Litt fragmentert roman som ikke gjorde inntrykk

Kjempespennende fra et spooky alpelandskap

Denne boken anbefales til alle som jobber med barn, eller har et barn som reagerer litt utenfor boksen på det livet byr på.

Spennende med en blanding av engler og matematikk :)

Igjen veldig spennende fra denne forfatteren :)

Smarte pakketips for reisen

Har du noen gang stått i innsjekkingen på en flyplass og lurt på hva som er hemmeligheten bak å reise kun med håndbagasje - selv på turer som strekker seg over litt tid? Jeg ville lyve dersom jeg selv sa nei. Det som forundrer meg enda mer er når jeg treffer folk med minimalt med bagasje under selve utenlandsoppholdet - alltid velkledd fra topp til tå, med matchende vesker, sko og sjal til en hver anledning.

Selv har jeg blitt vesentlig bedre til å pakke lettere, noe ikke minst ukentlig pendling mellom to storbyer i Norge har fremtvunget for mitt vedkommende. Det ser ikke lenger ut som jeg er på flyttefot, for å si det sånn.

Man sparer uendelig mye tid ved å reise uten annet enn håndbagasje. En halvtime her og en halvtime der ... Det blir mye livskvalitet av slikt. For ikke å glemme mindre stress!

Nå står jeg imidlertid foran en ferietur av ca. tre ukers varighet, hvor jeg kun unntaksvis skal være på samme sted mer enn høyst to overnattinger i slengen. Hva da? Jeg tilstår med det samme at jeg ikke har noen som helst planer om å reise kun med håndbagasje. Mine ambisjoner går mer på å få koffertvekten ned i 10-12 kg - inklusive vekten av kofferten selv.

Da jeg her om dagen fikk en forespørsel fra forfatteren av "Den lille pakkeboken" - Dagmar Goovaerts Bern - om jeg var interessert i å få tilsendt hennes bok, tok jeg det nærmest som et tegn fra oven. Boka kunne ikke kommet mer beleilig! Og siden boka lanseres den 7. juni - altså om to dager - fikk jeg oversendt pdf-filen av den.

"Den lille pakkeboken" inneholder de fleste tips - også dem du garantert aldri har hørt om tidligere. Noe handler om stoffkvaliteten på klærne du planlegger å ha med deg - "unngå stoff som krøller eller ta konsekvensen av det!". Andre tips handler om hvordan du pakker. Skal du brette, rulle eller bunte klærne i kofferten? Her finnes det ingen fasit, og enhver må finne frem til den metoden som passer best. De viktigste tipsene går imidlertid først og fremst på hva du velger å ta med deg - altså mengden klær og ting du stapper ned i kofferten. "Må" du ha med fire skopar og ditto vesker? Eller fire selskapskjoler - sånn for sikkerhets skyld? Du vil vel gjerne ha plass til litt shopping under reisen?

Å pakke den perfekte koffert krever noen dagers planlegging. Forfatteren foreslår en metode hun selv åpenbart har hatt stort hell med. Hun legger topper og underdeler utover, sammen med sko, sjal, belter og annet. Ved å velge en fargeparlør kan behovet for sko og annet tilbehør slankes ned til to - et par til hverdags og et par til pent. Deretter matcher hun antrekk og finner frem til plagg med flerbruksverdi. Én penjakke kan pynte opp et ellers nokså ordinært antrekk.

Når det kommer til toalettsaker er det selvsagt smart å helle shampoo og andre nødvendigheter på små flasker, og ha disse i en egen pose. Da risikerer man ikke at alt har rent ut under reisen og flekket til klærne samtidig.

Et par av de smarteste tipsene jeg leste i boka var å ha typiske reiseting oppbevart på ett sted i heimen. Hvor mange ganger har man ikke lett febrilsk dagen før avreise etter ting som MÅ være med, som ladere, adaptere, ekstra batterier til kameraet etc.? En annen ting som er lurt er å sette seg inn i flyselskapets regler for vekt i koffert og håndbagasje ... Da går man forhåpentligvis ikke på en smell - heller ikke på hjemreisen! Overvekt er nemlig dyrt!

