Morsomt at du likte Jane Eyre! Spent på hva du vil synes om Stormfulle høyder. Ikke en favoritt hos meg ... Filmen om Jane Eyre var vakker og anbefales, selv om jeg er fortsatt er mest glad i den siste BBC-versjonen med Toby Smith.
Spennende debut! Hørte den som lydbok, og Helge Winther-Larsen er en veldig god innleser (har hørt mange han har lest!).
Synes hele boka var god, en halv time hver vei til og fra jobb er for lite! Måtte flere ganger sitte i bilen litt ekstra for å høre bare litte granne til....
Skal helt klart lese de neste bøkene av denne forfatteren. Jeg er en krimelsker, og likte plottet, driven i boka og hovedpersonene. Anton Brekke er kanksje litt vel hovmodig og ovenpå, og litt for mye ekkel mot aspirant Torp, men det går seg kanskje til etterhvert?
Dean Koontz Lightening er en bok om tidsreiser, med en original twist som jeg likte svært godt.
He, he. Jeg skulle gjerne ha sett din versjon. Sikkert bedre enn det de kommer frem til. Poor Charlie ...
Klarte ikke helt å få entusiasmen på høygir av denne! Følte det gikk litt tregt, samt at det ikke var skrevet med så veldig driv. Spennende plot og innhold, men det er ikke skrevet på en slik måte at det fenger så veldig.
Utrolig spenning og driv i denne boka. Leste den i løpet av ei helg, 100 sider lørdag og resten på søndag, klarte ikke å legge den fra meg.
Synes det var godt driv i det meste av boka, ingen dødpunkter. Begynner å bli godt kjent med Harry nå, følte jeg kom litt mer inn på personligheten hans nå. Men kanskje det er for sent å bli kjent med ham nå? Nesbø bestemmer!
Selv om det er noe hopping i tid og flere historier parallelt føler jeg ikke at det er noe problem med å følge med.
Mange triste skjebner vi er borte i, da narkotika har veldig mange ofre. Boka viser også veldig godt at det er mange mennesker som styres av penger, penger er makt, status, noe å skryte av, noe å "kjøpe" seg kjærlighet med, og mye mer. Skremmende så sannsynlig også dette er!
Hermann er ingeniør, vitenskapsmann om du vil. Han skal godkjenne noen tegninger for meg og jeg kan ikke vente til de kommer hit. Hvis de prøver å bløffe må vi vite det på stedet. Mer enn det akter jeg ikke å fortelle deg. Molly ble nysgjerrig. Det måtte være noen usannsynlig interessante tegninger for å rettferdiggjøre å sende en som "Hermann" til Tyskland. Singh og Normann: Svastikaens skygge
Da jeg var yngre, identifiserte jeg meg voldsomt med Alberte i Cora Sandels bøker, og til en viss grad med Jane Eyre. Hadde nok sammenheng med den ensomme sjel ... noe dramatisk har man lov til å være som tenåring. Nå tror jeg heller jeg er nærmere Esmeralda Weatherwax i Terry Pratchetts heksebøker. Hun er i hvert fall et ideal!
Absolutt Jane Eyre, spør du meg. Min absolutt favorittroman siden første gang jeg leste den. Dorian Gray er liksom ikke det samme ... god tur!
En av mine favorittbøker var Hild Henriksens Vestover til østen, som vel var den eneste boken som handlet om en kvinnelig telegrafist "gnista" på reise i verden. Midt i blinken for meg som var sjømannsbarn.
Mange perler blant disse bøkene, jeg hadde også en haug av dem liggende på rommet mitt i oppveksten. GGG hadde også mange fine bøker, kan jeg huske.
God årgang. Jeg glemte denne boken på kinoen i helgen, like etter at jeg kjøpte den, så gleden over å ha fått den tilbake kan nok ha farget leseopplevelsen. Men jeg er stor fan av Nora Roberts, og denne var bra.
Bøker som The Guernsey literary and potato peel society (er oversatt til norsk), og Joanne Harris' bøker som Sjokolade, Blackberry vine, blir jeg alltid glad av å lese.
