Dette skulle bli den sjansen vi så sårt trengte, den anledningen som jeg hadde søkt etter i to år. Noen tror på skjebnen, andre på sin lykkestjerne. Jeg tror på Vår Herre.
...maktet Luther i løpet av ti ukerpå Wartburg å oversette Det nye testamentet fra ende til annen! Resultatet fremstår til dags dato som en av de beste og mest helstøpte oversettelser av Det nye testamentet som noen sinne er laget. ... i dagens verden gjerne bruke ti år på det samme prosjektet, og det litterære resultat vil regelmessig være ti ganger dårligere.
For utviklingen av tysk som skriftspråk har ingenting hatt en mer grunnleggende og langtrekkende betydning enn Luthers bibeloversettelse.
Her er en bok som er helt etter mitt hode. Boka gir informasjon som er helt unødvendig i dagens samfunn, dette er ting som vi overhode ikke bør vite noe om. MEN....dette er krydderet som gir den helt spesielle spissen på det vi leser. Her er det masse kunnskap jeg aldri har hørt om, og også en god del som er litt kjent fra før. Som frimerkesamler, glad i litteratur og historie/ kultur er det her en mengde å glede seg over. Som tidligere samfunnsfaglærer ergrer jeg meg over at ikke boka kom for mange år siden. Slik kunnskap som dette elsket jeg å formidle og det var også noe de fleste av mine elever satte pris på. Ser boka også litt i sammenheng med boka Atlas over fjerne øyer.
Jeg har ennå ikke lest boka, bare bladd litt og lest litt her og der. Det er ikke så mange her på forumet som har boka, men jeg håper på litt respons like vel.
Slottskirkedøren var ganske enkelt universitetets oppslagstavle, og professor Luther hadde ikke noe annet og mer i sinne med sine 95 teser enn å invitere til en vanlig akademisk debatt om den kirkelige lære om boten og om avlat. Han var også pinlig nøyaktig med å gå kirkelig tjenestevei som prestelærer, idet han sendte kopi til sin kirkelige foresatte, biskopen av Magdeburg.
En begivenhet kan forklares ut fra det som gikk forut for den, under ingen omstendighet ut fra det som fulgte etter.
Hadde Luther levet i dag, ville han ha snudd seg i sin grav!
Det ligger i sakens natur at en person som allerede i sin levetid opplever å bli symbol og kultfigur for en bred religiøs og politisk folkebevegelse, i ettertid vil få sitt bilde retusjert og nytegnet etter hvert som bevegelsen institusjonaliseres og får nye legetimeringsbehov i takt med at ideologi og selvforståelse skifter.
Vinen er velsignet og har vitnesbyrd i Skriften, - ølet hører til den menneskelige overlevering.
Det er ikke forbudt å oppføre skuespill om det handler om kjærlighet og undertiden endog forekommer tvilsomme scener. Om så var, kunne en kristen heller ikke lese Bibelen. For også i den forekommer det kjærlighetshistorier og mere til. Derfor er det tøv når mange vil la være å oppføre skuespill på grunn av de tvilsomheter som forekommer der.
Vi hadde instrukser om å bombardere et fiendtlig ammunisjonsdepot. Det hadde vært den letteste sak av verden, for våre kanoner bar langt, og vi ble bare møtt av ganske lett artilleri- ild fra land. Men depotet var plassert slik at vi var nødt til å beskyte en landsby som dekket det fra sjøsiden. Vi fulgte derfor ikke ordre, men fortsatte med uforrettet sak. En intetanende sivilbefolkning ville man under ingen omstendigheter utsette for krigsødeleggelse. Det er nokså underlig å tenke på etter å ha sett annen verdenskrig vanvittige ødeleggelser blant sivilbefolkningen.
Særlig fikk jeg utviklet min smak både for mat og drikke, og en av mine kolleger, som var en stor matkrok, lærte meg å sette sammen en meny riktig, og velge viner som passet til - en lærdom som jeg ofte har hatt bruk for, og som egentlig burde høre til ethvert menneskes almendannelse. Etter min private lille mening er denne kunnskap mer verd enn alt man vet om kalorier og vitaminer tilsammen.
Far arbeidet for baronen i Cesis. Han arbeidet 364 dager av året. Den 365. hadde han fri. Det var første påskedag.
He worked more furiously, trying to outpace the run of the rot. But the result was the same. No matter where he dug, the blight had been there before him, waiting for him, waiting to cover his hands with its black clinging cloyingness.
In the fields, husbands, wives and children did the same, until everywhere were hapless little bundles of people cut loose from life. Hopelessly hanging together. Each thinking the same thought. Wondering when death would claim them.