For å lykkes med å pakke lett, må man begynne å pakke flere dager før avreise. Anse hele pakkeseansen som en prosess, der du sover på planene du har lagt. Dagen etter kommer du kanskje til at det ikke er så nødvendig å ta med akkurat den jakken eller de buksene ...

Dersom man skal på en lengre ferietur, går det for øvrig an å kjøpe T-skjorter underveis. Og det man benytter som pentøy om kvelden, kan fint brukes om igjen dagen etter. Dessuten sparer man koffertplass ved å vaske undertøy og sokker underveis på reisen.

Evaluering etter reisen er en del av prosessen med å bli en god pakker. Hva hadde du bruk for, hvor mye av klærne ble ikke brukt, hvor bommet du?

En stor utfordring jeg har og fremdeles jobber hardt med, er å redusere koffertvekt av bøker. Jeg har ikke vært så glad i digitale bøker hittil i mitt liv. Samtidig har jeg vært veldig glad i å komme hjem med et lass med bøker ... Dette er min akilleshæl, og her jeg har mest å hente på å bli bedre ... Lesningen av pdf-filen av "Den lille pakkeboken" var faktisk en fin introduksjon til e-bøker! Så kanskje er likevel løsningen å finne her?

Boka er full av tips som handler om hele reisen, ikke bare om hva som får plass i kofferten, og vil dermed kunne være til hjelp for alle som sliter litt med logistikken når man skal på ferie. Hun skriver også en del om oppbevaring av reisedokumenter og risikoen for å bli frastjålet utstyr. Det er gjerne når man stresser at oppmerksomheten synker ... Rådet hennes er: "Ta godt vare på tingene dine?"

Boka er lettfattelig, oversiktlig og praktisk! Det kan være en god investering å lese den før sommerens store ferieutflukter! Anbefales som en del av planleggingen!

Det er sjelden en bok gjør meg så opprørt. Det tok flere dager før jeg klarte å kaste av meg følelsen av uvelhet som lesingen denne gangen vekket. Grunnen var kanskje at dett var en tragedie som rammet ikke bare personene som var direkte involvert, men brøt samtidig ned alle rundt dem.

Hovedpersonen i boka er kvinnen Iselin Melstveit, lærer i ungdomsskolen. Hun er gift med Tore, oljearbeider som er mye borte fra hjemmet. De har to barn, Sara som er tolv år og Jonas som fremdeles går i barnehagen. Forfatteren har latt familien bo i bygda Øystese i Hardanger. En normal familie, med unntak av at Iselin nok er mer vár og mørkeredd enn normalt.

I første delen av boka går handlingen svært langsomt av sted, spenningen er på nullpunktet. Leseren formelig sier til seg selv: Hva er vitsen ved å lese om alt dette hverdagslivet? Men så skjer det noe. Iselin og Tore er sammen med mange kjenninger på bygdefest. Iselin kommer til å drikke mye, altfor mye. Hun vil gå hjem, Tore vil bli lenger. Iselin finner ingen drosje. Hun begynner å gå, men må sette seg fordi hun er dårlig og må spy. Halvard kommer forbi. Han er fotballtrener og bygdas store sjarmør. Halvard er nærmeste nabo, gift med Iselins beste venninne. Han tar henne med inn på treningssenteret der hun får dusje. Plutselig står Halvard der foran henne, han virker helt forandret flirer rått Iselin vil vri seg unna. Men mannen er mye sterkere. På brutalt vis voldtar han henne. Truende forlater han henne så-

