Michael Jackson si bok "Great Beers of Belgium". Blir nok lest litt og litt, saman med god belgisk øl sjølvsagt.
Og klarare kan vel ikkje det seiast.
Jepp. Enig. Absolutt ikkje anten eller. Men eg vil hevde at dei aller fleste krimdronningane med ein haug av seksarar i VG er i sjangeren lett underholdning. Men krim kan absolutt vere god litteratur.
Det ryktes at den kommer i april.
Må nesten like dem også. Ellers ville det blitt slitsomt å skulle skrive dem ;-)
Sant nok :)
Ok, skjønte det nemlig sånn at du meinte det var ein heilt anna sjanger enn skjønnlitt. Men då er vi jo einig :)
Skjønnlitteratur er alt som er dikta opp, dvs. at krim er skjønnlitteratur. Alt som ikkje er dikta opp er sakprosa.
Så er det sjølvsagt eit skille mellom underholdningslitteratur (som det aller meste av krimlitteraturen i dag er) og litteratur med "meir åndelig verdi". Det er opp til kvar enkelt å lese det ein vil, men dei som les mykje underholdningslitteratur (les: krim) må ikkje hevde at det er noko anna enn det er, nemleg underholdning.
Har sjølvsagt vore innom Norli, vart sjølvsagt skuffa over utvalget og kjøpte sjølvsagt eit par - tre bøker (Jeg - en kulturhistorie av Peter Normann Waage, Pakistan av Elisabeth Eide m.m. og Akevitt - livets vann av Lene Westerhaug m.m.).
Veit jo at forlaga bruker Mammut til å bli kvitt restopplaga, men det er kjedelig at det er så lite spennande utval. Bøkene eg har lyst på har eg som oftast frå før av. Så er det jo eit par stykker eg sånn halvvegs kunne tenkt meg, som eg så endar opp med å kjøpe. Og ikkje er det grisebilleg heller....
Så konklusjonen er altså at Mammut blir meir og meir skuffande for kvart år.
Lenge sidan bokelskarane har sagt sitt på tråden her, derfor på tide med oppdatering:
I believe the universe wants to be noticed. I think the universe is improbably biased toward consciousness, that it rewards intelligence in part because the universe enjoys its elegance being observed. And who am I, living in the middle of history, to tell the universe that it—or my observation of it—is temporary?
“I’m like. Like. I’m like a grenade, Mom. I’m a grenade and at some point I’m going to blow up and I would like to minimize the casualties, okay?”
I liked that he was a tenured professor in the Department of Slightly Crooked Smiles with a dual appointment in the Department of Having a Voice That Made My Skin Feel More Like Skin.
“You don’t look stupid. You look like a princess and I look like an ogre.”
“You don’t look like an ogre.”
“I was bragging,” I told her.
I have forgotten what it is like to be warm and what a full night’s sleep feels like and what my name sounds like spoken instead of shouted across yards of sand.
At one point, he started singing at his desk, not because he was happy, but because he forgot not to.
He had a fine voice, and an excellent smile, and feet that twinkled when he danced.
Åh, nå gleder jeg meg. Denne står i bokhyllen og venter på meg, må kaste meg over den snart.
Eg ville ikkje ha lagt frå meg boka viss eg var deg. Eg syntast den var dårleg i starten, faktisk nesten halve boka, men etter at eg var ferdig med den så vart dommen: ei av dei beste eg har lest.
Jeg synes det er viktig med kriminalforfattere som har et budskap utover det å undeholde leseren og det har forfatteren av denne boken. En skikkelig sidevender. Les mer her