Bokelskere.no

Ja dette her var sannelig sterk kost! Rått, brutalt, hardkokt og usminket om et Amerika en kun forestiller seg i sine verste mareritt! I disse tilsammen 17 novellene pyntes det ikke på noe! Velskrevet debut fra en forfatter vi ganske sikkert kommmer til å høre mer fra! Anbefales! Men muligens ikke noe for sarte sjeler?

Så bra!!

Har fått selskap av sønnen min på 18 år som også har profil her inne! Han har som meg, elsket bøker siden han var ganske liten. Ellers har jeg reklamert for siden både overfor venner og andre i familien, men det har dessverre vært lite respons fra dem så langt.

Albert Åbergs bestemor sier at det er fint at det ikke er bursdag hver dag (selv om Albert selv er lei seg når det ikke er flere pakker å pakke opp). Mitt motto i denne sensommertiden er enkelt. Grip dagen og joggedressen. Og følg Politimester Bastians instruksjoner. :)

Forsto ikke helt relevansen ... :)

Jupp!

LYKKELIGE MENNESKER

Under letingen
etter de dypeste grunner til menneskelig lykke
har jeg aldri funnet penger
eiendeler, luksus,
dovenskap, profittbegjær,
festing, nytelse...
Hos lykkelige mennesker
fant jeg på bunnen en dyp velvilje
og en spontan glede
over små ting, og en stor enkelhet.
Hos lykkelige mennesker ble jeg stadig forbløffet
over fraværet av tomt begjær.
Hos lykkelige mennesker fant jeg aldri
uro eller lidenskapelig higen,
aldri trang til skryt og selvforherligelse.
De aller fleste hadde en god porsjon humor.

Phil Bosmans

Spennende og grøssende god bok :)

En passende uttalelse fra en mann på 54? Og hva har dette med litteratur å gjøre?

Jo, dette begrepet har så absolutt relevans når det gjelder vårt forhold til bøker og lesing.

Jeg får av og til inntrykk av at det gjelder å lese så mye som mulig på kortest mulig tid. Samtidig kan jeg av og til få inntrykk av en desperasjon over alt man ikke rekker å lese. Og en enda større fortvilelse dersom leselysten forsvinner.

Derfor mener jeg i disse rolige sommertider, før jobb- og skolestress inntar livet for alvor, at overskriften kan være et motto vi tar med oss i ørelappstolen, på stranda eller på trikken. Ta på deg joggedress, pysj eller ditt favorittpledd. Kos deg med boka du leser. Gap ikke for høyt. Du greier ikke å lese alt likevel. Og i verste fall går kjeven av ledd. Fortsatt god sommer!

Denne boka likte jeg veldig godt, og den fortjener virkelig at du gir den en sjanse! La den ikke fra meg før siste side var lest. Synes den hadde mange fine filosofiske betraktninger samtidig som den var nokså lettlest. Går framdeles og grunner på den, og det er stor sannynlighet for at jeg leser den om igjen en eller annen gang!

Intenst. Siden jeg leste Brand som 13-åring og skrev særoppgave i 9nde klasse om Kongsemnerne.

Kommer ikke umiddelbart på prosa om regn, men i poesien finnes det virkelige perler, som denne:

Når mitt sinn er fylt av drømmer
mere dunkle, mere fjerne
enn min tanke kan forklare,
mere ville, mere hete
enn mitt hjerte kan forstå,
vil jeg bare stå i renget
slik som hester står i regnet
på en bred og saftig slette
mellom tunge fjell som her.

Stå og kjenne kroppen suge
dette svale, sterke, våte,
som i strie strømmer siler
over ansikt hår og hender.
Likne skogen der den suger,
som et barn, av himlens bryster.
Likne sletten full av sødme,
sitrende av fromt begjær.

Slik som hester står i regnet,
Lutende, med våte flanker,
og lar duft av muld og væte
drive sterkt og søtt i sinnet,
vil jeg stå og bare være
og la himmel-yret falle,
inntil tanken fri for feber
følger drømmene til klarhet
i en steil og stille ro.

Astrid Hjertenæs Andersen

Profeten av Kahlil Gibran eller Den lille prisen av Saint-Exupery. Begge finnes i vakre utgaver med illustrasjoner, om det skal være en gave. Bøkene går etter min mening Coelho en høy gang, men livsvisdommen står sentralt i alle 3.

Ja Bokelskere er et vidunderlig tiltak og har gitt meg mange gleder. Men nå er det lenge siden nettstedet fornyet seg.

Jeg har tidligere etterlyst en App. Skjer det noe med det? Noe annet som kunne vært fint, var et boktorg, der folk kunne legge ut bokønsker og andre kunne vurdere å låne bort bøkene sine (mot dekking av porto). Et tredje forslag er et "antikvariat". Her kunne folk legge ut etterspørsel etter bøker som er utsolgt fra forlaget, så kunne antikvariater "kjøpe seg inn" på siden og tilby de bøkene som de måtte ha liggende. Til slutt savner jeg en pop-up som viser aktivitetene til dem jeg "følger". Det er jo som regel en grunn til at man følger visse personer. En rullerende oppdatering av de man følger sine innlegg og nye bøker hadde jo skapt litt liv og røre.