Iselin er full av merker etter det som skjedde, hun prøver å skjule det, tør ikke fortelle noen hva som hendte. Hun er redd for ryktet sitt i bygda, som lærer er hun ekstra sårbar. Men folk rundt henne merker at noe er forandret. Hun isolerer seg fra venninnene, er ikke så kjærlig som før overfor Tore og barna. Hun mister ofte besinnelsen, noe som gjør barna usikre. Og det verste av alt er at Halvard fortsetter å kretse rundt henne og kommer med truende utsagn. Det er vanskelig å unngå ham helt. Halvard er nemlig fotballtrener til den lille sønnen hennes. Den lille gutten beundrer ham stort. Så begynner det å gå rykter på bygda. Iselin og Halvard ble nemlig sett den kvelden da de gikk sammen inn på treningssenteret. Noen mener at de har et forhold….

Heldigvis har Amelie en venninne som ikke vender henne ryggen. Amalie klarer etter hvert å få hele historien ut av Iselin. Hun overtaler henne også til å anmelde saken. Men besøket på politikontoret blir vanskelig. For lang tid er gått, ingen bevis foreligger. Iselin forlater gråtende politikontoret. Damen i resepsjonen er en riktig sladrekjerring, nå får hun nye ting å fortelle. Iselin har ikke greid å gå på jobb etter voldtekten. Hun oppsøker lege, psykolog, får sterke tabletter som gjør at hun sover også mesteparten av dagene. Så dukker politietterforskere opp på treningssenteret. Nettet begynner å snøre seg rundt Halvard. Han blir nervøs, og verre, han blir innkalt til avhør. En fersk politibetjent har ansvar. Hun glemmer at det er helt påkrevet å holde ham i varetekt framover. Isteden blir han sluppet fri. Hjemme finner han et anonymt brev i postkassen. Der står det: ”Din pedofile faen”. Men han er da slett ikke pedofil. Helt ute av seg farer han inn til Iselin som nå tror at politiet har tatt hånd om Halvard, og som føler seg trygg og ikke lenger trenger å låse døren.

Hva som så skjer er brokkevis skildret utenfra av øyenvitner. Plutselig ser man Iselins bil dra av sted i forrykende fart. Umulig å se hvem som sitter ved rattet. Inne i huset er det uorden og masse blod. På gulvet ligger et dødt menneske……….. Litt senere blir bilen observert rasende bortover en smal kystvei før den så styrter utfor… ned i havet.

Man kan godt si at slutten er åpen Det blir ikke sagt hvem av de to som ligger drept på gulvet og hvem som kjører bilen. Her er det opp til leseren å trekke sine egne slutninger. Uansett, like tragisk blir utfallet. Jeg oppfatter denne måten å avslutte på som en styrke ved boka.

Når det mest dyrebare forsvinner ...

Maris mamma har en ny kjæreste. En stjerneadvokat som heter Petter Eliassen. Hennes more er sjarmert av ham, men Mari liker ham ikke. Hun er på stranda og leker en høstdag da han kommer på besøk. Mari og mora hennes bor i et gammelt hus ved stranda, men en liten stund da Mari ikke er under oppsyn, skjer det noe skjebnesvangert. Hennes mor oppdager at Mari er forsvunnet og hun har vært langt i fra oppmerksom til å ha oppdaget noe uvanlig. En mørk og dyster historie utvikler seg for både Mari og moren hennes del. Vil de finne hverandre igjen eller er Mari borte for godt? Etterforsker Håkon Haakonsen får mye å gjøre fremover.

Vanskelig, men viktig tema
Forfatteren har skrevet en bok om et tema man helst ikke vil vite om. Barn som settes i fare er jo noe ingen vil lese om. Heldigvis er dette en krimbok og ikke en bok fra virkeligheten, men likevel er det et viktig tema. Grusomme ting skjer i verden. Det er man vitne til hver dag på nyhetene: Barn forsvinner. Terrorangrep. Dyreplageri. Eldre som blir svindlet og banket opp. Stygge trafikkulykker. Hver dag er en påminnelse om at verden ikke er et trygt sted.

