Bokelskere.no

Jonathan får telefon om at faren hans er død. Det er rett før jul. Faren, Jakob Meyer, forsvant ut av Jonathans liv som ung, og alt han vet er at han var alkoholisert, og at Jakobs far var jøde, og rømte til Sverige under krigen. Jonathan vil vite mer, men moren er stum som en østers.

Louise og Henrik pusser opp kjøkkenet. Under rivingen, finner Henrik en skjult luke i gulvet. I en gammel kakeboks finner han bilder og kjærlighetsbrev fra en tysk soldat til en norsk jente, Åshild. Soldaten har hatt grensevakt, og det han gjorde der, merket både han og en jødisk mann for livet.

Tessa er mor til to, og er uforberedt på det som møter henne i postkassen. Et manuskript fra en selvbiografi, der Tessas mørkeste hemmelighet offentliggjøres. I tillegg fortelles det om en ukjent jødisk student.

De tre historiene henger sammen, og en 70 år gammel historie ser dagens lys, selv om hovedpersonen forlengst er død.

Utrolig fengende og interessant. God skrevet, og man bare må lese videre for å komme til bunns i mysteriet. Derfor ble jeg ørlite skuffet da ringen ikke ble så sluttet som jeg hadde håpet/trodd.

Her er det fart og spenning. Da handlingen hopper til stadighet mellom forskjellige scener, blir det liten plass til dødpunkter. Sentralt i handlingen står politiet med statsadvokat Jana Berzelius i spissen. Også ambulansepersonell spiller en vesentlig rolle her. Vi møter disse personene i arbeidssituasjonen og også i privatlivet der det fins konflikter.

Hovedhandlingen gjelder etterforskningen av tre bestialske drap, ytterst blodige fordi ofrene har fått avkappet kroppsdeler. De tre drepte har en tidligere felles opplevelse med ambulansesykepleieren Philip Engström. Nå frykter denne at også hans liv kan være i fare. Philip hae nettopp opplevd en annen tragedie. En kvinne med hjerte infarkt døde på veien til sykehuset. Skjedde det fordi han selv sovne under transporten?

Nå viser det seg at den døde kvinnen er mor til statsadvokat Jana Berzelius. Under likskuet oppdager hun blå merker på morens ansikt. Betyr dette at den avdøde ble kvalt?

Jana får også annet å stri med. En beryktet massemorder, Danilo, har nettopp rømt fra fengselet. Han søker tilflukt hjemme hos Jana som han kjenner fra før og truer seg til å få bli dr noen dager.

Ved flere anledninger dukker det opp korte utdrag fra en dagbok skrevet av en skolejente (trolig Jana selv). Den handler om en elev som blir mobbet og plaget av sine klassekamerater. Dette virker litt på sida, jeg forstår ikke helt vitsen med det, men regner med at sammenhengen blir tydeligere når jeg også har fått lest de følgende bøkene serien.

Handlingen foregår i en kystby sør i Norge. Tomas Stockmann er stedets badelege. Hans eldre bror, Peter, er byfogd, politimester, og formann i badeanstalten. De to brødrene er meget ulike av sinn, og den eldste er ikke veldig fornøyd med sin yngre bror. Han har en tendens til å skrive i avisen om både det ene og det andre, noe Peter ikke synes noe om.
Det nærmer seg sesongåpning av badeanlegget, noe som har gitt den lille byen et økonomisk oppsving. I løpet av vinteren har derimot doktor Stockmann brukt tiden godt. Året før var det nemlig en god del sykdommer blant pasientene ved badet. Han har nå fått resultatene av sine undersøkelser, og det viser seg at vannet er forurenset. For å rette på dette må vannledningen flyttes. Vannet er nå helseskadelig å være i kontakt med både inn-og utvortes. Doktoren er sikker på at dette er en fillesak å rette opp i, men ikke alle deler den gode doktorens syn i denne saken.

To akter ut i skuespillet, er jeg utrolig spent på fortsettelsen. I god Ibsen-ånd regner jeg ikke med at det så veldig rolig for seg...

Dette er juniboken i The Ibsen Book Club, og som vanlig ser jeg fram til å diskutere den om et par dager.