Godt spørsmål. Hm. Albertebøkene av Cora Sandel, Jane Eyre av Charlotte Bronte, Mio min Mio av Astrid Lindgren, Shikastaserien av Doris Lessing og (puh)The Stand av Stephen King. Bøker som har gjort inntrykk på meg på forskjellige tidspunkt i livet, og som jeg fortsatt leser om igjen med stor glede.
Du har fått fine svar her allerede, så jeg skal ikke gjenta for mye av det. Jeg synes det er imponerende at du allerede har et ferdig manus. Husk at Christopher Paolini skrev Eragon da han var 15, så alder er ikke noe å bry seg om. Send inn manuset til vurdering. Nå vet jeg ikke hva slags manus du har, men sjekk på forlagsenes sider hvilken redaktør som leser din type bøker dvs, er det en ungdomsbok, så send den til redaktøren for barne-og ungdomsreadaksjonen. Et kort følgebrev holder lenge. Det kan jo hende at manuset ditt er helt topp og at det første forlaget du sender til vil utgi den (det har skjedd før, så hvorfor ikke?), men jeg vil gjerne si noe om avslag og kritikk. Avslag på manus er en del av det å være forfatter. Det er uhyre viktig å ikke miste motet hvis et forlag sier nei. Send det inn til neste forlag, og fortsett med det. Noen vil sende standard avslag, andre vil gi deg en vurdering av manuset. Kritikk er en del av skrivingen, det er den som gjør at du blir en bedre forfatter. Den er ikke personlig ment fra redaktørens side, tvertimot så gis kritikken med utgangspunkt i at redaktøren synes manuset er så bra at det fortjener en skikkelig vurdering. Skriv om og send inn igjen. Du har jo tydeligvis vilje og disiplin til å skrive et så langt manus, og da regner jeg med at viljen til å få det utgitt også er der. Lykke til - og hold oss oppdatert om hvordan det går!
Aschehoug, Cappelen Damm, Gyldendal, Tiden, og Schibsted er de største, men det finnes også mindre. Ta en titt på nettsidene deres - der har de som regel et sted hvor det står hva nye forfattere skal gjøre for å sende inn. Det går også an å sende dem en mail først for å høre om sjangeren er av interesse. De er alle interesserte i nye ting, uansett sjanger. Du sier ikke noe om hvilken aldersgruppe han henvender seg til? Men skriver han på sin tredje bok, så er det på tide å få profesjonell tilbakemelding. Skriv et følgebrev om hva bøkene handler om, og send inn. Det er også en ide å ta en titt i nærmeste bokhandel, eller i en av nettbokhandlerne for å se om noen av forlagene har lignende bøker, og så sende inn til det forlaget. Men uansett - send det inn! Lykke til!
Deretter forklarte søster Alice reglene for dusjing og tannpuss, for besøk av andre og besøk beboerne imellom, på hvilke tidspunkt diverse medisiner ble utdelt, og mellom hvilke klokkeslett man ikke hadde lov til å bry søster Alice eller noen av hennes kolleger med mindre det var helt akutt, noe det sjelden var, ifølge søster Alice, som tilføyde at det rent generelt ble klaget for mye blant beboerne.
Slik gikk det til at Allan og søster Alice kom på kant med hverandre mindre enn et kvarter etter at de møttes.
Klarte ikke helt å la meg fenge av denne. Den ble for usannsynlig og kjedelig.
En i lesesirkelen fortalte meg at hun likte boken ved tredje forsøk, den natten vannet gikk! Da jeg ikke har samme mulighet for å komme i tilsvarende begivenhet, ser jeg ingen grunn til å prøve denne flere ganger.
Leste første halvdel og hørte siste halvdel som lydbok. Synes første del var best. Mulig dette hadde noe med oppleser å gjøre.
Enig i at det av og til kan være lurt å bryte opp litt, tenke over hva en vil med livet, gjøre noen endringer. Allikevel kan det være litt drastisk å gjøre det på en slik måte. Det å finne seg selv er fint, gjøre som en selv vil (uten at det går utover andre), å ikke bare gjøre som andre eller samfunnet vil eller forventer, joda det er bra, men det ble brukt til for mange sider i boka. Ble derfor noe langtekkelig. Skal allikevel se filmen, for jeg har veldig sansen for Julia Roberts!