Mye som skjer, kanskje altfor mye?
Boka får frem en av de dystre sidene av verden på en urovekkende og provoserende måte, noe som også er meningen. Lille Linerle er en vond, mørk og tankevekkende bok som kanskje ikke er for alle som ikke er vant til å lese mørk lesestoff. Noe av det som trekker boka ned, er at av og til oppfører Mari seg noe eldre det hun egentlig er, og det skjer også mye på siden av hovedhistorien at det mister sin troverdighet underveis. Det blir rett og slett for mye som skjer på alle kanter at det nesten blir litt masete. Det tok heller ikke så veldig lang tid før man gjennomskuet hva eller eventuelt hvem som står bak og hva som egentlig skjer slik at man ikke blir overrasket, da det er meningen at man skal bli overrasket. Blir også en smule frustrert over hvor dårlig dømmekraft Maris mor har enkelte ganger.

Myriam H. Bjerkli har skrevet bøker før, men dette er hennes første kriminalroman. Dette er et bevis på at av og til lønner det seg å ta nye retninger for noen ganger funker det. For oss som har lest en del krim og annet mørk litteratur kan denne boka bli noe forutsigbar underveis, men den har sine spennende øyeblikk, og Lille Linerle er verdt å ha i bokhylla.

Fra min blogg: I Bokhylla

Vitsen ved å bruke håndskrevne lapper er at det som står der fort blir historie, og da kan de jo fort skiftes ut med nye. Og når det gjelder navnene på alle de fiktive personene, inkorporeres de i bokomtalene. Når jeg omsider får skrevet dem, blir de lagret her på "Bokelskere.no", og forhåpentligvis kan de være til nytte også for andre som vil gjenoppfriske innholdet i en bok.

Nei for all del, dette er slett ikke dårlige forslag. Så snart jeg får tid, skal jeg sjekke "Bullet Journal" og "Midori," for selv om jeg ikke kommer til å bruke det, er det greit å vite hva det går ut på.

Takk for svaret. Du er nok langt mer velorganisert enn hva jeg er. Jeg har verken smarttelefon eller apper og opplever at jeg i hverdagen klarer meg godt uten. Men det som bekymrer meg er at jeg er blitt så opphengt i alle disse bøkene. Å lese mye har jeg alltid gjort. Problemet er all organiseringen rundt. Da det virkelig gikk opp for meg at her går jeg omkring med lapper fulle av navn på fiktive personer, begynte jeg å lure på om også andre bokelskere har det slik. Eller er jeg besatt av en mani som har gått for langt?

Den egentlige tittelen er: Unmasked (The True Life Story of the World's Most Prolific Cinematic Killer).

Kane Hodder er 62 år, stuntmann, skuespiller og stuntkoordinator. Han har viet seg til yrket helt til kroppen svikter. Såpass mye elsker han jobben og med tanke på alderen sier det hvor mye han elsker det han gjør.

Han har hatt mange forskjellige stuntjobber og i en periode måtte han ta strøjobber ved siden av før han slo gjennom karrieren som stuntmann. Selv om han har jobbet i veldig mange forskjellige filmer og Tv-serier, så er han nærmest et ikon for oss horrornerds, som kjenner ham best som Jason Voorhees. Jason Voorhees er kjent fra Friday the 13th filmene. I The Nightmare on Elm Street filmene var det Robert Englund som var Freddy Krueger i alle The Nightmare on Elm Street filmene bortsett fra nyversjonen som ble produsert i 2009, mens i Friday the 13th filmene var det flere som byttet på å være Jason Voorhees. Kane Hodder var Jason Voorhees flest ganger, hele fire ganger. Han var Jason i disse Friday the 13th filmene; Friday the 13th Part VII: New Blood (1988), Friday the 13th Part VIII: Jason Takes Manhattan (1989), Jason Goes to Hell: The Final Friday (1993), og Jason X (2001). Andre filmer han har vært med og påvirket i; Se7en (1995), Wishmaster (1997), Monster (2003) 2001 Maniacs (2005), Hatchet (2006), Frozen (2010), Hatchet II (2010), The Family (2011), Hatchet III (2013), og mange flere. Han har påvirket i flere hundre filmer og Tv-serier. Jeg er sikker på at de fleste har sett en eller to filmer med ham i uten å ha vært klar over det.

