Den filmen har jeg sett! Den er fantastisk!
Bøker av Rolf Fredheim
Om svolten i Irland på midten av 1800-talet, da potetavlinga slo feil. Om kva svolten gjer med folk - kombinert med fattigdom og kolonialisme. Og om motstand og vilje til å leve. Eit meisterverk i irsk litteratur.
Ja, ei av dei bøkene som gjorde sterkast inntrykk på meg i ungdommen. I dag har dei elevane i den vidaregåande opplæringa som skal ha eksamen i engelsk i morgon, fått førebuingsmateriale der temaet er "Reading for information, learning and enjoyment". Her står eit sitat av Homer Simpson: "Books are useless! I only ever read one book, To Kill A Mockingbird, and it gave me absolutely no insight on how to kill mockingbirds! Sure it taught me not to judge a man by the color of his skin ... but what good does that to me?"
Eg gav elevane mine det Mark Twain-sitatet som kjellk har som motto: "A person who won't read has no advantage over one who can't." Så får vi sjå om oppgåvene er slik utforma at dei får bruk for det.
Dikt, prosalyrikk og skodespel av Martin Nag, dei fleste med personleg helsing frå forfattaren.
Akkurat nå leser jeg "Samarkand" av Amin Maalouf. Det går litt tregt fordi eksamenlesing har fortrengt skjønnlitteraturen en stund nå, men i morgen ettermiddag er jeg atter tilbake i mitt tidligere lese-modus for da er eksamen over! Boka har jeg for øvrig fått tilsendt av en annen bokelsker. ;-)
Ja.
;-) Det var i grunnen meningen også! Regner med at jeg uansett ikke ødela spenningen for noen. He-he ...
Bøker av Kjell Aukrust. Saman med Wesenlund, Haugan og Heide-Steen jr. lærte han ein generasjon skrivande, unge menneske å uttrykkje seg humoristisk. Fyrst kopierte vi. Så gjekk vi våre eigne vegar.
Alle har en drøm om det gode liv, men mange erfarer at det i perioder er betydelig avstand mellom drømmen og den situasjonen man befinner seg i. Kan hende refleksjon over hvordan man regisserer sitt eget liv kan stimulere til å gjøre nye veivalg før det er for sent. Så lenge man er underveis, er det alltid en mulighet for å endre reisemåten. Eller som filosofen Peter Wessel Zapffe uttrykte det: "Lykken, min venn, handler mer om reisemåten enn om tilstanden på bestemmelsesstedet."Finn derfor glede i å være underveis i retning av et tiltrekkende mål! Bare fantasien setter grenser for hva livet kan bli til.
Alf A. Sæter har vel levd i det stille. Mitt stakkars nye liv gav, så vidt eg kan hugse, ei god leseoppleving.
Bøker av Lars Saabye Christensen. Ein norsklektor hadde eingong besøk av denne forfattaren, og ein elev spurde om ikkje Lars Saabye Christensen var einig i at det var noko tull å analysere romanar. Da sa forfattaren: "Kva skulle du elles gjere med dei?"
Denne gangen tillater jeg meg å linke til min omtale av boka på bloggen min
Skjønnlitteratur av Jon Michelet. Ikkje akkurat min favoritt, men ...
Bøker av Alf A. Sæter
Etter å ha lest din omtale, Gunn Kari, skjønner jeg at jeg har gått glipp av noe vesentlig når jeg kun har fått med meg en forkortet utgave av boka. Uansett - her en min omtale:
Når Torbjørn Færøvik - en av Norges fremste Kina-eksperter - kommer ut med nye bøker om Asia, vekker dette alltid stor oppsikt. Så også da han kom ut med boka "Kina - En reise på Livets elv" i 2003, som han fikk Brageprisen for (innenfor genren reiselitteratur). Papirutgaven av boka fyller mer enn 400 sider, mens denne forkortede lydbokutgaven kun varer i 2 t 15 min. Dermed er det bare en liten del av boka som har kommet med i lydbokutgaven.
I en anmeldelse av papirutgaven i Dagbladet 27.10.2003 kan vi lese følgende:
"Bevæpnet med en snakkende digital ordbok og kinesiske Lin Yatangs praktiske livsvisdom i boka "The Importance of Living" fra 1937, har Færøvik beveget seg fra Shanghai i øst og 632 mil vestover på 99 dager. Målet var Yangtzes kilder, men avstikkere er det blitt underveis. Og digresjoner i massevis. Men det kler Færøviks fortellerform."
Her kan vi lese om ettervirkningene av Maos regime, om diverse utslag av ettbarnspolitikken (hvor det faktisk er mulig å betale for å slippe sanksjoner ved å få flere barn), om kinesernes spillavhengighet og risikoen for å bli både dopet og robbet underveis, om Nobelprisvinneren i litteratur Gao Xingjian og faren for å få servert kjøtt du egentlig ikke ønsker å vite hva er. Og ikke minst om mennesker forfatteren møter underveis, mens han er på sin reise gjennom Kina - ombord på båten Østavinden på elva Yangtze fra Shanghai til elvas kilde i Tibet.
Om boka ikke akkurat er så veldig dyptpløyende at det gjør noe, så syder den av en fortellerglede og en fascinasjon for eksotiske Kina, som gjør at i alle fall jeg får fryktelig lyst til å reise dit. Trond Brænne fungerte perfekt i rollen som oppleser, og jeg storkoste meg med boka! Her blir det terningkast fem.