og med navnene på hverandre. De er ikke redde for å skape bånd og hjelpe til når det trengs. Det virker uvanlig at det er et strøk i New York, en by som ofte beskrives som kald og innelukket.

Sammensveiset søskenflokk
Likte også å lese om barna. De er både irriterende, sjarmerende og morsomme. Mange søsken er både venner og krangler som barn, og mange kan nok kjenne seg igjen i det. Syntes også det var spennende og stas å lese om samarbeidet dem i mellom, til tross for aldersforskjellene, at de prøver å redde deres eget hjem. De legger planer sammen i håp om at mannen som vil kaste dem ut, vil ombestemme seg. Det er også fint å se at foreldrene gir dem forskjellige ansvar også, istedet for å gjøre alt selv. De er et team som stiller opp for hverandre, selv om det er dager de er uenige og krangler om noe. Så det er mye å kjenne seg igjen i familielivet.

For oss som er voksne, blir nok plottet veldig åpenbart, men synes ikke det ødelegger så veldig, for det er mange karakterer å like og stemningen. Man liker også hvordan de er knyttet til bygården og at hjem ikke bare er et hjem, men mye mer enn det. Til tross for en lett slutt, vil jeg også nevne epilogen som ikke var helt nødvendig å ha med, for syntes slutten i selve handlingen var bra nok som den var. Syntes at epoliogen var en unødvendig forklaring og slutten på den hadde nesten samme slutt på selve hovedhandlingen, så dermed skjønte jeg ikke helt vitsen med å ha med epilog i det hele tatt. Det blir litt forklaring på forklaring.

Men alt i alt, en koselig bok om en vågal og sterk sammensveiset familie som lever tett på andre.

Fra min blogg: I Bokhylla

Et plutselig mørke er medrivende til tusen, handlingen har flere spenningstopper, men i mine øyne er det språket og intrigebyggingen som gjør dette til en roman, det er vanskelig å legge fra seg

Thomas Brander er en verdenskjent dirigent, men karrieren er på hell. Etter at han overlevde et terrorangrep på en flyplass, har han trappet ned til kun de mest nødvendige oppdragene. Han har også en metoo-beskyldning hengende over seg. Det er på tide å finne ut om livet kan bestå av mer enn musikk. Brander bestemmer seg for å slå seg ned i Ravais. Stedet ligger i den finske skjærgården, tett på grensen til Sverige. Han bygger et hus som på folkemunne kalles Palasset. Kan Brander passe inn i dette samfunnet?
Historiene til de andre beboerne blir også fortalt, og disse gir ytterligere dimensjon til boken, og man blir berørt. Det er en broket forsamling, men vennskapet og samholdet er unikt, og Brander får et nytt syn på livet.

Godt språk, medrivende og interessant historie.
Boka vant nylig Svenska Yles litteraturpris.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Og så er det språket, da. Så annerledes, nesten gammelmodig forfinet i noen partier, rått og dampende i andre. Blankpusset ned til hver minste detalj. Med en behagelig, bølgende rytme i første halvdel, der jeg begeistret henvender meg til min bedre halvdel for å fortelle at jeg nå leser en sakteflytende, rolig krim.
Men du verden som det snur. 180 grader. Tempoet øker. Spenningen strammes. Til det åndenødfremkallende klaustrofobiske.

Eg føretrekkjer å lese bøkene i papirutgåve. Difor blir det gjerne anten innbundne etter paperback. Denne gongen såg eg meg tvungen til å velje lydbok. Voner nå at dette er ei bok som det er greitt å berre høyre, ikkje alle bøkene er det (særleg ikkje når det er stort persongalleri.)

Flott at det blei ei nynorsk bok denne gongen! Men samstundes er det litt dumt at det ofte blir valt heilt nyutgitte bøker som enno ikkje har kome i pocketutgave. Da blir det ganske dyrt i lengda. Dessutan er det ofte stor rift om nye bøker på biblioteka.

Mesterlig, eventyrlig og tankevekkende

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Jeg har virkelig hatt sansen for Selma Falck helt siden de tre første sidene av «En grav for to», hvor jeg begeistret beskrev introduksjonen av henne som «glitrende småfrekt, kynisk og med en herlig dose humor». Denne utgaven av Selma opplever jeg mer nølende og spak. Og selv om samspillet med Einar Falsen som alltid er underholdende, blir det likevel litt gjentakende.
Jeg både håper og tror at Falck og Falsen kommer sterkere tilbake neste gang.

For tre tiår siden, forlot Johanna ektemannen for en annen mann. Hun flyttet til USA, og fikk barn. Familien slo etterhvert hånden av henne. De "kunstnergreiene" hennes, som hun valgte foran jussen, ble tungen på vektskålen. Moren og søsteren Ruth, sendte brev med diverse oppdateringer, og Johannas sønn fikk gaver. Faren, advokaten. ga ikke lyd fra seg. Så ble Johannas far syk, men Johanna ble i USA. Hun dukket heller ikke opp i begravelsen, og etter det opphørte all kontakt med moren og Ruth.
Så får Johanna en forespørsel om å holde utstilling i hjembyen. Hun leier ut huset, og setter seg på flyet til Norge. Mens hun jobber med det nye prosjektet, tenker hun mye på moren. Er hun frisk? Er hun avhengig av hjelp fra Ruth og hennes familie? Lever hun? Johanna skaper sine egne fantasier om hva moren bedriver tiden med. Hun prøver også å ringe henne, men moren tar ikke telefonen. Har hun blokkert Johannas nummer, eller er det Ruth som har ordnet det?

Også denne gangen står mor-datter-forhold i sentrum. Hjorth skriver godt, og boka er lettlest. Synes kanskje det er litt vel gjentagende handling i starten. Tok seg opp ettehvert.

Lahlum skriver alltid bøker som er lette å lese. Han er også historiker som går grundig til verks. Det mest interessante i denne boken er å lese om Steens oppvekst og hans møte med lederne i Ap da han kom inn i Sentralstyret som representant for AUF.
Det er også interessant å få kjennskap til de ulike maktkampene som fant sted i Ap mens Steen var en del av ledelsen.
Boka blir imidlertid for lang. Det er for mye Lahlum vil ha med. Mot slutten er det et oppsummeringskapittel om mennesket Steen hvor det blir mye gjentakelser fra bokens tidligere kapitler. Vurderingen av politikeren Steen er interessant, men kun vært gjort mye kortere.
Lahlum skal ha honnør for å behandle Steens personlige utfordringer på en ærlig, men anstendig måte!