Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kim lever et vanlig, kjedelig liv i Melbourne. Moren er død, men hun har stefaren og halvsøsteren med familie. Så dukker det opp en mann som påstår at han er broren hennes. I følge ham heter Kim Sammy, og forsvant fra hjemmet i Kentucky da hun var to år gammel. Kim tror vedkommende er sprø som en kjeks.
Nye opplysninger dukker opp, og Kim bestemmer seg for å reise til USA for å oppsøke sin biologiske familie. Det skal vise seg å bli litt av en opplevelse. Moren tilhører en pinsemenighet som kaller seg "Det indre lyset". De danser med giftige slanger, og det ligger flere lag med hemmeligheter begravd i småbyen, Manson. De kan være livsfarlige den dag i dag.
Spennende, mystisk og fengende krim.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Martin Servaz og Julian Hirtmann møtes igjen.

Etter seks år med stillhet, gir Hirtmann nok en gang et tegn fra seg, og denne gang gjennom bilder. På et av bildene er det en fem år gammel gutt som heter Gustav. Er det hans egen sønn, eller er det Servaz sin?

Norsk og fransk politisamarbeid
I denne boka skjer et norsk og fransk politisamarbeid. Kirsten Nygaard og Martin Servaz blir satt som et team etter at et lik er blitt funnet i Mariakirken i Bergen. Noe tyder på Hirtmann er tilbak og forsøker å få kontakt. Servaz har god kjennskap til Hirtmann. De har møttes mange ganger før. Før han møter Kirsten Nygaard, har Servaz gjennomgtt noe vanskelig traumatisk. Etter jakten på en mann, blir han skutt og havner i koma i noen dager. Datteren hans som bor i Canada, kommer for å bo hos ham en stund, og både hun og kollegene hans har oppdaget en forandring i ham. Vil han bli den samme igjen, og er han sterk nok til å jobbe så kort tid etter ulykken?

Sammen med Kirsten Nygaard, drar Martin til et hotell i en østerisk landsby. Gustav er blitt obeservert i området. Han bor i en hytte sammen med et underlig par tvers over veien av hotellet. De har en grunn til å tro at dette paret har en forbindelse til Hirtmann, og usikkerheten gnager i Servaz om det er hans sønn eller ikke. I så fall, hvordan vil han selv og andre reagerer på det? Det viser seg også at de er ikke de eneste som er på jakt etter Hirtmann. En mann bærer på en sorg over tapet på sin datter og ønsker hevn. Så her er det skikkelig katt og mus lek fra mange kanter. Hvem jakter på hvem?

Natt er bok nummer fire om Martin Servaz. Selv har jeg ikke lest fra begynnelsen, og synes heller ikke at det gjorde noe. Man får mye bakgrunnshistorie, så man får med seg sammenhengen om ting. Man blir ikke forvirret. Det er også morsomt at Minier skriver om politisamarbeid mellom Norge og Frankrike. Han nevner mye om Norge i boka. Han nevner også blant annet Utøya. Han skriver til og med litt om Trondheim og Hell. Martin Servaz jobber tett på med den norske politikvinnen. Vil det oppstå følelser mellom dem, eller er de for forskjellige, og profesjonelle?

Ensformig politikvinne
Kirsten Nygaard var spennende å lese om, i begynnelsen, men hun har en veldig monoton og kjedelig personlighet. Hun er veldig kald og stiv. Slike karakterer er spennende, men synes hun ble som en skygge av seg selv, og synes at Martin Servaz er en mer levende og troverdig karakter enn henne. Han viser flere sider av seg selv. Han gjør sine tabber og samtidig prøver han å gjøre det rette. Det morsommme med Martin Servaz er at han minner meg litt om MacGyver. Han hadde sin fiende, Murdoc, som dukket opp ofte, og han traff mange vakre kvinner i nød. Sånn er det litt med Martin også.

