Bokelskere.no

I dag er det bokdag i verden. Mange bloggere har giveaways med masse fine bøker. Også jeg! Vestlandets leirgjøk - vinn bok

Det kommer litt an på sjangeren. Hvis jeg leser research så hopper jeg ofte fra bok til bok, men leser jeg en bok som fanger meg, må jeg lese den ferdig før jeg begynner på noe nytt.

Så hyggelig at du har valgt Skjebnesøstre, jeg håper du vil ha glede av fortsettelsen også :D

Herlig, og annerleIes, bok om Erlendur! Ikke en ordinær krimbok, men en privat bok om Erlendur og hans forhistorie, samt at han graver i en gammel forsvinningssak.

Mørk og kanskje litt tung bok, da det er noen gamle hemmeligheter og opplevelser som er tunge å snakke om, men samtidig fint å omsider få frem i dagens lys.

Hørte første halvdel som lydbok, Ivar Nørve leste greit. Andre halvdel leste jeg i går kveld/natt, og likte den bedre på papir. Måtte lese fort (blir så rar lyd på lydboka hvis en skrur opp hastigheten....), da boka var spennende, og jeg måtte bare finne ut av hvordan Erlendur kom seg videre med disse gamle sakene.

Herlige Erlendur, endelig tilbake i serien, håper at løsningen på denne boka gjør at han er litt lettere til sinns i de neste bøkene!

Flott debut! Veldig bra fortalt, annerledes historie enn vanlig krim. Spennende å se dette fra en 12-årings synspunkt og hans måte å få familien til å kanskje fungere igjen etter at onkelen ble drept av en pedofil for mange år siden.

Utrolig gode beskrivelser fra overgriperens side også, vi kommer virkelig under huden på både ham og nevøen til et av de mange drapsofrene.

Tenkte ikke over at det var dårlig oversettelse, som flere andre har kommentert, men jeg måtte nok lese noen setninger om igjen for å få med meg alt.

Vanskelig å legge i fra seg, totalt sett en veldig god bok!

Pullman er religionskritik, absolutt. Såvidt jeg husker, så sier han det selv i intervjuer. Jeg har lest alle tre og synes de er fantastisk gode. "Religioner" tåler sjelden kritikk, det ligger i deres natur at alle som ikke tror som dem, tar feil. Det er jo noe av problemet ...

Glemte helt min personlige favoritter: Doris Lessings bøker om Shikasta. Helt i særklasse.

Ta en titt på Ray Bradbury. Fahrenheit 451 er en klassiker, det samme er The Mars Chronicles, helt sikkert oversatt til norsk. Skriver godt gjør han også.

Apple skryter jo så fælt av at de er innovative, så han følger jo bare slagordet! Er fornøyd med Kindelen min, jeg.

"The Library didn't only contain magical books, the ones which are chained to their shelves and are very dangerous. It also contained perfectly ordinary books, printed on commonplace paper in mundane ink. It would be a mistake to think that they weren't also dangerous, just because reading them didn't make fireworks go off in the sky. Reading them sometimes did the more dangeous trick of making fireworks go off in the privacy of the reader's brain." -- Terry Pratchett, Soul Music

Jeg bokprater i Hjemmet nr. 16 som er i salg fra 16. april. Du kan vinne seks bøker! Bokpratkonkurrans

Herlig. Må ha vært et sjokk for forleggerne, ja. En ting var å skrive en bok på en tid man mente at kvinner ikke hadde noe i den litterære verden å gjøre, men faktisk finne motet til å sende den til en forlegger.

Herlig krim! Dette er første boka jeg leser av Tvedt, og jeg må helt klart lese de andre bøkene han har skrevet!

Jeg hadde ikke fått med meg at advokat Mikael Brenne som så vidt er innom i denne boka, er hovedpersonen i fem tidligere bøker fra Tvedt. Følte allikevel ikke at det var noen tilbakeblikk i denne boka som gjorde at jeg måtte ha lest de fem andre først. Brenne var som nevnt en biperson i denne boka.

Tvedt skriver godt og lett. Jeg hørte første halvdel som lydbok, og leste andre halvdel på to timer en tidlig morgen. Skulle bare lese litt, men klarte ikke å legge den i fra meg!

Jeg liker veldig godt bøker med parallelle historier, som kan eller ikke kan, høre sammen, men som også er spennende hver for seg. Alt fikk sin løsning til slutt, men på overraskende måter. Mange løse tråder underveis, som jeg ikke klarte å plukke opp, gjorde at de kom i mål til slutt. Herlig herlig!

Herlig krimdebut! Likte boka godt. Spennende plott, gode beskrivelser, herlige hovedpersoner, godt driv, passe lengde på boka.

Grove hendelser, uten at de blir for grovt beskrevet, akkurat passe forklart til at bildene dannes i hodet til leseren.

Det at den er norsk, gjør at alt blir litt mer gjenkjennelig og sannsynlig, i motsetning til krimbøker fra England og USA hvor alt er fremmed for meg. Vi har så mange fantastiske forfattere her i landet (og i Skandinavia forøvrig), så vi trenger egentlig ikke krim utenfra!

Flott at Mostue endelig kom med krim for voksne, etter å ha skrevet mange flotte bøker for barn og ungdom. Brenna sin innsikt fra politiet gjorde boka veldig overbevisende, det ble veldig realistisk i leseropplevelsen.

Herlig krim for store barn og ungdom! Tenkte tilbake på tiden da jeg selv leste Hardy-guttene, Frøken Detektiv, Fem-serien, Bobesybarna og alt det andre som var spennende da! Absolutt en serie å få med seg dette ja!

På grunn av venteliste fikk jeg ikke lest den for åtteåringen, men den skal lånes på nytt! Jeg hadde stor glede av boken, selv om den ikke er beregnet på voksne. Liker krimbøkene av Horst, fin formidlingsevne!

Gleder meg til de neste bøkene i serien!

Tusen takk. Sånt blir jeg så glad for å høre. God helg til deg: D

Jeg har faktisk skjult en bok en gang. Det var da jeg leste Gnostiske evangelier i kristendomsstimen og gjemte den inni kristendomsboken - men det ble avslørt. Nytter ikke skjule sånt for en frelsesarmesoldat, tydeligvis.

Har vel aldri brydd meg om det, jeg blir så oppslukt av det jeg leser at jeg sjelden legger merke til omgivelsene. Jeg satt på gangen på Litteraturvitenskap og leste Margit Sandemo og Fantomet, må ha vært min indre rebell som kom til uttrykk.

Lærte det nok i første klasse, men da jeg knakk koden, gikk det ganske fort og jeg leste alt jeg kom over. Helst høyt, noe som ikke alltid ble like godt mottatt. Så heldig du er som har to storesøstre som har lært deg. Min storesøster liker ikke å lese i det hele tatt, men jeg lærte jo andre ting av henne. Som å sykle og slåss. Det var nyttig, det også.

For å la Charlotte si det selv: Averse to personal publicity, we veiled our own names under those of Currer, Ellis and Acton Bell; the ambiguous choice being dictated by a sort of conscientious scruple at assuming Christian names positively masculine, while we did not like to declare ourselves women, because — without at that time suspecting that our mode of writing and thinking was not what is called 'feminine' – we had a vague impression that authoresses are liable to be looked on with prejudice; we had noticed how critics sometimes use for their chastisement the weapon of personality, and for their reward, a flattery, which is not true praise".