En fyr med utrolig overlevelsesinstinkt
I biografien Unmasked (The True Life Story of the World's Most Prolific Cinematic Killer) deler han flere sider av seg selv. Hvor hardt det var å komme seg i bransjen, men at man kan komme langt hvis man virkelig brenner for det og at man virkelig er villig til å jobbe hardt for det. Han gikk på college og bestemte seg til slutt for å følge drømmen istedet. Foreldrene hans var ikke helt enig i det, men de forstod og de greide likevel å ha et godt forhold til hverandre, til tross for at han sluttet utdanningen. Han forteller også om den tragiske hendelsen som gjorde at han han fikk tredjegradsforbrenning 50% av kroppen i ung alder. Han avslører at han skjemmes over arrene og at han synes fremdeles det er vanskelig å leve med dem, men samtidig lære seg å akseptere dem. Selv om denne hendelsen holdt på å ta livet av ham og selv om han ikke liker arrene på kroppen, hindrer det ham ikke å leve det livet han ønsker å leve. Det er også beundringsverdig at han valgte å fortsette som stuntmann. Ulykker kan oppstå uansett hvor forberedt man er, og ulykker kan skje med hvem som helst, også med svært dyktige og erfarne stuntmenn.

Å bruke negative hendelser til noe positivt
Han avslører også hvordan og hvor mye han ble mobbet gjennom barndommen fordi han var liten og tynn for alderen. Om hvor lett bytte han var for andre å havne i slåsskamper. Senere i ungdomsårene var han den som ofte havnet i slåsskamper fordi han har kort lunte. I voksen alder klarer han å bruke sin korte lunte til noe positivt, nemlig i jobbsammenheng. I flere år har han underholdt oss horrornerds med brutale, morbide, kreative og humoristiske mordscener. Han er en av dem som virkelig holder horrorsjangeren i live. Han deler også hemmeligheter om hvordan han jobber på filmsett for å få frem genuine reaksjoner fra sine medskuespillere. Det er også en lettelse å lese at selv om han har gjort det svært bra og stadig får nye roller, så virker han veldig jordnær og menneskelig. Han lar seg ikke påvirke av Hollywoodlivet. Han lever et veldig tilbaketrukket og vanlig liv til tross for yrkesvalget og det er imponerende.

Det er spesielt to ting som overrasket meg mest fra biografien og det er blant annet at han har vært stuntmann i serien Days of Our Lives (en såpeserie jeg har fulgt med siden 1997) og at han på fritiden driver et spøkelsesjeger team (spøkelsesjegere høres så dumt ut på norsk). Han er medlem av et ghost hunter team som kaller seg Hollywood Ghost Hunters Team. Han ser ikke ut som en type som er interessert i det overnaturlige og slike ting, men han er jo med i horrorbransjen så på en måte overrasker det egentlig ikke. Det overnaturlige er jo spennende og kan jo fascinere hvem som helst.

Jeg er kanskje i overkant interessert i horrorsjangeren både når det gjelder bøker og filmer, men jeg har sett på horrorfilmer helt fra jeg var for ung for å se dem. Selv om det er mye tull i den sjangeren er det også noen herlige godbiter. Det er en sjanger jeg aldri går lei av. Derfor er det også kjempespennende å lese om de som bidrar til å holde sjangeren i live. Unmasked (The True Life Story of the World's Most Prolific Cinematic Killer) er en festlig, varm, svært underholdende og tankefull biografi. Man blir kjent med flere sider av Hodder og han byr på både alvor, empati og selvironi. Han er åpen og ærlig om barndommen og tiden frem til nå. Det er også med bilder fra privatlivet og karrieren. Spennende å lese om noen med et annerledes yrke og Kane Hodder er uten tvil en fascinerende mann.