En far dusjer mens datteren sover ute i barnevognen. Han hører lyder fra babycallen,og skynder seg ut. Trekket på vogna er tatt av, og dyna er i uorden, men det ligger et barn der. Problemet er at det ikke er datteren hans.
Elleve år senere dør ei jente etter å ha blitt smittet av meslinger. Jenta hadde leukemi, og immunforsvaret var så svekket at selv om hun var vaksinert, hjalp det ikke. Foreldrene er knust av sorg, men faren er også på hevntokt. Han bruker all sin tid på å finne ut hvem som smittet datteren.
I nåtid, 5 måneder senere, blir en melding ringt inn til politiet. En bil står parkert i et boligfelt, og stenger delvis en innkjørsel. I bilens bagasjerom ligger et partert kvinnelik. Hodet er derimot ingen steder å finne.
Huldar og Freyja må nok en gang prøve å løse en vanskelig sak, og det blir tydelig at mange har en del å skjule.

Sjette bok i Barnehus-serien. Godt driv, og mange løse tråder i starten. Etterhvert blir det hele klarere, men hva som egentlig skjedde blir ikke røpet før mot slutten.
Mye bedre enn forrige bok, som jeg synes var kjedelig. En noe ujevn serie, men mest bra.

Laura Purcell er et navn jeg har lagt merke til av og til når jeg har søkt på horror bøker. Navnet er ikke voldsomt kjent, men det har dukket opp noen ganger, og bøkene hennes har til en viss grad fristet.

Herlig, gammeldags horror
Den som fristet mest var en bok som kom ut i januar og det var The Shape of Darkness. Liker at handlingen er gammeldags, og at boka legger vekt på både gotisk og psykologisk horror. Det er en fin miks. Jeg har gitt opp med å finne skremmende filmer og bøker, for det er ingenting som skremmer lenger. Nå er jeg mer ute etter stemning, engasjerende handling og at det hele er gjerne litt dystert.

Synes at denne boka fylte disse kriteriene. Ble ikke skremt av denne heller, men det er ikke det viktigste når det gjelder horror generelt. Men den har noen gode scener som kan betegnes som noe creepy, vil jeg si.

The Shape of Darkness er om Agnes Darken som befinner seg langt unna vår tid, rundt 1800-tallet. Hun er kunstner og klipper, av og til maler silhuetter av profilene til kundene sine som de kan henge opp på veggen sin istedet for et fotografi. Hun tjener ikke voldsomt, men nok til å få verden til å gå rundt. Hun bor ikke alene, men sammen med nevøen sin og moren sin. Hun har også en god venn som er enkemann. Han var gift med søsteren hennes og Agnes og han, har alltid vært gode venner. Agnes har i lengre tid slitt med helsa, men er oppegående, og gjør det hun skal. Men hun vet ikke hva hun skal tro når det viser seg at kundene hennes dør, kanskje blir myrdet, og hun får besøk av politiet. Hun er usikker på om noen er ute etter å skade yrket hennes eller henne selv. Det kan vel ikke bare være tilfeldig?

En jobb som tærer på kreftene
På grunn av dette bestemmer Agnes seg for å oppsøke et medium som kanskje kan hjelpe henne med å oppklare det som skjer rundt henne. Mediumet, som skal ha evne til å kommunisere med de døde, er bare et barn og hun er albino. Hun og søsteren tar i mot kunder, og sammen utfører de spiritisme. Ulempen er at hver gang Pearl, som barnet heter, har utført spiritisme, tærer det på kreftene, og det tar alltid lang tid å komme tilbake til hektene igjen. Hvor lenge kan hun gjøre dette, og hvor lurt er det å oppsøke de døde?

Vet at dette kan høres ut som typisk horror. På en måte er det det, men samtidig er det ikke det. Kan gå med på at handlingen kan virke typisk, men fortellerstemmen og utførelsen er ikke det. Boka er mer kreativ enn det den utgir seg for å være. Det er i hvert fall ikke lystsig underholdning, men snarere deprimerende. Purcell kan det med å legge vekt på dysterhet, byrder og skyldfølelse.