Selve saken i boka var ikke mest spennende å lese om denne gang. Men med denne boka beviser Minier på hvor god han er til å beskrive omgivelser, grader og atmosfære. Man fryser nesten mens man leser boka, for han er så god på å beskrive kulde og natur. Det er nesten som om man befinner seg i den mørke og kalde skogen sammen med dem. Han skriver med innlevelse og følelser.

Jeg har riktignok lest bare to bøker av Minier så langt. Jeg leste Ikke slå av lyset i fjor, og syntes den var noe tam, men jeg er glad jeg ga ham en sjanse til ,og kommer til å fortsette å lese resten av serien. For den har noen faktorer som holder på interessen. Denne boka hadde mer flyt enn den forrige, og flere interessante karakterer.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg vil foreslå en norsk klassiker, nemlig Johan Bojers Den siste viking, om kystmiljø og om en næring av ytterst viktighet for landet både dengang og nå.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sanna går siste året på ungdomsskolen, men hun kan ikke bare konsentrere seg om skolearbeid og venner. Etter at moren døde, har faren forsvunnet inn i sin egen verden. Han står sjelden opp, lager ikke mat, vasker ikke. Alt faller på Sanna. I tillegg har bestevenninnen skiftet henne ut med skolens vakreste jente. Så starter Yousef i klassen. Han er den fineste Sanna har sett, og det virker som at han ser henne også.
Ungdomsbok om omsorgssvikt. Fengende, rørende, og interessant.

Godt sagt! (4) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Femte bok om familien Winther i Trondheim.
Enkefru Mathilde Skjønberg får livet snudd på hodet da Anna Adolfsen banker på døren hennes. Hun påstår at hun er enkefruens grandniese, men det må flere bevis til før Tilda er overbevist.
Ellinor planlegger giftemål med Juul Hagen, noe som får barnepiken, Karen, til å miste nattesøvnen. Hun er overbevist om at hun har sett Ellinors avdøde mann, Christian Winther, i levende live. Karen vet ikke sine arme råd, og aner ikke hvem hun kan betro seg til, men så kommer Fredrik Winther hjem fra Kristiania, og Karen bestemmer seg for å fortelle ham sannheten.
Enkel og grei underholdning og godt driv, selv om det hele er noe forutsigbart.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Lekeslåss med meg selv før jeg finner morgenkåpen og tøflene. Begir meg ut i min kombinerte stue og kjøkken. Bare et enkelt stykke brød. Og et bløtkokt egg. Jeg er god på bløtkokt egg. Det viktigste er at plommen er flytende, mens hviten akkurat så vidt har kvittet seg med sin snørrliknende konsistens

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Reisebyrået. Reklamebrosjyrene. Samtalen med den godt voksne kvinnen bak disken. Den samtalen som jeg egentlig ikke vil ha, men som jeg føler meg forpliktet til å føre siden hun på en så vennlig og innbydende måte henvender seg til meg med dette forferdelige: «Kan jeg hjelpe deg med noe?»
Mens en skygge i mitt eget vesen skriker, at meg kan ingen hjelpe. Ingen i hele verden.
For en herlig åpning på en roman.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg merker at jeg faktisk liker at Houellebecq, hva skal jeg si – «gir litt faen». Han kler det. Kler sin egen stil. Det er for mange romanhelter som stemmer SV. Det har jeg tenkt lenge

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Ingen kan hjelpe ham. Det eneste han ønsker er å dra hjem og «klø seg på balla», mens han studerer de fargerike brosjyrene i fred og ro. La meg bare ganske raskt stanse opp med dette med å «klø seg på balla».
Et erketypisk Houellebecq-knep, som tar sikte på å sette en støkk i leseren. Og for all del. Det kan vel tenkes at han kan skremme opp en og annen pinsevenn fra Lillesand med et slikt grep. Vi andre lar det bare passere som et litt pubertalt trekk som hefter ved denne forfatteren. Men som – rett skal være rett – også gir ham en egen og lett kjennbar stemme.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

