Bokelskere.no

Boken åpner på sett og vis med begynnelsen på slutten, når vi møter bokas forteller og forfatter, Kiranjit eller Kiran, for første gang er hun i fengsel, arrestert for å ha satt fyr på mannen sin. Så forteller hun sin historie, om seg selv, sin familie og kanskje ikke minst sin kultur, hvordan den har påvirket livet hennes og fortsatt påvirker livet til svært mange kvinner.

Hun forteller om 10 lange, vanskelige, vonde år med en mann som ikke behandlet henne særlig bra, livet i fengslene og frem til rettssakene er over. En knallrød tråd gjennom hele historien er Izzat, dette med familiens ære og hvor viktig den er i hennes kultur. Og det er nesten skremmende å se hvordan det påvirker hennes tankegang. Svigerfamilien bruker det mot henne, at hun må bite ting i seg for familiens skyld, samtidig som hun ikke tør gå fra mannen fordi hun er redd for å sette sin egen i dårlig lys og bli en byrde for dem. Det er trist å lese om en ung, pen, utadvent kvinne sakte men sikkert blir innesluttet, nedbrutt og viljeløs.

Hva skal man egentlig mene om en sånn bok? Det er en fæl historie, en skjebne det er svært vanskelig å sette seg inn i. Men boken er godt skrevet, det vil si, språket er enkelt, det er lett å sette seg inn i flere av situasjonene hun beskriver, selv om dette tidvis både er uvirkelig og vondt. For meg født og oppvokst i lille, trygge, sekulære Norge er det vanskelig å sette seg inn i tankene til en kvinne som gifter seg med en mann mest fordi hun ikke lenger vil være noen byrde for familien sin. Og det til tross for at mannen hun skal gifte seg med er en mann hun har kjent i svært kort tid og allerede før vielsen viser svært voldelige/aggressive sider. Og selv om man jo hører at det fortsatt skjer i forskjellige kulturer, er det helt uvirkelig å skulle bli hos en mann som mishandler en både fysisk og psykisk. Litt trist er det også at boken kom ut så sent som i 1997, det er lov å håpe at ting er litt bedre nå 15 år etter.

Så stas da!! :) Hadde en 3 timers lang kaffe "date" med han i november, kjempeålreit og engasjert kar! Blir bra dette! :D

Løp og kjøp!! :) Du vil ikke angre. :) Han skriver på nummer 2 nå og har planer om nummer 3 også. ;)

You speak wisely! ;D Ja, svenskene kan sitte der å sutte på Hamilton-karamellen sin. Vi har et sukkerkick hinsides denne verden med Herr Storm! ;)

Det skal ganske mye til for at jeg gir opp en bok, det er få bøker jeg faktisk har avbrutt. Kanskje er jeg naiv, men jeg tenker som så at kanskje vil slutten gjøre det verdt det. Kanskje….og på sett og vis er det kanskje slik her og, de siste ca 50 sidene er ikke så verst, men reisen dit er…utfordrende. Selv om slutten gjør det klart at joda på sitt eget absurde vis har Cave muligens et slags budskap, men reisen dit bestående av rus, runk og tilfeldige numre (dog tidvis uklart om det er noe som faktisk skjer eller om det kun er i hodet på bokas hovedperson, beskrivelsene er nå der uansett), var neimen ikke enkel.

Bunny Munroe er ikke en fyr det er lett å like der han raser gjennom livet. Når vi møter han i begynnelsen av boka sitter han på et hotellrom dritings for gud vet hvilken gang, drøyer med å dra hjem til kona han som han hevder han elsker, sørger for å feie over servitrisen før han omsider drar hjem for så aldri føle at han kan det igjen. Han står plutselig alene igjen med omsorgen for sin lille sønn som han ikke aner hva han skal gjøre med. Bunny drar med seg Bunny jr på jobb hvilket vil si på veien, som dør-til-dør selger av skjønnhetsprodukter. Bunny jr tilbringer mange timer i bilen ventende på faren som etter eget utsagn kunne solgt en sykkel til en barrakuda, men fortsatt må bruke laang tid inne hos damene. Han leser i leksikonet sitt som moren ga han fordi hun elsket han i filler, og lagrer kunnskap i de små kunnskapsskuffene han har inni hodet. Han er samtidig overbevist om at han vil bli blind fordi faren ikke skjønner at han må kjøpe øyedråper til de tørre øynene hans, men han er svært glad i faren sin, han er verdens beste. Junior sitt syn på faren og verden er egentlig ganske fint skildret og står i grell kontrast til farens syn på verden og kvinnene (eller mest vaginaene) i den. Man kan ikke hjelpe for å få litt vondt av denne stakkars lille gutten som blir røsket ut av sin vante verden og inn i farens forkvaklede.