Med tanke på at dette er en horrorbok som inneholder både mord og spiritisme, var det overraskende lite overnaturlige elementer involvert, noe som var litt skuffende. Det var der, men ikke ofte nok, og liker også måten Purcell menneskeliggjør horrorsjangeren. Betegnelsen horror kan jo være så mangt. Det gjelder ikke bare overnaturlige hendelser. Synes også at en mulig overraskende vending, ikke var så overraskende. Har lest og sett lignende løsning før både på film og i bøker. Så det var ikke spesielt sjokkerende eller nyskapende, men det passer fint inn i resten av handlingen.

Størrelsen på boka kan virke noe stor og handlingen noe tung, men den er svært lettlest og engasjerende. Ofte blir man sittende og lese litt til. En god horror bok med mye dysterhet.

Fra min blogg: I Bokhylla

Er du på jakt etter LHBT-litteratur, så er denne midt i blinken. Heftige scener underveis, men her skrives frem et fint bilde av hovedpersonens søkende sjel

Kristiane har flyttet i kollektiv. Moren er psykotisk, gir Kristiane skylden for alt som går galt, og påstår seriøst at hun er besatt av demoner. Storesøsteren, Annika, er på lag med moren. Bare faren "holdt ut" med henne, men han er ikke mer. Da klassen får en ny jente, Hedda, endrer livet til Kristiane seg radikalt, og en dag forsvinner hun sporløst.

Tretten år senere får datteren til Annika, Beatrice, vite om tanten. Hun blir nysgjerrig, og legger ut en post på Facebook for å prøve å finne ut mer om tanten som forsvant som syttenåring.

Lettlest, spennende, og medrivende ungdomsbok.

Jeg la ikke merke til navnet Catherine Cavendish før i fjor, da jeg kom over The Garden of Bewitchment, og det ga mersmak.

I januar kom hun ut med In Darkness, Shadows Breathe. Hater coveret, men baksideteksten gjorde meg nysgjerrig nok til å ta sjansen på å skaffe den. I The Garden of Bewitchment, likte jeg skrivemåten hennes veldig godt. Det gjorde jeg også i In Darkness, Shadows Breathe.

Sterke karakterer og mørk stemning
Bøkene til Cavendish er ikke fylt av action og skrekkelige scener. Hun legger mest vekt på karakterdrevet handling og stemning. Selv foretrekker jeg saktegående og mørk horror fremfor billige overdrivelser.

In Darkness, Shadows Breathe er om to kvinner; Carol og Nessa. De kjenner ikke hverandre, og har ikke noe med hverandre å gjøre, men de befinner seg omtrent i samme område, og plages av det samme. Mystiske ting skjer dem. De ser blant annet skygger som ikke skal være der og føler seg hjemsøkt av samme ånd eller fenomen, eller hva søren man skal kalle det. Dette fenomenet får dem også til å reise gjennom dimensjon og tid. De reiser frem og tilbake i nåtid og tilbake i viktoriatiden. De vet ikke om de er i ferd med å bli sprø begge to, eller om det er noe som vil dem noe. Og i så fall hva?

En bok man bør oppleve istedet for å lese om
Vet at denne forklaringen ikke gir noen mening. Men dette er en kort bok på bare 228 sider, og det er begrenset hva man kan si uten å avsløre noe. Dette er en bok man bør oppleve istedet for å lese om. Det er interessant å se om handlingen kun dreier seg om sykdom, eller om det virkelig er noe overnaturlig på gang. Cavendish beskriver denne hårfine grensen på en meget sårbar og stemningsfull måte. Selv om The Garden og Bewitchment og In Darkness, Shadows Breathe får samme karakter, føler jeg at jeg kanskje likte The Garden of Bewitchment litt mer, for syntes den hadde mer handling.

Uansett, dette er en mørk og dyster horrorbok blandet med psykologisk horror og gotisk horror. Cavendish gjør karakterene levende og det er lett å forestille seg det kvinnene opplever, for Cavendish har en svært nøktern fortellerstemme. Hun får handlingen til å virke som om det er noe naturlig, selv om det ikke er det. Hun har en troverdig røst.