Så fikk dere noe å tenke på i sommervarmen, mine herrer Renberg og Nesse.

Leselyst er ikke forskjellig fra andre lyster. De kommer og går. Man må jo ikke føle seg forpliktet til å lese hele tiden. Av og til går man i metning. Min kur er alltid å lese noe morsomt eller spennende, gjerne noe lettlest. Så kommer lysten på skikkelige saker langsomt tilbake. Lykke til!

Jeg kjøpte Nygårdshaug Chimera, da den på en forunderlig måte gikk fra hard cover til rimelig pocket på rekordtid. Her er hva jeg mener om boka:

La meg først si at jeg er en stor fan av Nygårdshaug og av hans livsprosjekt å promotere forskning som vår sivilisasjons redningsplanke, samt å gjøre oss alle mer oppmerksomme på viktige miljøpolitiske merkesaker. Og dette gjør han elegant i mange av sine bøker, blant annet i den såkalte Mino-trilogien og i de glimrende satirene Dverghesten, Nullpluss og Klokkemakeren. Selv 10-bindserien om Fredric Drum inneholder en rekke tankevekkende og bevisstgjørende kunnskap om Moder Jord.

Derfor ble jeg så inderlig skuffet over Chimera. Det starter bra. Innledningen, som er skrevet i 2ndre person, er etter min mening noe av det beste forfatteren har prestert. Her kjenner vi lukta av forråtnelse og vi føler miljødestruksjonen på kroppen.

Men så starter historien. Eller det er vel egentlig det som ikke skjer. For det som starter for meg som leser er et politisk manifest. Og det er kjedelig å lese. Gjentagende kunstige monologer og dialoger om forskning, miljøkatastrofer og reduksjon i vårt biologiske mangfold blir kjedelig i lengden. I hvert fall når de strekker seg over 400 sider.

Nei, herr Nygårdshaug. Jeg har lest 19 av Deres bøker, men dette er langt fra den beste. Jeg vet ikke om det er forlaget som har gitt boka genrebetegnelsen Miljø-Thriller, men dette var langt fra noen thriller. Den ble et langt gjesp. Nei, gå tilbake til start og lag en spennende fortelling der polemikken kommer naturlig fram gjennom plottet, ikke der et relativt uinteressant plot blir en bakgrunn for et miljøpolitisk manifest.

Jan Kjærstads Vaffelhjertene gjør at du får skikkelig lyst på vafler, men er først og fremst en herlig skildring av barn på oppdagelsesferd til alle de ulike menneskene som bor i en drabantbyblokk.

Ja, nå har jeg lest meg gjennom de ulike kommentarene til denne boka. De fleste er jo positive.

La meg først si at jeg er en stor fan av Nygårdshaug og av hans livsprosjekt å promotere forskning som vår sivilisasjons redningsplanke, samt å gjøre oss alle mer oppmerksomme på viktige miljøpolitiske merkesaker. Og dette gjør han elegant i mange av sine bøker, blant annet i den såkalte Mino-trilogien og i de glimrende satirene Dverghesten, Nullpluss og Klokkemakeren. Selv 10-bindserien om Fredric Drum inneholder en rekke tankevekkende og bevisstgjørende kunnskap om Moder Jord.

Derfor ble jeg så inderlig skuffet over Chimera. Det starter bra. Innledningen, som genialt er skrevet i 2ndre person, er etter min mening noe av det beste forfatteren har prestert. Her kjenner vi lukta av forråtnelse og vi føler miljødestruksjonen på kroppen.

Men så starter historien. Eller det er vel egentlig det som ikke skjer. For det som starter for meg som leser er et politisk manifest. Og det er kjedelig å lese. Gjentagende kunstige monologer og dialoger om forskning, miljøkatastrofer og reduksjon i vår biodiversivitet blir kjedelig i lengden. I hvert fall når de strekker seg over 400 sider.

Nei, herr Nygårdshaug. Jeg har lest 19 av Deres bøker, men dette er langt fra den beste. Jeg vet ikke om det er forlaget som har gitt boka genrebetegnelsen Miljø-Thriller, men dette var langt fra noen thriller. Den ble et langt gjesp. Nei, gå tilbake til start og lag en spennende fortelling der polemikken kommer naturlig fram gjennom plottet, ikke der et relativt uinteressant plot blir en bakgrunn for et miljøpolitisk manifest.

De som så ham, ble tause. På Church Street. Liberty Street. Cortlandt Street. West Street. Fulton Street. Vesey Street. Det var en taushet som hørte seg selv, fryktelig og vakker. Noen trodde først at det måtte være et lysbedrag, noe med været, noe rart med skyggene. Andre tenkte seg at det kunne være den klassiske byspøken - noen stanser opp og peker i været, flere stimler sammen, legger hodet bakover, nikker, virker enige, og til sist stirrer alle opp på absolutt ingenting, som tilskuerne ved avslutningen av et Lenny Bruce-nummer. Men jo lengre de så, desto sikrere ble de. Han sto ytterst på kanten av bygningen, en mørk silhuett mot morgengryet. Kanskje en vindusvasker. Eller bygningsarbeider. Eller en som hadde i sinne å hoppe.

"La kloden spinne" Colum McCann