En fin bok som ga meg mye. Jeg leste boka i små perioder innimellom annen lesing, og her var det mange underlige krumspring . Det hele begynner med en helt konkret oppgave som ender opp i en betraktning langt bortenfor oppgaven, og så helt nye betraktninger langt vekk fra den første. Men det var bestandig en rød tråd som det ble verdt tilbake til. Dette var nesten som mine samfunnsfagstimer, det er bestandig ett tema, men hele tiden kommer det tanker ut fra et ord i teksten eller en kommentar fra en elev, og så var vi ute og vandret i den videre verden og kunsten ble ofte å finne tilbake til dagens tema. Mye "unødvendig kunnskap" ble lært, som krydder i hverdagen, ikke helt nødvendig, men du verden hvor tamt alt blir uten krydder.
Slik er det også med Havboka. Her er det utrolig mye av det vi ikke trenger å vite, men allikevel er det som krydder og beriker oss.
Det er mange som har skrevet kommentarer til boka og den har fått høye terningskast. Tidlig i boka var jeg klar over at dette ville bli en ren sekser. Litt utover i boka ble jeg litt i tvil og at en femmer ville være det mest riktige, en sekser bør jo være helt perfekt. Men etter en del grubling ble det en sekser likevel.
Etter et besøk i et loshus i sommer falt tittelen Lodsen og hans Hustru av Jonas Lie inn i mitt hode. I bokhylla mi har jeg J L samlede romaner derfor var det ikke vanskelig å finne boka. Boka var bind to i hundreårsutgaven og gitt ut i 1933. Boka ble først utgitt i 1874, og orginalspråket var beholdt. Etter bare få sider er det lite problem med å lese, selv med stor forbokstav i alle substantiv og aa i stede for å, sammen med en mengde ord og uttrykksformer som ikke er vanlig i dag.
Lodsen og hans Hustru er vår første ekteskapsroman og vår først sjøroman. Den starter opp temaer som blir stadig viktigere. Camilla Collet hyller Lie som den første ridder i vår litteratur for den våknende menneskeverdighet i kvinnen, om Elisabeth og hennes stolte handlingsmåte.
Forventningene til boka var ikke så store, men interessen og gleden ved boka økte etter hvert som jeg leste. Boka er virkelig verdt å lese i dag også, har fremdeles noe å si oss selv om utsagn og handlinger kan virke noe fremmed på oss i dag.
Et annet sted har jeg forsøkt å få igang en diskusjon om J L. Les og si din mening om de gamle store. Er de fortsatt store?
Under TV har jeg en liten bokhylle med litt spesielle bøker. Bl a er Jonas Lies samlede verker i skinnbindutgave sentralt plassert. Dette er arvegods og bøker som bare pryder bokhylla.
I sommer besøkte jeg et gammelt loshus ytterst i Oslofjorden, et sted hvor noen av mine forfedre kommer fra og de fleste av dem hadde sitt levebrød på sjøen.
Disse to hendelsene fikk meg til å finne fram en bok av J L: Lodsen og hans Hustru. Forventningene til denne boka som er fra 1874 var ikke så stor, men leseopplevelsen var mye større enn forventet.
Jonas Lie blir regnet med blant de fire store sammen med Bjørnson, Ibsen og Kielland . Selv om han virket for snart 150 år siden, har han noe å gi oss i dag? Jeg regner med at det ikke er så mange som leser han i dag, han blir/ er vel glemt for de fleste som håpløs gammeldags. Men jeg regner med at det er noen som leser/ har lest noe av han. Er det bare en forfatter for de historisk interesserte eller har han noe å gi oss i dag?
Et annet sted skriver jeg en bokomtale av Lodsen og hans Hustru. Det kan gi oss et lite innblikk i Jonas Lies forfatterskap.
Koleraepidemiene ... hadde blottlagt et samfunn der fattigdommen var utbredt og økende, og der det offentlige hjelpeapparatet - fattigvesenet - kom til kort når det gjaldt å dekke behovene til alle dem som trengte hjelp. Men kanskje viktigst var det at sykdommen ikke kjente grenser. Koleraen er ofte blitt betegnet som fattigmannsykdom, "the Poor Man's Disease", men i hovedstaden i 1853 var sosiale skillelinjer av mindre betydning. Sykdommen spredte seg overalt - i byen, i forstedene, i landsognet. Den rammet begge kjønn og alle aldersgrupper og forekom i alle yrker og sosiale lag.
...absolutt ingen sykdom hadde hatt så stor betydning for helsevesenets utvikling som koleraen.