Boka er litt seig i begynnelsen og det tar litt tid før det hele kommer i gang, men det er verdt ventetiden. En fin bok å spare til høstmørket, hvis du ikke har lest den allerede.

Fra min blogg: I Bokhylla

Ekteparet Tuppence og Tommy Beresford holder på å komme i orden i nytt hus. Nytt for dem, men ikke akkurat nybygd. Tuppence, som elsker gamle bøker, har også overtatt en del barnebøker fra de forrige eierne. I en bok av Robert Louis Stevenson, finner hun noe mystisk. Flere bokstaver er understrøket med rødt blekk, og de danner en kode. Den er lett å løse, og viser til et dødsfall som ikke var en ulykke, men et mord. Offeret var Mary Jordan, men så og si ingen i den lille landsbyen har hørt om henne. Tuppence og Tommy etterforsker på hver sin kant, og da det skjer et nytt mord, faller etterhvert brikkene på plass.

Det er år og dag siden jeg leste noe av Christie, men kan ikke huske at det var så traurig. Mye pjatt, lite framgang, og en haug forstyrrende digresjoner.

Original roman men tankevekkende og fin, til tross for de spesielle karakterene

En verdensomseiling under havet:et pusleeventyr, er som Aleksandra Artymowska sier bakerst i boka inspirert av: Twenty Thousand Leagues Under the Sea av Jules Verne. Har selv ikke lest den, så kan ikke sammenligne så mye av den grunn.

Fin tidsfordriv i sommerferien
Dette er en barnebok som kan leses alene, og en bok som fint kan leses sammen som en familie, for å se om hvem som kan finne de tingene karakterene i boka spør om. Tenkte jeg skulle bare bla gjennom den en dag for å se på illustrasjonene før jeg leste den, men ble sittende og prøve å finne tingene jeg ble bedt om å finne. Husker jeg likte slike lignende bøker selv som liten og som gjør lesingen mer aktiv. De to karakterene i boka, en gutt og en jente, spør deg om forskjellige ting du kan finne i illustrasjonene, og underveis kan de også spørre deg hva de skal gjøre videre ved hjelp av illustrasjonene. I tilegg skal du også finne syv nøkler som er spredt utover i boka. Det er en type bok som er lett for oss voksne å føle seg litt nostalgisk med, så det var uskyldig moro å gjøre slike oppgaver, selv om man egentlig er litt for gammel.

Det er en oppgave eller flere på nesten hver side, og illustrasjonene er stort sett detaljerte og samtidig litt enkle. Mye av illustrasjonene minnet meg om en barnsligere versjon av Kerby Rosanes, som har laget noen av de mest populære fargeleggingsbøkene for voksne. Nå som det er sommerferie for målgruppen boka er beregnet for, synes jeg boka er ypperlig tidsfordriv. Ikke alle barn liker bøker, men det er en fin måte å bli mer oppmerksom og observere ting på. Bli flinkere til det, og samtidig får man en småspennende historie. Kanskje man blir gladere i bøker etter å ha sett i en slik bok? Man vet aldri.

Ja takk til flere slike bøker
Dette var gøy lesing og håper på flere lignende bøker fremover. Man er aldri for gammel til litt barnslig moro, og det er gøy å se utviklingen når det gjelder barnebøker fra man selv var liten og dagens barnebøker.

Fra min blogg: I Bokhylla

Felix er 17 år. Han har flyttet tilbake til Oslo fra Stavanger. På den nye skolen blir han nesten umiddelbart forelsket i Nicolai. Felix vet ikke hvilke følelser Nicolai har for ham - om han også er homo. Heterofile vet ikke hvor heldige de er. Han føler at det må være mye lettere for dem å prøve seg fram enn det er for ham. Nicolai sender dessuten ut motstridende signaler, og Felix går hele tiden rundt med hjertet i halsen og klump i magen.

Sår, rørende og viktig ungdomsbok om vennskap, utenforskap, homofili, og den første skikkelige forelskelsen.

Tredje bok i trilogien om Agathe.