Adam Green, som er skaperen av Hatchet filmene og regissør av thrilleren, Frozen, har også skrevet et forord. Denne biografien er et must for horrornerds.

Fra min blogg: I Bokhylla

Det er et noe aparte ved både miljøet og personene somvi her møter. Boka er godt skrevet, og vi blir sugd inn i noen av beskrivelsene her. Selv om mange ord benyttes, er det kanskje ikke så mye innhold som formidles. Følelsen jeg satt igjen med til slutt, er alt dette er for privat til virkelig å være interessant.

Boka er bygd opp rundt livet til personen William (Billy) Abbot. Vi følger ham fra han er gutt på 1950-tallet til han er blitt en eldre mann, og det er først og fremst det erotiske livet hans som handlingen kretser rundt. Billy har vokst opp uten far. Hans egentlige far må ha vært oppsiktsvekkende ung da Billy ble unnfanget. Disse to møtes senere bare ved et par anledninger. Billy vokser opp i et miljø der amatørteater spiller en viktig rolle.. Skuespillerne her er stort sett menn, og det er hans bestefar som spiller alle de store kvinnerollene. Som gutt er Billy forelsket i sin egen stefar. Denne tar ham med til det offentlige biblioteket der Billy ber om å få låne bøker som handler om ”å forelske seg i feil personer”. Her blir han kjent med bibliotekaren Miss Frost som egentlig er en mann ved navn Store Al og 20 år eldre enn Billy. De to innleder etter en tid et forhold som fører til at Miss Frost mister jobben da det blir oppdaget. Billy er da elev ved en kostskole for gutter. Her er også den noe mystiske Kittredge elev samt Tom Atkins (som på daværende tidspunkt oppfattes som en pingle). Senere drar Billy på Europaferie med den sistnevnte. Ellers spiller jenta Elaine en viktig rolle i livet til hovedpersonen. Tidvis bor de to sammen. Elaine ble i studietiden etter en episode med den godeste Kittredge. Da grep guttens mor inn, tok Elaine med på reise og sørget for abort. Elaine omtaler senere samværet med Mrs. Kittredge som noe grufullt.

Aids-epidemien som herjet på 1980-tallet har fått stor plass i boka. Den ene etter den andre av Billys gamle venner blir syke og dør. Ofte er Billy til stede på dødsleiet. Særlig hjerteskjærende er skildringen av Tom som dør mens de to barna hans er til stede.

Billy livnærer seg som forfatter. På slutten av yrkeskarrieren blir han også engasjert som lærer. Lenge lurer Billy og Elaine på hvordan det har gått med vennen Kittredge. Så får de høre at han er død og har etterlatt seg kone og en sønn. Mange år senere blir Billy oppsøkt av denne sønnen som er svært lik sin far.

Et viktig tema i boka er homoseksualitet. Billy selv har en bifil legning eller biseksuell som han selv foretrekker å si. Direkte skildringer av seksualakter er det lite av i boka. Heldigvis. Derimot er mye konsentrert om den store trusselen, sykdommen AIDS. Prisverdig er det. Men jeg synes ikke boka fenger i stor nok grad. Kanskje er det på grunn av manglende enhet, manglende spenningsoppbygning.

I lommene mine finnes det alltid en del beskrevne lapper. Det er (i tillegg til rene handlelister): Titler på bøker jeg skal se etter neste gang jeg er på det lokale biblioteket, titler på bøker som biblioteket ikke har og som jeg kanskje bør skaffe meg på annen måte, titler på bøker som kanskje er interessante, men som jeg kanskje bør skaffe meg mer informasjon om og ikke minst navn på sentrale personer i bøkene jeg nylig har lest. Er det noe jeg glemmer fort, er det hvilke navn forfatteren har utstyrt personene sine med. Helt nødvendig hvis jeg senere skal skive en omtale av bøkene. Går dere andre også rundt og drasser på slike lapper?