En gutt blir født i Praha i 1960. Jordmoren husker øynene hans spesielt godt. Allerede som nyfødt festet han blikket i henne. Øynene var isblå. Da Tsjekkoslovakia ble invadert åtte år senere, blir gutten foreldreløs, uten at det ser ut til å påvirke ham i nevneverdig grad...
Høsten 2017 blir en norsk student drept i Amsterdam. Bogart Bull blir satt på saken, og flyr direkte fra Oslo. Drapsvåpenet er en boltpistol. Den tidligere omtalte gutten fra Praha, befinner seg også i Nederlands hovedstad, og han skal utøve sin makabre "kunst" før han forlater landet, og Europa for godt.
Tredje bok om Bogart Bull, er en skikkelig sidevender, med intrikat plot. Den beste til nå. Anbefales!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skremmende!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jo. du har rett. Personene møtes på sykehus. Men i hvilken forfatning? Jeg har ikke helt oversikt, men noen av dem var vel alvorlig såret og ville kanskje ikke overleve.
Jeg vil avslutningsvis dvele litt ved skytingen på powwowen. Det var jo overhodet ikke planlagt at det skulle gå som det gikk. Planen var vel å true litt med pistolene for å rane til seg litt penger. Og pistolene var i utgangspunktet ikke ordentlige, bare printete 3D plastpistoler. (Stemmer dette med virkeligheten? Er det fullt mulig å printe ut et skytbart våpen?) Og alle disse skuddene ? De store ungene med pistolene gikk jo helt beserk, og det var neppe ondskap som drev dem.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jordmoren, Tante, er hovedpersonen i boken. Hun er både fantastisk og fanatisk, engel og djevel. I flere tiår tok hun imot tusenvis av barn, men da ettbarnspolitikken ble iverksatt, var hun nådeløs. Ulovlig gravide ble forfulgt, og fostre ble lovlig abortert.
Utrolig fascinerende historie om ritualer, overtro, sult, elendighet, kjærlighet, familiebånd og politikk. Forfatteren skriver saftig, levende, og humoristisk.

Han fikk Nobelprisen i 2012.

Godt sagt! (3) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Min umiddelbare reaksjon på denne boka var at sammenhengen ble svært uoversiktlig Gang på gang startet jeg på boka, og gang på gang mistet jeg etter hvert tråden. Nå skal det sies at jeg bare har lydbokutgaven å holde meg til, og da blir det for komplisert å bla tilbake og sjekke tidligere opplysninger om de enkelte personene. Det som forstyrret var de stadige hoppene fra den enes historie til den andres, og ikke bare var det mange personer, men flere av dem hadde i tillegg relativt likelydende navn som begynte på O.
Etter hvert fikk jeg jo mer tak på det hele, og da slutten nærmet seg var innlevelsen på topp. En utrolig tragisk utgang, der indianerne nærmest dreper og utsletter hverandre. Gjennom mange hundre år har de lidd etter at de ble fordrevet av de europeiske kolonistene. Og hva er blitt resultatet? De fleste vi hører om her, var henfalne til alkohol og/eller narkotika Familier var splittet eller hjemmet var preget av vold. Mange av dem hadde totalt mistet kunnskapen om eget opphav. Powwowen skulle være et samlingspunkt for dem, være et møtested som skulle bidra till økt bevissthet og stolthet over eget opphav, men så blir den isteden skueplassen for den totale selvødeleggelsen.

Godt sagt! (6) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

ChristofferHeidiBjørg Marit TinholtsomniferumStig TKirsten LundBeathe SolbergKarin BergHeidi BBLeseberta_23Jan-Olav SelforsLinda RastenNorahLeseaaseBjørg L.Tine SundalAgnesVannflaskeHarald KHildeHeidi HoltanEster SAnne-Stine Ruud HusevågToveNicolai Alexander StyveTone Maria JonassenSilje HvalstadIngeborg GJohn LarsenKristin_Sigrid Blytt TøsdalEirin EftevandHilde Merete GjessingHilde H HelsethIngunn SsiljehusmorTove Obrestad WøienJoakimVibekeLene Andresen