Bokelskere.no

I dag ligger de der, både Kim Il-sung og Kim Jong-il, bestefar og far til Nord-Koreas leder Kim Jong-un, balsamert og på utstilling. Bak en grå, vindusløs fasade som forener universell stormannsgalskap og tradisjonell koreansk byggestil.

Kim Jong-un skjønte tidlig hvordan makt fungerer, hvilket språk han må snakke, hvilke virkemidler han må ta i bruk.

Tenk deg at du er en frosk i en liten dam. For den som går forbi, betyr det kanskje ikke så mye å kaste en stor stein, men for frosken kan det bety liv eller død.

Det finnes en avgrunn og en gjennomskuelig selvmotsigelse i det inntrykket Kim Jong-un vil at omverdenen skal ha av ham og landet han styrer. I det ene øyeblikket sender han sine marsjerende soldater og kjøretøy lastet med missiler over Kim Il-sung-plassen. Eller han prøveskyter raketter eller gjennomfører en atomprøvesprengning. Da vil han at landet skal forstås som en fryktløs aggressor. I neste øyeblikk vil han ha oss til å tro at det er Nord-Korea som føler seg liten og truet. Det virker i beste fall tilgjort og konstruert. Men det kan også være at nasjonens selvbilde virkelig er tuftet på et slikt enkelt paradoks, som en tenåring som spenner muskler foran speilet, men innser at han vanskelig kan måle krefter med de største når det kommer til stykket. Under denne motsetningsfylte overflaten ligger lag av historie og traumer nordkoreanerne ikke vil glemme, og som kan være noe av forklaringen på hvorfor Nord-Korea under Kim Jong-un har gått så aktivt inn for å skaffe masseødeleggelsesvåpen. Verden ser kort og godt annerledes ut fra Kim Jong-uns ståsted. Man kan kalle det et vrengebilde om man vil.

Etter det persiske monarkiets oppfatning var det religionens oppgave å støtte opp om kongemakten - ikke omvendt. Den oppfatning at det religiøse establishment skulle kunne ha en identitet som lå utenfor de kongeliges kontroll, for ikke å snakke om politisk innflytelse, hadde lenge vært bannlyst blant sasanidene. Selv om prestene ofte ble benyttet av monarkiet som angrepshunder, fikk de aldri gå uten bånd. Selv det minste hint om at de ville sno seg ut av halsbåndet, gjorde at de bestemt ble dyttet tilbake i buret. Enda så bortskjemt de kunne være, fikk de aldri glemme hvem som holdt pisken.

Har man to ansikter, kan man til enhver anledning velge å presentere det som passer best.

Jean-Claude Juncker er symbolet på en moralsk krise uten sidestykke, på et system som bare durer på uten hensyn til alle dem som protesterer, og som risikerer å rive med seg våre drømmer om et forent Europa.

Svarte penger kan gjøres hvite gjennom serier med kortsiktige lån ("likviditetslån") og mellomregninger. Falske fakturaer for "konsulenttjenester" er et annet grep Cappelen har brukt.
Gjermunds første sprell i internasjonal finans var å bli storinvestor i pornobransjen. Det handlet om det børsnoterte Private Media Group, som kontrolleres av svenske Berth Milton jr.
(...)
Han kjøpte seg inn via meglerhuset Glitnir, men fikk etter hvert personlig kontakt med Berth Milton og besøkte ham flere ganger. Milton inviterte ham med på dypvannsfiske utenfor Mauritius, men stusset litt over den norske investoren; her skulle de ut etter tunfisk og barracuda, og Cappelen lå i kahytten og sov under hele turen.

I utgangspunktet skal det være vanskelig - ideelt sett umulig - å kanalisere narkotikapenger inn i lovlige, børsnoterte selskaper. Men det er også noe som heter "cash is king". En mann som kan blafre med millioner i ekte penger, samler seg fort et knippe interessante venner.

Folk som ikke kjenner Oslo så godt, er tilbøyelige til å overdrive de sosiale forskjellene mellom øst og vest. Ofte har de ikke vært begge steder. Til hovedstad å være er denne byen nokså egalitær. Det kommer hasjsmuglere fra Bærum og advokater fra Groruddalen. Og uansett hvor man vokser opp, er det aldri mer enn 100 meter til nærmeste dårlige kamerat. Akkurat den avstanden er litt lengre utover landsbygda, men der har de motorkjøretøyer til å utligne den.

Det oppsto komplikasjoner. Baderomsoppussing er vel egentlig bare en annen måte å stave "komplikasjoner" på.

Det finnes en blindeskrift for forretningsmenn, akkurat som det finnes et alfabet for døvstumme, for små piker på sykehus, som har mistet kontrollen over konsonantene sine, og for fanger som snakker med hverandre tvers gjennom veggene. Alt er koder. Kodene er speil der verden ikke kjenner seg selv igjen. Det er verden som er blind.

Det er noe merkelig vulgært ved mennesker som gjør svært lite for å skjule de mer eller mindre lyssky affærene sine, og som etterpå setter himmel og jord i bevegelse for å beskytte alle pengene de tjener på det. De skjuler dem, kamuflerer dem, gir dem nytt navn, lar dem ta omveier, gjøre eksotiske mellomlandinger, får dem til å forsvinne for at det skal bli lettere å finne dem igjen siden. De rike har i lange tider visst å unnslippe straff, de har endret lover, de har gitt blaffen i grenser, de har satt stater på plass; de har sine kontakter i trygg forvissning om at de har bestukket ministeren tilstrekkelig, gjort en god nok deal med skattemyndighetene, donert mange nok penger til gode formål eller invitert presidenten ofte nok til lunsj. Og hva så? Hvorfor så mye hemmelighetskremmeri? Bare for sikkerhets skyld. Pengene må løses opp slik at de går i ett med resten av verden.

Kultusen rundt Kim Il-sung er også blitt fremstilt som en avstøpning av kristendommen. Slik kan religionens gjennomslagskraft på Korea-halvøya i tiden før delingen delvis bidra til oppklaringen av hvorfor nordkoreanerne var så mottakelige for kimilsungismen. Før delingen fantes det 3000 kirker i Nord-Korea, og Pyongyang ble av kristne omtalt som Østens Jerusalem. Nå som Kim Il-sung dannet noe som minnet om et militærfort, ble halvøya muret inn bak så å si hermetisk lukkede grenser. Nordkoreanere som prøvde å flykte over den 38.breddegrad eller over til Kina, risikerte å bli skutt. Dermed var det få impulser utenfra som kunne korrigere landets befolkning.

Ettersom Stalin hadde lansert marxist-leninismen og Mao den lille røde, kan Kim Il-sung ha følt at han manglet et tilsvarende ideologisk reisverk. Juche var middelet som skulle knytte alle hans ambisjoner sammen. Få folket til å støtte blindt opp om ham og kursen han hadde staket ut for dem og landet.