Som i så manger andre bøker er handlingen her konsentrert rundt tpo tidsplan. Det ene gjelder nåtiden, et sted i USA, mens det andre, fortidsplanet, handler om 2. verdenskrig og foregår i Polen, i byen Lódz og i Auschwitzleiren. Tematisk er motsetningene mellom liv og død framtredende her.
Hovedpersonen er den unge kvinnen Sage, 23 år. Hun kommer fra en jødisk familie, men selv er hun ikke-troende. Betegnende er omgivelsene vi først møter Sage i, nemlig en sorggruppe. Her har hun deltatt siden moren hennes døde som følge av en bilulykke, tre år tidligere. Den samme ulykken har gitt Sage både skyldfølelse (fordi hun den gang var sjåfør) og ikke minst ytre skamfering, stort arr i den ene delen av ansiktet. Dette prøver hun å skjule så godt det lar seg gjøre, bak det lange håret. Av yrke er Sage baker. Også her finner vi samme dualitet. Arbeidet med all deigen, alle luktene og smakene er her skildret som noe svært livgivende. Men for en baker er det natten som er arbeidstiden. Dette passer Sage utmerket for nå kan hun være alene og slippe sjenerende omgang med andre mennesker,
En dag kommer en gammel mann tilfeldigvis (?) inn i livet hennes. Det er den 95 år gamle Josef Weber, en tidligere høyt respektert tysklærer. Etter hvert kommer det fram at Josef har en svært spesiell bønn til Sage. Han vil at hun skal hjelpe ham med å dø, og ikke nok med det, han vil først ha tilgivelse fra henne. Han betror henne at han under krigen i Tyskland var en høytstående SS-offiser. Sage har som, rimelig er, problemer med å takle dette ønsket Hun henvender seg til et statlig kontor som driver kartlegging av tidligere krigsforbrytere. På dette kontoret sitter mannen Leo, en ungkar som fort lar seg sjarmere av den unge kvinnen i telefonen. Han overbeviser henne om at den eneste riktige framgangsmåten er å stille naziforbryteren for en domstol. Men for at dette skal bli mulig, må de først samle inn masse opplysninger om vedkommende og få disse verifisert.
Sage lar Josef fortelle om sin fortid i Tyskland, om hvordan han tiglig knyttet seg til nazi-bevegelsen. Her passet han inn, her fikk han den rosen og den anseelsen han ellers savnet i konkurranse med sin snille og skoleflinke yngre bror- Han forteller også om tiden som en av de høytstående offiserene i en konsentrasjonsleir der også hans bror var stasjonert. Josef oppgir også navnet han den gang hadde. Dette er et navn som Leo kan bekrefte stemmer med de historiske kildene.
Sage er nær knyttet til bestemoren sin, Minka. Hun er jøde, oppvokst i den polske byen Lódz. Her opplevde hun at den ene etter den andre av familien hennes døde eller forsvant. Selv havnet hun i konsentrasjonsleiren i Auschwitz. Blant de øverste offiserene var det to brødre. Den ene var gjennomført ond. Han drepte Minkas gode venninne, og ga Minka skylden for et tyveri han selv utførte. Den andre broren derimot klarte flere ganger å redde Minka. Etter krigen har bestemoren forsøkt å fortrenge minnene om dette. Men hun har tatt vare på notatene fra en dagbok, og dette får Sage og Leo lese. Her finner de at navn til den onde broren stemmer overens med det Josef har oppgitt som sitt egentlige navn.
Her har Leo fått en av de store krigsforbryterne opp i fanget. Alt ligger til rette for å forberede en rettssak der Josef blir stilt til ansvar for sine ugjerninger Minkens vitnemål er helt nødvendig i denne sammenhengen. Men før de kommer så langt, dør plutselig Sages bestemor. På nytt er Josefs skjebne ene og alene avhengig av Sage. Hun lager en god kake til ham, men denne er fylt med gift. I det mannen har fortært den, erklærer hun: ”Jeg tilgir deg ikke.”Så går hun på dør. Da liket av Josef skal obduseres, oppdager man noe merkelig. Det kan ikke være den onde broren, derimot er det den gode broren man har foran seg.
Skildringene av opplevelsene fra livet i konsentrasjonsleiren er grufulle og rystende. Men likevel har jeg inntrykk av at det er et oppgulp av alt hva jeg har lest om dette fra før. Det originale ved boka er heller sammensetningen av nåtids- og fortidshistoriene. Slutten kom som en stor overraskelse.