Oslo, slutten av 60-tallet, og Agathe har blitt 18 år. Hun vil slutte på Hartvig Nissen, og starte på Forsøksgymnaset. Det er ingen voksne som hindrer henne, og hun får nye venner. De engasjerer seg i Vietnamkrigen, går på kafé, pub og har FNL-merke på jakka. Agathe fjerner seg mer og mer fra familien, men klarer ikke å gi opp håpet om å få vite hvem faren hennes er.

Dette universet er en glede å oppholde seg i. Brekke skriver godt om det å være ungdom, snart voksen. En dramatisk og konkluderende avslutning av en medrivende trilogi.

Velskrevet og spennende, bok 6 i en serie som bør leses i rekkefølge. Rekkefølgen finner du i blogginnlegget, - god lesning! :)

Sara er femte års medisinstudent ved NTNU i Trondheim. Hun deler hybel med fysikk-studentene Are og Niklas, og historie-studenten Filip. Nå har hun og Filip gått med på å være forsøkskaniner for Are og Niklas. De har nemlig bygget en slags tidsmaskin, som til nå kun har blitt prøvd på en hamster. Nå er det menneskenes tur. Planen er at de skal 100 år tilbake i tid - til 1920. De har derfor kledd seg deretter for å gli inn i 1920-tallets Trondheim. Are blir igjen for å styre tidsmaskinen så de kommer hjem igjen.
Eventyret skal vise seg å by på større utfordringer enn de så for seg. Noe går galt, og de havner i riktig by, men i feil år - nærmere bestemt 1530. Denne perioden er mye farligere for studentene, og hvordan skal de klare seg når det viser seg å bli vanskelig å returnere som planlagt?

Veldig interessant og lærerik bok om hvordan byen jeg bor i var på den tiden. At de tidsreisende er unge voksne, gjør boka mer leseverdig for min del også.
Dette er første bok i trilogien "Oset ved elva Nid".

En medrivende roman som er innom flere interessante temaer

Et ukjent navn for de fleste. Kanskje ikke så rart, siden hun har skrevet bare en bok tidligere i skrivende stund.

En god blanding av det meste
Dette er en psykologisk thriller blandet med mysterie, og har en god del ingrendienser, blant annet familiehemmeligheter, generasjonsskildringer og levende landskap. Er det noe jeg er svak for, både i bokformat og spesielt i Tv-serier, så er det familiehemmeligheter. Ikke fordi jeg liker intriger, men det er alltid en grunn til at noen skjuler noe.

Handlingen i Kvinnen som forsvant, hopper fra etterkrigstiden til 2014. Man blir kjent med kvinnene Harriet, Rebecca, Jessie og Iris. Harriet befinner seg i slutten av andre verdenskrig, og får vite at hennes mann Jacob har overlevd, og kommr tilbake. Hun føler seg nervøs, for hun vet ikke hva slags tilstand han befinner seg i, når de gjenforenes.

Rebecca har opplevd noe forferdelig. I en alder av tretten år har hun mistet begge foreldrene sine en stormfull natt og hendelsen beskrives som en familietragedie. Hun hørte noen andre i huset samme natt, men ingen tror henne.

Iris og Jessie er halvsøstre. Jessie flykter fra sykehuset med sin nyfødte datter og hennes nærmeste håper å finne begge i live, siden barnet hennes er syk. Iris er journalist og blir satt på saken om halvsøsteren Jessie. Problemet er at hun ikke har nevnt til sin sjef at kvinnen som forsvant med sitt barn, er hennes halvssøter og Iris har ikke regnet med at saken ville bli så stor. Samtidig har hun ikke mye valg, da sjefen hennes har vært skuffet over hennes arbeid i det siste, og hun prøver å gjøre det rette. Samtidig prøver hun å redde jobben sin. Vil vi få vite mer om bakgrunnen til disse kvinnene, og byrdene de bærer på?