Det kan nevnes at jeg med vilje ikke har lest noe særlig omtaler på forhånd, jeg bestemte meg for å lese den ene og alene fordi det er Nick Cave som har skrevet det, jeg liker nemlig deler av musikken hans veldig godt og jeg var nygjerrig på hva denne siden hadde å by på. Nå når nygjerrigheten er stilt, vet jeg neimen ikke sikkert om det var en god ting eller en dårlig ting. Jeg tror fint jeg kunne gått hele livet uten å ha lest den så så veldig bra er det kanskje ikke. Selv om innholdet er så som som så så er boken skrevet på en litt heseblesende måte, det skjer noe nesten hele tiden, man blir slengt fra sted til sted av denne stakkars arme mann, den er ganske lettlest, så om ikke annet har jeg ikke brukt så forferdelig mange timene på den, det får være en trøst.

Jeg var i utgangspunktet VELDIG skeptisk til hele finans og poker-delen ved denne boka. Men det tok seg opp. Det tok seg opp til de grader! Full av cliffhangers som tvinger deg til å fortsette, korte kapitler som aldri skuffer og flere gåter som gjør det omtrent umulig å prøve å løse dem selv. Helt til siste side (og da mener jeg den aller siste) så er spenningen der og den slutter på et så høyt punkt at det kun er å glede seg til oppfølgeren! Min skepsis ble snudd, jeg ble overbevist; dette er en utrolig bra krimbok.

For en nydelig bok. Du føler virkelig du blir kjent med Em og Dex og, på hver sin måte, blir du så glad i dem! Denne handler virkelig om hvor fort tiden faktisk går og om hvordan livet aldri blir helt slik du planlegger - man de menneskene som virkelig betyr noe vil være der - tilslutt. Tårene ble mange gitt, ikke ofte jeg hulker høyt over en bok. Men herregud, denne var nydelig, varm og ekte. En fantastisk reise og du vil ikke helt gi slipp.

Wow, såpass ja! :D Den første boka står i hylla til mannen min, kanskje jeg bør lese den jeg også?? ;)

Og det skal du få lov til å mene også. ;D Jeg syns det er helt ålreit at den er så "enkel" da, for å kalle det det, en guilty pleasure, uten masse hjerneføde. Nam. ;P

Guilty pleasure ja, det har du helt rett i!

Ikke sant?? :D Jeg er også litt..."anti-krim" (må ikke forveksles med anti-krist...hehe...), men denne har jo mye mer enn "bare" krim! Og DET gjør hele forskjellen.

Dette må være den heftigste, mest proffe debuten i 2011!! (eller i samtlige årHUNDRER for den saks skyld.) Den har alt! Aktualitet, spenning, action, historie, drama. Den er utrolig velskrevet, med masse detaljer og et veldig, veldig profft språk. Jeg slukte den! Om norsk filmindustri vil lage en nyskapende, Hollywood-verdig film, ja, da må de lage film av denne!

Veldig bra! Ble raskt knyttet til hovedpersonen, Halvorsen. Et spennende område, som ikke er skrevet så mye om, nordsjøen, borerigger osv. Drivende historie som ikke forvirrer så mye og når klimakset begynner å bygge seg opp så bygger det seg FORT opp! Noe som gjorde at jeg ikke klarte å legge boka fra meg. Suverent!

Nydelig, tvers igjennom nydelig! Velskrevet, sterk, vond, sår og veldig, veldig ekte.

Veldig, veldig bra. Syns den kunne ha inneholdt mye mer av hekseforfølgelsene, men i det hele er dette en veldig spennende krim! Liker at hovedpersonen ikke bare er kvinne, men strever med ting, yrkesmessig og privat, som det kan trekkes paralleller til handlingen. Jeg kunne ikke legge den fra meg og den er virkelig verdt hver eneste krone!

Jeg syns denne serien er herlig jeg. :D Jaaa, kanskje det er litt "husmorporno" (gud, som jeg hater det ordet) men det inneholder strengt tatt mye mer enn bare det! Showalter har jo kombinert det beste av alt! ;)

De første 50 sidene var seige...men herregud som den tok seg opp!! :)

Bedre enn The Da Vinci code og Angels and Demons - kombinert!