Jeg synes også at Jannes innlegg er godt. For øvrig synes jeg ikke dette med fiffige titler - rim eller ikke rim - har tatt av. Vi har sett noen få eksempler på akkurat dette i det siste, og disse titlene får i alle fall meg til å smile. Og til å få lyst til å lese bøkene! Så langt har jeg faktisk ikke blitt skuffet en eneste gang, og jeg er svært kritisk til hva jeg velger å bruke tiden min på.

At det kan gå inflasjon i bruk av samme motiver på bokomslagene - til det kjedsommelige - tenker jeg er en helt annen diskusjon.

For øvrig tror jeg at det gis ut så mye bøker at det skal en del til for å skille seg ut i mengden. En masse dyktige folk legger sine kloke hoder i bløt for å finne en inngang som kan fungere i markedsføringen. Alt for å lykkes med sin ene spesielle bok! Så lenge vi lesere ikke blir lurt, tenker jeg at det absolutt må være "innafor".

Men hva har omslagene på bøkene å gjøre med den diskusjonen vi har her? Snakker vi ikke om faktabøker med titler som rimer?

Joe Christmas har aldri kjent foreldrene sine, men han får tidlig vite at han har negerblod i årene.
Det vil si at blir rotløs. Han hører hverken hjemme hos de hvite eller svarte.
Joe er stadig på flukt, og lar ingen komme innpå seg. Det blir hans livsmotto å holde alle på avstand.
I Sydstatene , som er en heksgryte når det gjelder rase, er det dømt til å gå galt for Joe.

Likte store deler av boka, men de siste kapitlene ødela dessverre for helhetsinntrykket. Avslutningen ble dratt ut i det uendelige. Synd!

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Hjerteknuser er en oppvisning i effektiv krim. Stramt regissert med overraskende vendinger og brå skift som kommer like tett som regnbygene på Vestlandet. Med et driv og tempo som Petter Solberg ville nikket bifallende til. Og en spenningskurve som stiger like bratt som boligprisene i hovedstaden.

Jeg er faktisk ikke enig. Det er morsomt at det er lagt litt jobb i å finne en fengende tittel. Det gjør at aktuelle bok skiller seg ut fra mengden av bøker som kommer. Jeg har nettopp lest "Hjernen er stjernen", og jeg tror kanskje ikke jeg hadde plukket opp denne boka dersom tittelen f.eks. hadde vært "Hjernens funksjoner" eller noe i den gaten. Tittelen "Hjernen er stjernen" eller "Sjarmen med tarmen" indikerer at vi snakker om en litt humoristisk vri på stoffet, og jeg føler ikke at vi lesere blir lurt på grunn av dette.

Det verste jeg vet er titler som lover mer enn de kan holde. Det gjør ikke disse morsomme og fengende titlene! (Jeg har nettopp kjøpt en bok med den morsomme tittelen "Trærnes hemmelige liv". Første gang jeg så denne boka tenkte jeg "hva? har trærne et hemmelig liv?" Tittelen gjorde meg avsindig nysgjerrig, så denne boka MÅ jeg jo bare lese!)