Kvinnen som forsvant har en noe treg start, men det tar seg opp etter hvert. Har også alltid sansen for hopping i tid, både frem og tilbake og ofte skifting av perspektiv. Det gjør en bok mer ekte. Alle kvinnene og de fleste karakterene som dukker opp i boka, var stort sett spennende å lese om. Likte best å lese om Harriet og Jacob som er tilbake til hverandre etter en krevende tid, og ting blir mer krevende fremover. Jacob har noe som heter stridsutmattelse, og det går utover familien og andre betraktelig. Han forveksler ofte ting med det som han opplevde i krigen. Har vanskelig for å skille nåtid og fortid. Den jeg kankje likte å lese minst om var Jessie, for er ikke så veldig interessert i å lese om graviditet og fødsel. Det har aldri vært et engasjerende tema for min del i bokformat. Men heldigvis var det ikke for mye av det.

Kunne trengt mer finpussing
Det som ikke fungerte helt for min del, var språket. Gunnis er god på å beskrive stemning, følelser og landskap, men en del av ordene blir gjentatte en del ganger til det kjedsommelige, som blant annet grønne øyne, spesielt smaragdgrønne øyne og dette ordet; idet. Det er jo bare en filleting, men hadde tenkt meg en mer ordrik thriller enn dette. Men hun skriver med innlevelse og karakterene er troverdige. Det er ikke vanskelig å bli oppslukt.

De fleste av hemmelighetene var lette å gjette seg frem til, men det gjorde ikke noe, da de fleste bakgrunnshistoriene var spennende å lese og lære om, og man får kanskje en slags forståelse for karakterene til slutt. Boka handler ikke bare om spenning og det å være sjokkerende, men om mennesker som prøver å gjøre det rette og samtidig har sine feil.

Dette er Gunnis andre bok, og hennes første bok The Girl in the Letter kommer på norsk neste år.

Fra min blogg: I Bokhylla

Hun er oppvokst på Grønland, men forstår og snakker dansk godt. Nå er verden åpen for henne. Hun har kommet inn på universitetet i Århus; på antropologi-studiet. Hun vil gjerne forlate hjemmet, men ikke kjæresten, men de skal jo ses til jul.
I Århus klarer hun ikke å finne roen. Grønland ligger fire timer bak Danmark, og når kjæresten er våken, klarer hun ikke å sove. Forelesningene forstår hun ikke, og eksamen nærmer seg uten at forståelsen har økt. Sosialt sliter hun med å skjønne ord og uttrykk, i tillegg til sarkasme. De driver ikke med det hjemme. Der snakker de så rett fra levra som det går, og det fungerer dårlig i Danmark.

Nok en rå og brutal bok fra forfatteren, der bakteppet er den skyhøye selvmordsraten på Grønland. Også i denne boken starter hvert kapittel med et selvmord.

God, annerledes, og veldig leseverdig. Boka er nominert til Nordisk Råds litteraturpris, og jeg håper at den vinner.

Også nesten to hundre år gamle bøker kan være underholdende lesestoff, til tross for at man i dag nok synes at menneskene der undertiden oppfører seg litt rart. Da tenker jeg først og fremst på måten de uttrykker seg på – lange tirader i et ganske så oppstyltet språk.

Men innholdet er besnærende nok der det handler om den fattige og foreldreløse jenta som blir plaget og hundset gjennom barndommen. Så blir hun sendt på en internatskole der elevene får altfor lite mat. Som ung kvinne er hun på rømmen, fullstendig pengeløs og utsultet. Likevel lar Jane Eyre seg aldri kue. Hun tør å stå opp for sine meninger og vet å sette seg i respekt. Uventet mottar hun en større arv og nøler ikke med å dele den med de andre slektningene.

Hun skriver seg inn i to menns hjerter der begge sitter med et brennende ønske om å få gifte seg med henne. Og han som ender opp med å vinne hennes gunst, blir han som har lurt både henne og alle andre ved å gjemme bort en sinnssyk kone på loftet. Så blir han da også straffet til slutt, mister både synet og den ene handa samt må se herregården sin brent ned.

Hva med det sosiale budskapet i romanen? Gjennom Jane Eyre sin skjebne understrekes det at selv den fattigste kan stige opp i samfunnet og vinne både rikdom og aktelse. Men likevel skinner det gjennom en slags forakt for de som er fattige og som forblir å være det. Da vår heltinne sliten, stuptrøtt og utsultet ankommer en landsby og ber om en liten brødbit og en låve å tilbringe natten i, rygger folk tilbake. De føler seg frastøtt av tiggere.