Bokelskere.no

Uendelig nat. Søvnen stod med ryggen til i en krog og ville ikke have noget med Edvard Morner at gjøre.

Pannen hans traff meg like over venstre øye. Gaten seilte opp på høykant og jeg lente meg mot den.

Nå feirer vi mødrene igjen, men er det noen som tenker på at mange mødre er noen evinnelige kjeftesmeller, mange oppdrar ungene sine helt vit, og når de kommer litt opp i åra, blir noen av dem så feite at det er et under at de kommer gjennom tollen.

Men kjærlighet? Hvem kan si hva som er et virvar av dunkle behov og ønsker , og hva som er ekte kjærlighet?Fins det? Kan det ikke være slik at hvis man kan si: "Jeg elsker deg", til en annen person og vite at man mener det , da er det kjærlighet uansett motiv?

Fra slutten av trettitallet til begynnelsen av femtitallet var det Gustav Jansson som tjenestegjorde der ute. Han kom opprinnelig fra Domarö,, men han var en smule folkesky, så da han ble tilbudt stillingen som fyrvokter, tok han den som en mulighet til endelig å få være i fred. Så gikk han der i tretten år , uten annet selskap enn fire høner. Krigsårene ble en belastning for ham. Én ting var støyen fra øvelsesskyting og drivminer som ble detonert av marinen, men det verste var at det kom besøk.

Og hvis det nå gikk så galt, om de spinkle båtene som hadde begitt seg ut for å trekke garn ble overrumplet av en stiv kuling, hvilke muligheter hadde da mannskapet til å varsle sin nød? Ingen. På sitt beste kunne Gud høre deres rop, men redningstjenesten hans var lunefull.

Will befant seg i en drepende bakrus av det slaget der det føltes som om en røyskatt hadde våknet opp varm og tilfreds inni hodet hans, før den oppdaget at den var innesperret og fikk panikk og prøvde å skrape og bite seg ut gjennom øynene hans.

Menneskene har ikke høstet som de skulde. De har søkt til kunnskapens tre og ringeaktet godhetens tre, mens de burde flokket sig under det. For godhetens tre er livets tre og bærer tilfredshetens og karskhetens frukter som styrker sinnet og nærer hjertet. I stedet klyver de i kunnskapens tre og propper kunnskapens frukter i sig og kommer allvitende ned med utmagrede hjerter og golde sinn og rifter og sår fra kunnskapens torner ...

Så lyder dagens tekst;
Det er din indre vekst,
som gir dig håb og styrke
og signer arm og yrke.

En høi og lys dag var begynt, alle dens hjul gikk nynnende rundt, lerken ringet oppe under skyen, rødstrupen fløitet fra granspiret, svaler kvidret om kapp med hverandre og kunne ikke noksom prise tilværet, og humler og bier summet avsted med kurvene fulle av blomsterstøv, og samlet i hop til vinterforrådet.

Jeg gikk ikke i min fars fotspor
men jeg så dem
uten de sporene
kunne jeg aldri valgt en annen vei

Mathieu blir mer og mer krum i ryggen. Fysioterapien, metallkorsettet, ingenting hjelper. Han er 15 år, og profilen hans minner om en gammel bonde som har stått hele livet og gravd i jorden. Når man går tur med han, ser han bare føttene sine, han kan ikke en gang se himmelen lenger.
En dag tenkte jeg at jeg kunne sette små speil på skotuppene hans, som bakspeil som kunne gi ham et glimt av himmelen.....
Skjevheten i ryggraden hans har forverret seg, snart kommer den til å forårsake pustevansker. De er nødt til å prøve å operere han.
De opererer ham, ryggen blir helt rak igjen.
Tre dager senere dør han, rank og rett.
Operasjonen som skulle få han til å se himmelen , var til syvende og sist vellykket..